Hopp til innhold

40 år siden Samiid Ædnan ble en «landeplage» – Nå topper den tidenes liste

Noen av sangene er til å gråte av, tolk det som du vil 😉

Vi har satt sammen en topp ti liste over samiske «landeplager». Listen er satt sammen av en fullstendig subjektiv jury på to stykker i Urbiredaksjonen og er basert på en blanding av streams, mediahype og en god dose følelser.

10. Hjerterått

«Hjerterått» er en dramaserie fra 2013 som har alt. Kjente skuespillere fra både nord og sør, kryssning mellom to kulturer, litt mer action enn i virkeligheten og en egen sang.

Sangen kan skryte av over en million avspillinger på Spotify og nesten 300.000 på Youtube.

9. Hjerteknuser

I 2010 var Rolffa med i en konkuranse om å lage den beste coverversjonen av en Kaizers Orchestra låt ingen hadde hørt før. De vant folkestemmene, men juryen valgte en annen sang. Høres litt kjent ut, gjør det ikke.

Vel, vi vet hvem som egentlig vant og kan trøste oss med at Rolffa sin versjon gjør det bedre på Spotify enn vinnerens.

8. Deanu Máija

Tanabreddens Ungdom klarte det store i 1974. I en tid da joik var til dels forbudt i norsk skole hadde de to sanger på norsktoppen, som kun tillot norske tekster. Deanu Máijá var en av dem.

I 2002 sørget Intrigue for at unge samer kanskje forbinder Deanu Máijá mer med dem enn Tanabreddens Ungdom da Heavy Joik solgte til gull. Hvem blir neste til å lage en hit av denne sangen?

7. Golle Máze

«For en joik har større kraft enn krutt», sang Sverre Kjellsberg for 40 år siden. Den kraften fikk seerne virkelig kjenne da Ella Marie Hætta Isaksen joika Golle Máze under Stjernekamp, til dommernes store beundring.

Nå kan det vel sies at hun hadde en bitteliten fordel over de andre deltakerne denne kvelden, men det er bare små detaljer.

6. Oro jaska, beana

«Duruduru dun dun, Oro jaska beana» er kanskje den mest gjenkjennelige introen siden Queen lagde sanger.

The Blacksheeps vinner MGP Junior.

The Blacksheeps vinner MGP Junior.

Tolv år er gått siden The Blacksheeps vant Melodi Grand Prix Junior med sangen om den feite hunden, og jeg er sikker på at de fleste vil kjenne igjen sangen etter «Duruduru dun dun».

5. Daniels Joik

Vi hadde alle sett joik i talentkonkurranser før og vi hadde alle sett dommere gråte, men dette var vel første gangen vi så dommerne gråte til en joik.

Det var heller ikke siste gang noen gråt til denne joiken. Skal vi tro kommentarfeltet på Youtube, har minst halparten av seerne åpnet slusene.

4. Toppløs

Skulle gjerne vært flue på veggen hos Rolffa, da han åpnet e-posten fra Radio Grenland for ti år siden. De ville intervjue ham fordi «Toppløs» var stemt frem som årets sommerlåt for fjerde år på rad.

Selv om sangen var ganske populær i nord også og har over 5 millioner streams på Spotify, går det rykter om at gruppa fortsatt klør seg i hodet på grunn av dette.

3. Drømmeland

Kevin Boine er litt som Se & Hør. Det er få som åpenlyst innrømmer å høre på ham, men alle kan synge til låtene hans. Drømmeland står for 15 av hans nærmere 50 millioner streams på Spotify.

Kevin Boine har satt musikksnobbene i skammekroken og latt folket tale. Det er umulig å ignorere en sang som har så mange streams.

2. Spirit in the Sky

I fjor meldte pop-trioen Keiino seg på Melodi Grand Prix med låta «Spirit in the Sky» og tok Europa med storm. Bare se på reaksjonsvideoene på Youtube.

Med denne sangen sikret Keiino seg retten til å skryte over en 1. plass i MGP, 6. plass i Eurovision, 1. plass på VG-lista, nominasjon til Spellemannsprisen og en ti timers loop på Youtube med joikinga til Fred.

1. Sámiid Ædnan

Selvfølgelig måtte den være med og selvfølgelig er den øverst på listen. Det er tross alt 40 år siden Sverre Kjellsberg og Mattis Hætta vant Melodi Grand Prix med denne låta.

Det gikk ikke så bra i Eurovision det året, men i Norge ble den en kjempe hit. 13 uker på VG-lista, med en 1. plass som topp plassering, er absolutt godkjent.

Som om ikke det var nok, ble joiken adoptert av supporterne til det Engelske fotballaget Accrington Stanley FC i 2008. Joiken runger også høyt på Ullevål når det norske landslaget spiller.

URBI musihkka
Grafikk: NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK