Hopp til innhold

35 000 rein passerer grensa

Største problemet er at vi ikke får lov til å komme til Sverige på vinterbeite med våre dyr, slik vi gjorde tidligere da vi hadde en skriftlig avtale. Den ble ikke fornyet da den gikk ut på dato.

Reinflokk vandrer mot kysten

Omtrent 35000 svenske rein flytter i vårhalvåret til Troms årlig. Enkelte norske reinbeitedistrikt som har vinterbeite i Sverige flytter ikke mere til de svenske beiteområdene, fordi det ikke finnes beitegrunnlag der. Samtidig har svenske myndighetene overdratt myndighet til samebyene å regulere deres områder ovenfor norske rein.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK

Det finnes ikke eksakte tall som forteller hvor mange svenske rein årlig passerer den norsk-svenske riksgrensen hver vår.

Men tall fra fylkesmannen i Troms viser at for noen år siden passerte 35000 dyr grensa.

Ole Johan J. Eira

Leder i Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms, Ole Johan Eira liker ikke at svenske myndigheter ikke vil jobbe fram en ny reinbeitekonvesjon. Slik det er i dag, så blir de norske reineiere taperne. For vi ser ikke hensikten å bruke vinterbeiteområdene på svensk side da det ikke beitegrunnlag der, når svenske rein er der også vinterstid.

Foto: Privat

Ole Johan Eira i Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms er en av dem som ikke synes noe om at svenske dyr beiter i Norge. Det går utover oss siden vi ikke lenger ikke har vinterbeiteområder på svensk side. Han lurer på hvor de da skal ha dyrene om vinteren.

– Det er også et problem at svenske reineiere ikke holder seg innenfor de områdene som de pleier å bruke, sier Eira.

– Lappekodicillen bestemmer

Dette sier han etter at landbruksminister Jon Georg Dale nå vil begrense svenske samers rett til å ha dyr på beite i Norge. Svenske samer mener at Lappekodicillen fra 1751 gir dem beiterett. De forholder seg til kodicillen etter at reinbeitekonvensjonen mellom de to landene opphørte.

Den svenske landbruksministeren Sven-Erik Bucht ser ikke behov for en ny reinbeitekonvensjon, selv om den ble forhandlet fram for flere år siden, men den er altså ikke underskrevet.

Eira mener at så lenge de to landene ikke forvalter reindriften på samme måte, så vil det oppstå konflikter som til slutt går utover de som er i næringen.

– Eneste løsningen på dette problemet er at landene underskriver en reinbeitekonvensjon som forplikter landene til å forvalte reindriften likt, sier Ole Johan Eira.

Det er på det rene at vi ikke kan ha det reintallet som vi ønsker fordi svenskene presser oss ut av beiteområder i vårt eget land.

- Svenske myndigheter må samarbeide om ny konvesjon

Anders Erling Fjällås

Leder i Semisjaur-Njarg, Anders Erling Fjällås liker heller ikke at svenske myndigheter ikke vil samarbeide om en ny grense beitekonvesjon med Norge. -Svenske myndighet gjør ingen ting for å få en ny avtale, og dette går utover reineiere både på norsk og svensk side sier, Fjällås.

Foto: Privat

Leder i Semisjaur-Njarg sameby i Sverige, Anders Erling Fjällås mener at svenske myndigheter må samarbeide med norske myndigheter om en ny reinbeitekonvesjon. Han sier at reindrifta både på svensk- og norsk side er tapende part i at ny konvesjon ikke er på plass. Nå vet de rett og slett ikke hvilke avtaler eller konsesjon de skal forholde seg til.

Fjällås sier at i dag er det samebyene i Sverige som regulerer sine egne områder på svensk side. Norske reineiere kontakter samebyer på svensk side når de skal flytte over med reinen, og da er samebyer som avgrenser hvilke områder de kan flytte til, sier Anders Erling Fjällås.

Flytter ikke mer til Sverige med reinen

Per Thomas Kuhmunen

Saltfjellet reinbeitedistrikt i Nordland har ikke flyttet til vinterbeiteområdene i Sverige siden 2005. Per Thomas Kuhmunen sier at de ikke får flytte til de områdene som de har brukt over generasjoner, men at de har fått tildelt områder som har vært ugunstig for dem.

Foto: Sander Andersen / NRK

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet reinbeitedistrikt sier at de ikke har flyttet med reinen til vinterbeite på svensk side siden 2005, på grunn av at de har fått begrensede områder å flytte til. Saltfjellet reinbeitedistrikt har flyttet til Semisjaur-Njargs beiteområder i generasjoner.

- Vår reinbeitedistrikt har ikke fåt lov å bruke de områdene som de har brukt tidligere, og de nye områdene var ikke gunstig for våres distrikt, sier Kuhmunen. Også Kuhmunen synes det er uheldig både for de norske og svenske reineiere at svenske myndigheter ikke er villig til å få en ny reinbeitekonvesjon på plass.

Ingen rein fra Troms flytter på vinterbeite til Sverige

Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms er den siste distriktet som har flyttet med rein på svensk side av grensa. Og når de ikke flytter på vinterbeite, da er det ingen distrikt mer i Troms som flytter til svensk side av grensen, sier plandirektør hos Fylkesmannen i Troms Per Elvestad.

Elvestad sier at de norske reinbeitedistrikt ikke har noen beiteavtale etter at svenske myndigheter har brutt forhandlinger om ny konvesjon. Og da det er de svenske samebyene som regulerer hvor norske rein kan oppholde seg, ja og de velger gjerne områder som er ugunstig og gjerne langt inne på innlandet på svensk side, sier Elvestad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK