USA har fått si fyrste lov som skal beskytte data i folk sine hjernebølger. Grunnen er den raske medisinske utviklinga, som mogleggjer uthenting av data frå hjernen, ifylgje Reuters.
Det er delstaten Colorado som er fyrst ut. Ein av lovgjevarane bak framlegget seier det må på plass eit rammeverk for å trygge Colorado-innbyggjarane sine personlege data. Inkludert det som finst i hjernebølgene, frå å bli brukt mot deira vilje.
Over 200 mapper med elevinformasjon er på avveie i Asker kommune, skriver Budstikka.
Kartlegginger av elever i kommunen er ved en feil blitt sendt til andre kommuner.
– Det betyr at det kan være sensitive opplysninger om barna på avveie, men omfanget kjenner vi ikke til ennå, sier Susanne Lie, juridisk fagdirektør i Datatilsynet, til avisa.
Tilsynet har blitt varsla om avviket, og vil følge opp.
Ifølge Asker kommune er det ikke snakk om at sensitiv informasjon er på avveie - som informasjon om diagnoser og behov for ekstra oppfølging. Filene som er feilsendt inneholder kartleggingsresultater, altså skoleresultater.
Riksrevisjonen har gjennomført inntrengingstester mot tre forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet, skriver de i en pressemelding.
– Testene ga oss full kontroll over IT-infrastruktur ved to av dem og kontroll over forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje. Det er kritikkverdig at forskningsdata ikke er tilstrekkelig sikret mot angrep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Inntrengingstestene er del av Riksrevisjonens undersøkelse av informasjonssikkerheten hos 10 av i alt 24 universiteter, høyskoler.
– At vi fikk full kontroll over IT-infrastruktur ved to av institusjonene innebar blant annet tilgang til all informasjon i disses nettverk, også sensitiv forskningsinformasjon, heter det i pressemeldingen.
Kontrollen med forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje institusjonen ga også Riksrevisjonen mulighet til å hente ut eller manipulere lagret informasjon, skriver de.
– Våre tester viser at mange forskningsinstitusjoner ikke er godt nok beskyttet mot dataangrep, sier Schjøtt-Pedersen.
Før jul rullet Meta ut muligheten til å betale for å slippe å bli sporet på deres plattformer. Det gjelder blant annet Facebook og Instagram.
Nå har Meta blitt klaget inn til det østerriske datatilsynet av NOYB, en rettighetsorgnisasjon ledet av personvernsaktivisten Max Schrems, for betalingsløsningen.
Bakgrunnen er at NOYB mener endringen er i strid med europeisk personvernlovgivning (GDPR).
Det begrunner de med at Meta fremdeles legger opp til sproring og at selskapet etter europeisk lov ikke har rett til å kreve betaling for at brukere skal slippe å bli sporet.
Klagen som ble sendt torsdag er nummer to i rekken av klager NOYB har sendt til det østerriske datatilsynet i forbindelse med betalingsløsningen Meta lanserte i fjor høst.
– Istedenfor å be om brukernes samtykke til sporing, tar Meta nå betalt for å la brukerne velge de mest personvern-vennlige innstillingene, heter det i pressemeldingen.
– Dette er ulovlig, ettersom GDPR tydelig sier at det å trekke tilbake samtykket sitt (til å bli sporet journ.anm.) må være «like enkelt som» å gi det, står det videre.
I søksmålet viser også NOYB til at den Den europeiske unions domstol (CJEU) i fjor sommer konkluderte med at Metas datainnsamlig er ulovlig.
Det er ikke første gang NOYB klager inn Meta for brudd på europeisk lovgivning. Jurist og leder av orgnisasjonen, østerriske Max Schrems, har til sammen påført teknologigiganten rundt 21,469 milliarder norske kroner i bøter gjennom søksmål.
Flere videregående skoler i Innlandet har hatt kameraovervåking hele døgnet som en del av sikkerhetssystemet.
Nå kan det vise seg at det har vært ulovlig, melder Gudbrandsdølen Dagningen.
I desember bestemte fylkeskommunen at kameraene skulle skrus av.
Det er tillatt å bruke overvåkingskameraer på kveldstid og om natta, men ikke i skoletida.
Ved Lillehammer videregående skole ble kameraene satt opp på grunn av hærverk.
