Hopp til innhold
Riksrevisjonen
Foto: Vidar Ruud / NTB

Riksrevisjonen

Oppsummert

Riksrevisjonen har i oppdrag å revidere den statlige forvaltningens regnskaper og oppgaveløsning, og er helt sentral i Stortingets kontroll av regjeringen og departementer. I 2022 ble Karl Eirik Schjøtt-Pedersen riksrevisor. (SNL.no)

  • Riksrevisoren: Fare for sosial dumping i statlige anskaffelser

    Riksrevisoren gir i sin årlige rapport sterk kritikk til to offentlige områder:

    Statlige virksomheter etterlever ikke kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider.

    Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk, og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner.

    Riksrevisoren beskriver fem andre ormråder som kritikkverdig:

    Nav har i begrenset grad gjennomført etterkontroller av de koronarelaterte ytelsene.

    Saksbehandlingstiden for klagesaker på skatteområdet er for lang og sikrer ikke i tilstrekkelig grad rettssikkerheten til de skattepliktige.

    Skatteetaten har ikke i tilstrekkelig grad sikret at utenlandske selskapsaksjonærer trekkes korrekt kildeskatt.

    Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke nedlagte gruver i samsvar med forurensingsloven.

    Det er lite sporbarhet i prioriteringen av prosjekter til Nasjonal transportplan.

    I tillegg får Forsvaret kritikk. I en ny undersøkelse slår Riksrevisjonen fast at Sjøforsvarets fregattvåpen fortsatt er mindre operativt enn forutsatt av Stortinget.

    På den positive siden viser Riksrevisjonens gjennomgang at kvaliteten på statens regnskaper gjennomgående er god.

  • Riksrevisjonen: Forsvarets fregatter har fortsatt betydelige mangler

    Riksrevisjonen slår i en ny undersøkelse fast at Sjøforsvarets fregattvåpen fortsatt er mindre operativt enn forutsatt av Stortinget.

    – I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

    Undersøkelsen av fregattvåpenets operative evne er en oppfølging av en rapport fra 2016/2017.

    Den gang konkluderte Riksrevisjonen blant annet at det var store mangler ved fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler og opplæring av personell og bemanning.

    Den norske fregatten F314 KNM "Thor Heyerdahl" på veg nordover.
    Foto: Frode N. Børfjord / NRK
  • Ber justisministeren om redegjørelse etter ny rapport

    Riksrevisjonens nye rapport som ble lagt frem i dag viser alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.

    – Det er svært bekymringsfullt at politiets oppklaringsprosent har gått ned, selv om det er enighet om at sakene skal prioriteres. Jeg vil be justisministeren redegjøre for situasjonen og følge opp saken. For eksempel kan det være behov for et større kompetanseløft eller behov for å sette inn ekstra ressurser i enkelte politidistrikt, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingsrepresentant for Venstre, til NRK.

    Ingvild Wetrhus Thorsvik i Stortinget
    Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK
  • Riksrevisjonen kommer med alvorlig kritikk av det offentliges innsats mot vold i nære relasjoner

    Riksrevisjonens nye rapport viser alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.

    – Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

    Riksrevisjonen sin undersøkelse viser at offentlig ansatte er usikre i forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten, og at de ikke vet når avvergingsplikten gjelder.

    – Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

    Alle har en lovpålagt plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger som følger av straffeloven. Det omfatter blant annet voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn. Avvergingsplikten inntrer når det virker sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått, opplyser Riksrevisjonen.

    Justis- og beredskapsdepartementet har i flere år jobbet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Utkastet er fortsatt til behandling i departementet. De sier at veilederen skal bli ferdig før sommeren.

    Samtidig har politiets oppklaringsprosent gått ned, selv sakene blir prioritert. Årsaken er ifølge informanter i politiet at sakene er krevende å etterforske, det er ofte manglende bevisgrunnlag, etterforskningskapasiteten er begrenset og det er stor utskifting av medarbeidere på dette området.

    En lang saksbehandlingstid i politiet er ofte en årsak til at domstolene gir strafferabatt. Det kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

    – Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går utover den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

    Både politi og barnevern kan gi personer sperret adresse for å beskytte dem. Barnevernet plikter å informere politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse. Det skjer ikke i alle tilfeller, noe Riksrevisjonen mener Barnevernet må bli bedre til.

    – Alt annet er uakseptabel, sier Schjøtt-Pedersen.

  • Riksrevisjonen kritiserer politiet

    Riksrevisjonen kjem med alvorleg kritikk mot politiet fordi oppklaringsprosenten har gått ned, skriv dei i ei pressemelding. Politireforma har gjeve høgare kompetanse, større einingar og sterkare fagmiljø, som gjer at politiet er betre rusta til å handtere alvorlege hendingar og kriminalitet.

    Men undersøkinga viser at det er manglar ved etterforskinga av dei mest alvorlege straffesakene, som vald og seksuallovbrot.

    – Det er alvorleg at oppklaringsprosenten har gått ned for fleire typar alvorleg kriminalitet og at politiet i mange tilfelle bryt fristane for etterforsking, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no