Hopp til innhold
Studenter på lesesal på Universitetet i Oslo
Foto: Jarli & Jordan / UiO

Høyere utdanning

Oppsummert

Et utvalg vil fjerne tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og avvikle muligheten til å forbedre karakterer ved å ta opp fag som privatist. I stedet foreslås en opptaksprøve etter svensk modell og at 20 prosent av plassene settes av til dette.

  • Høgare utdanning ber om 2 milliardar ekstra i 2024

    Statlege universitet og høgskular vil ha ekstra pengar til satsingar i 2024 som ikkje blir dekte av løyvingane dei allereie får Kunnskapsdepartementet.

    Ein gjennomgang frå Khrono viser at satsingane totalt ville kosta meir enn 2 milliardar ekstra om dei skulle bli gjennomført.

    Forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har varsla trongare tider fører til harde prioriteringar dei neste åra.

  • NHH klatrar på europeisk kåring

    Noregs handelshøgskole, NHH, er på 45.-plass på lista til Financial Times over dei 95 beste handelshøgskulane i Europa. Det er opp ti plassar frå i fjor, melder NTB.

    HEC Paris og London Business School er nummer ein og to på lista, medan ESCP Business School i Paris er på tredjeplass.

    Rangeringa legg vekt på kva lønn og karriere kandidatane kan få, men også den internasjonale orienteringa til utdanningane, i tillegg til mangfald og korleis studentane opplever studiet.

  • Utvalg vil ha «svenske» opptaksprøver

    Søkere som ikke kommer inn på høyere utdanning, skal få en ny sjanse gjennom en opptaksprøve, foreslår utvalg – som ser til Sverige. Men studentene liker ikke forslaget.

    Utvalget vil blant annet fjerne alle tilleggspoeng og avvikle muligheten til å forbedre karakterer ved å ta opp fag som privatist.

    I stedet foreslås blant annet en standardisert opptaksprøve, og 20 prosent av plassene settes av til en «opptaksprøvekvote».

  • Folkehøgskulane reagerer på endringar i opptakssystemet

    Opptaksutvalet presenterte i dag sine framlegg for endringar i opptakssystemet til høgare utdanning. Eitt av dei føreslegne punkta er å fjerne poeng for eit år på folkehøgskule. Det reagerer skulane på.

    – Vi fryktar at framlegget kan føre til at fleire byrjar på høgare utdanning før dei er klare for det, seier dagleg leiar Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet i ei pressemelding.

    I dag får elevar ved folkehøgskuler to tilleggspoeng når dei søker høgare utdanning.

    (NTB/NRK)

  • Utvalg vil legge om system for opptak til høyere utdanning

    Opptaksutvalget vil fjerne alle tilleggspoengene, ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående og i stedet innføre en felles standardisert opptaksprøve. Det kommer frem av en pressemelding torsdag.

    Utvalget, som ble satt ned i april 2021, har gått gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning, og leverer sin rapport torsdag.

    Utvalget foreslår å avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng. De vil også fjerne muligheten til å forbedre karakterer etter videregående. Det skal være mulig å ta nye fag, men ikke forbedre karakterer. Det foreslås at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve.

    I tillegg foreslås det å avvikle særskilte karakterkrav til enkelte høyere utdanninger. Det mest omdiskuterte nivåkravet har vært kravet om karakteren fire i enkelte fag for å kunne ta lærerutdanning.

    – I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no