Ny rapport om Alexander Kielland-ulykken: Myndighetene sviktet de overlevende

Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag klokken 11 undersøkelsen sin om hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken.

• Les rapporten på Riksrevisjonens sider her.

I konklusjonen skriver de at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av ulykken. Rapporten slår også fast at myndighetene sviktet de overlevende.

Dette konkluderer rapporten med:

• Det er ikke grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av Alexander L. Kielland-ulykken.
• Myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, men enkelte svakheter kan ha bidratt til å svekke tilliten til granskingen.
• Ansvarsforholdene rundt ulykken ble ikke fullstendig kartlagt.
• Myndighetene har fulgt opp anbefalingene fra granskingen.
• De etterlatte fikk ikke oppfølging, og oppfølgingen av de overlevende var ikke god nok.

– Ikke grunnlag for ny gransking

– Jeg er veldig glad for at de i så klare ordelag kritiserer deler av granskingen og myndighetenes håndtering etter ulykken, sier Odd Kristian Reme, som er styrelederleder i Kielland-nettverket. Han mistet selv broren sin i ulykken.

Likevel er han uenig avgjørelsen om å ikke anbefale en ny gransking.

– Vi kommer til å fortsette å jobbe for en ny gransking, sier Reme til NRK.

Ifølge rapporten har 82 prosent av de overlevende og 64 prosent av de etterlatte liten eller ingen tillit til granskingen. Men Riksrevisjonen vil likevel ikke ha en ny gransking av ulykken.

– Selv om vi har funnet noen svakheter i granskingen, er ikke disse betydelige nok til å trekke granskingskommisjonens hovedkonklusjon om årsaken til ulykken i tvil, skriver de.

Reme mener det finnes mer materiale som bør undersøkes.

– Ingen kunne forventet at en ny gransking kunne avdekket alle forhold. Det er likevel tilgang på materiale som kan gjennomgås og granskes nærmere. Det handler om metallurgiske undersøkelser, dokumentbeslag, dykkerfilmene som nå de siste dagene er offentliggjort, sier han.

Riksrevisjonen understreker at de har forståelse for at det er viktig å få svar på spørsmål etter ulykken.

Verste industriulykke i Norge

Det var om kvelden den 27. mars 1980 boligplattformen Alexander Kielland kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 personer mistet livet i ulykken. 89 personer ble reddet.

Ulykken regnes som den største industrielle tragedien som har rammet Norge.

I løpet av de 41 årene som er gått, har det vært gjort flere forsøk på å slå fast årsaken til ulykken. Det finnes flere alternative forklaringer på ulykken.

I 1981 konkluderte en ulykkeskommisjon med at plattformen kantret på grunn av et utmattingsbrudd i et støttestag til et av beina. Dette skal ha skjedd på grunn av en mangelfull sveis.

• Hør NRK-podkasten «Hele historien» om Alexander Kielland-ulykken

Mener myndighetene sviktet

Riksrevisjonen mener de etterlatte ikke fikk noen form for oppfølging. Og de overlevende fikk en mangelfull oppfølging.

I 1980 var det Sosialdepartementet som hadde det overordnede ansvaret for helsetjenester i Norge.

– Riksrevisjonen mener det er alvorlig at Sosialdepartementet valgte å ikke sørge for oppfølging av de etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Gjennom det medisinske fagmiljøet var departementet godt kjent med at de etterlatte hadde behov for oppfølging, står det i rapporten.

De etterlatte fikk lite informasjon etter ulykken. Noen opplevde til og med å få dødsbudskapet gjennom media.

Store forventninger til nye undersøkelser

En av dem som har vært med å kaste nytt lys over ulykken er journalist i Stavanger Aftenblad, Tommas Torgersen Skretting.

• Les også: Kjemper for ny gransking av Kielland-ulykka – 39 år etter

Skretting har skrevet boken «Alexander Kielland-ulykken – tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon», der han åpner for at menneskelige feil kan ha spilt en rolle. Dette i motsetning til granskingsrapporten, som konkluderte med at feil på konstruksjonen var årsaken.

Skretting har vært svært spent på hva som vil komme fra Riksrevisjonen.

– Jeg håper at det vil komme svar og forklaringer som de direkte involverte kan slå seg til ro med. Da må en kanskje gå litt brutalt til verks, med å plassere ansvar der en mener det hører hjemme, sa han til NRK timer før offentliggjøring av rapporten.

– Tydelige økonomiske motiv

Det er spesielt de overlevende og etterlatte han har i tankene, når han snakker om en tydelig plassering av ansvar.

– Etter hvert som jeg har dykket ned i dette har jeg sett litt for tydelige økonomiske motiv på alle bauger og kanter. Noe som ikke samsvarer helt med den allmenne rettsoppfattelsen som er å komme til bunns i saken, og finne et svar som folk kan leve med etterpå, sier Skretting.