SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kommunehistoria i Askvoll

Askvoll sentrum med Atløy i bakgrunnen. (Biletet er truleg frå 1800-talet - Foto: © Fylkesarkivet)
Askvoll sentrum med Atløy i bakgrunnen. (Biletet er truleg frå 1800-talet - Foto: © Fylkesarkivet)
Den seinare stortingspresidenten, sokneprest Georg Prahl Harbitz vart første ordførar då Askvoll kommune vart skipa i 1837.

Publisert 26.06.2001 12:47. Oppdatert 12.01.2007 12:52.
Første ordføraren i Askvoll var Georg Prahl Harbitz. (©Fylkesarkivet)
I tillegg til det som idag er Askvoll kommune, låg bygdene langs kysten frå og med Hyllestad og Øen sokn (no i Hyllestad) og Nordsula (bygdene lengst nord i noverande Solund kommune) innanfor kommunegrensene i sør.
I nord var Staveneset og Grimelid ved innløpet til Førdefjorden dei nordlegaste grendene i Askvoll kommune.
I Dalsfjorden gjekk grensa mellom Askvoll og dåverande Ytre Holmedal herred (kommune) vest for Vårdal på nordsida, og mellom Hellevik og Fure på sørsida. I 1861 vart Hyllestad eigen kommune, og fekk då med seg Hyllestad og Øen sokn frå
Askvoll. I 1887 vart Solund eigen kommune, og fekk då bygdene i Nordsula frå Askvoll. (Bygdene Vårdal, Holmedal, Rivedal og Fossedal på nordsida av Dalsfjorden høyrde til Ytre Holmedal herad (kommune) som i 1911 skifta namn til Fjaler kommune. Indre Holmedal herred skifta samstundes namn til Gaular).

Kommunevåpenet for Askvoll

Utviding av grensene i 1964

Ved kommunereguleringa i 1964 overtok Askvoll kommune bygdene Osland, Stavestrand og Vågane frå nedlagde Bru kommune, og Flokenes, Skorva, Gjelsvik, Kvammen og Rørvik frå nedlagde Vevring kommune. Bru og Vevring komunar låg ved innlaupet til Førdefjorden (sjå også Kommunehistoria i Naustdal).

Ny regulering i 1990

Ved ei ny kommuneregulering i 1990 vart Dalsfjorden grenseskilje mellom Askvoll og Fjaler, ved at Fjaler tok over "sørsidebygdene" Fure, Grytøyra, Korssund og Folkestad frå Askvoll, og Askvoll overtok Vårdal, Holmedal, Rivedal og Fossedal frå Fjaler.

Dagens grenser

I dag er Dalsfjorden grense mellom Askvoll og Fjaler mot sør, og Førdefjorden grense mellom Flora og Askvoll i nord. I aust grensar Askvoll mot Førde kommune vest for Heilevang, og mot Gaular kommune vest for den flotte Laukelandfossen ved Dalsfjorden.

HAFS-samarbeidet

Askvoll kommune er saman med Fjaler, Solund, Hyllestad og Gulen med i det interkommunale plan- og utviklingssamarbeidet HAFS,som vart skipa i 1992. Dei fire kommunane samarbeider også om ymse kommunale tenester innan t.d. administrasjon, sosialvesen og informasjon. HAFS stod sentralt i skipinga av Lutelandet Utvikling AS, som skal arbeide for utvikling av tyngdre industri, evt. også ilandføring av olje og gass på Lutelandet i Fjaler kommune.

Gamle heradsheimen i Askvoll var i bruk til 1983. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Kommunehus

Det første kommunehuset vart bygt i Askvoll på 1890-talet. Det husa også legebustad.
I 1923 tok kommunen i bruk det nye "Heradsheim". Her var det m.a. kontorlokale for sanitetslaget si helsesøster, tannlegekontor, likninga, Askvoll Sparebank, og kjellaren vart nytta som kinolokale og møte- og festlokale for bygda.

I 1983 vart kommuneadministrasjonen flytta over i den gamle aldersheimen på Røyset like nord for Askvoll sentrum. Denne var bygt i 1937, men vart forboden som aldersheim på 1970-talet på grunn av brannfåren. Den vart etter nokre år ominnreia for å tene som rådhus for kommunen.

I 2005 kjøpte Askvoll kommune eit næringsbygg frå entreprenørane Tangedal og Olset på Bøen for å nytte det som nytt rådhus.

Politisk leiing:
Ordførarar i Askvoll frå 1837



Rådhuset til kommunen i 2002 var tidlegare gamleheim. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Andre historiesider:
· Industriby i Askvoll
· Sauesund vurdert som by
· Historia i Askvoll
· Krigshistoria i Askvoll


MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no