Kritiserer Brønnøysundregistrenes nye milliardprosjekt: – Flere år forsinket, dyrere og dårlig

I 2009 startet arbeidet med å samle de 17 registrene som hører inn under Brønnøysundregistrene, i en felles nasjonal plattform.

Formålet er å modernisere tjenestene og øke informasjonssikkerheten. BRsys er det største utviklingsprosjektet i Brønnøysundregistrenes historie.

Det skal etter planen være ferdig i 2022 og koste 1,2 milliarder kroner.

Får det glatte lag

Men nå blir det tidligst ferdig i 2026, kanskje ikke før i 2029, ifølge Riksrevisjonen.

Nå kommer Riksrevisjonen med knusende kritikk av Brønnøysundregistrene og Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for å følge opp arbeidet.

Nok et offentlig IT-prosjekt som svikter, er konklusjonen.

– Storsatsingen BRsys leverer mindre enn planlagt, er kraftig forsinket, koster mer enn det skal og har betydelige utfordringer med informasjonssikkerheten, slår Riksrevisjonen fast.

Kritikken stopper ikke der:

– Da våre undersøkelser startet var ingen registre er overført til den nye plattformen og ambisjonene er skalert ned, heter det i rapporten.

• Les hele rapporten her

– Departementet har ikke fulgt med

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp bedre.

– Dette er vi ikke fornøyd med. Departementet og statsråden som skal legge til rette for at Brønnøysundregistrene er i stand til å gjennomføre oppdraget som Stortinget bevilger penger til, sier ekspedisjonssjef Tor Digranes i Riksrevisjonen til NRK.

– Vi sier også at Næringsdepartementet kunne rapportert bedre om dette i nye budsjettframlegg til Stortinget.

Da er det 20 år siden Brønnøysundregistrene startet planleggingen av den nye plattformen.

Slik det ligger an nå, kommer alle registrene til å være på plass først i 2029, ifølge Digrenes.

Hva den endelige prislappen vil bli vil han ikke spekulere i.

– IT-utvikling koster penger. Det er åpenbart at tidsmomentet vil påvirke kostnadene.

Brønnøysundregistrene er plassert i Nordland, og det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å få tak i arbeidstakere med høy IT-kompetanse i distriktene.

– Burde registrene ha ligget på et annet sted i landet for å lykkes bedre, for eksempel i nærheten av Oslo?

– Jeg er heldig som slipper å mene noe om det. Det er en del av politikken at brønnøysundregistrene ligger i Brønnøysund. Da handler det om å legge til rette og sikre at man får tilført tilstrekkelig kompetanse. Det har man delvis løst med at man har ansatt medarbeidere i Oslo.

– Har god dialog

Brønnøysundregistrene er åpne på utfordringene de står overfor.

Kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen i Brønnøysundregistrene sier de er godt i gang med å lukke avvike og har god dialog med Næringsdepartementet om saken.

– Vi har gått grundig gjennom rapporten og har tatt til oss kritikken. Vi er langt på vei enige i det som skrives, sier Aasen.

Departementet: – Et komplekst prosjekt

Næringsdepartementet er langt på vei enig i kritikken de får. Også de mener at det er rom for forbedring.

– Vi ser alvorlig på kritikken fra Riksrevisjonen. Det er helt sentralt at Brønnøysundregistrene har effektive og gode løsninger som understøtter modernisering og digitalisering i samfunnet. Prosjektets kostnadsramme har ikke økt i prosjektperioden.

Det skriver Camilla Pettersen, som er fungerende kommunikasjonssjef for næringsministeren i en e-post til NRK.

– Prosjektet for ny registerplattform er et stort prosjekt for Brønnøysundregistrene. Det er komplekst, og mange av de opprinnelige forutsetningene har endret seg underveis. Prosjektet har hatt en lav fremdrift. Og at markedstilgangen til IT-ressurser har også tidvis vært krevende.

Pettersen sier at Stortinget er orientert om status for prosjektet og at det nå legges opp til å videreføre prosjektet i en nedskalert versjon og tilpasset gjeldende kostnadsramme.