SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Askvoll

Ved Staveneset er det fleire helleristingar og røyser. (Foto: A. Nybø, NRK)
Ved Staveneset er det fleire helleristingar og røyser. (Foto: A. Nybø, NRK)

Publisert 20.02.2001 10:57. Oppdatert 12.01.2007 13:51.

Fornminne på Stavenes og Atløy

Helleristing ved Staveneset. (Retusjert foto: Arild Nybø, NRK)
frå bronsealderen og yngre jarnalder.

Det er også helleristingar på Atløy.

Holmedalsbåten

Like ved fabrikkveggen på kaia i Holmedal vart det i 1926 grave ut restar av ein stor båt frå tidleg merovingartid, d.v.s. ca. 600- 600 e. Kr.f.

Ingolfr Arnarson

frå Rivedal, første landsnåmsmannen på Island) i 874. Sjå biografien Ingolfr Arnarson.

Skipsfella i Sauesund

Sauesund er kjend frå soga om Olav den heilage: Kongen og mennene hans spente eit tau over sundet for å fange Håkon Jarl.

Futen på Ask

I åra 1684 til 1705 var garden Ask i Askvoll futesete.

Byplanar

Flokenes ved Førdefjorden vart saman med Sauesund på Atløy vurderte som alternativ då Florø vart peika ut og fekk bystatus i 1860. - Les meir om dette under Kommunehistoria i Flora.
Flokenes. Foto: Leif Grane

Prestegarden i Askvoll – kultursete og maktsentrum

I mellomalderen låg ei av hovudkyrkjene i Sogn og Fjordane i Askvoll.

Lensmannsgarden Røyset

Nord for Askvoll sentrum ligg garden Røyset. Røyset vart lensmannsgard frå 1871 då lensmann Reinhard J. Steen kjøpte garden.

Kraftforsyninga i Askvoll

Stongfjorden var eit av dei første bygdesamfunna i fylket som tok i bruk elektrisitet som energikjelde for varme og lys.

Vassverk

Askvoll sentrum fekk felles vassverk i 1954 med elva i Askdalen som kjelde. I Holmedal bygde ein vassverk med uttak frå Bakkeelva omlag på same tid. I 1975 fekk bygdene Holmedal, Helle, Olset og Askvoll felles vassverk med Nyksvatnet som kjelde.
Røyrgata til Askvoll vassverk. Foto Steinar Bauge

Helsestell i Askvoll



Store fuglereservat i Askvoll

På utskjæra i Askvoll kommune ligg nokre av dei mest verneverdige hekkeområda for sjøfugl i Sogn og Fjordane, og Kyllaren og Askvika ved Askvoll er ei av dei største og viktigaste våtmarkene på trekkrutene for vadefuglar i Skandinavia.

Nokre lag og organisasjonar i Askvoll



Ulukker i Askvoll

Oversikt over ulukker under spesielle omstende eller med to eller fleire omkomne.

Utsyn frå Stavenes over Stongfjorden mot Granesundet med Eimind til venstre og Grane til høgre. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Andre historiesider:
· Krigshistoria i Askvoll
· Industri og næring i Askvoll
· Kommunehistoria i Askvoll



MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no