SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Askvoll:


Publisert 20.02.2001 11:08. Oppdatert 05.03.2007 10:24.
Omtalane er ordna etter fødselsår:

Kjende personar i Askvoll fødde før år 1800
Kjende personar i Askvoll fødde år 1800-1900

Kjende personar i Askvoll fødde år 1900-:


Steinar Helle

(f. 1903) frå Holmedal. Industrigrunnleggjar og fabrikkeigar.

Alfred Emil Furre

(1903–1940) fødd i Bergen, busett i Askvoll. Skipstømmermann og krigsseglar. Omkom då D/S ”Samnanger” vart torpedert i Sør-Atlanteren den 21. desember 1940.

Karl Kristian Knutsen

(1904–1940) frå Askvoll. Matros og krigsseglar. Omkom då D/S ” Salonica” vart torpedert på veg frå Pugwash i Nova Scotia til Newcastle den 23. november 1940.

Gerhard Johan Lervaag

(1905–1942) Styrmannn og krigsseglar.

Reinhard Herland

(1906–1941). Fiskar og krigsseglar. Var sjømann under andre verdskrig og drukna i Methil i Skottland 26. mars 1941.

Bernhard Mathias Smelvær

(1906–1942) frå Askvoll. Sjømann. Hadde utdanning som styrmann og radiotelegrafist. Omkom då D/S ”Birk” sleit fortøyningane i ein storm på hamna i Kirkenes, dreiv av og vart sprengd i eit minefelt den 15. februar 1942.

Peder A. Sølvberg

(1906–2000) frå Førde. Kjøpmann. Grunnla handelshuset P.A. Sølvberg i Askvoll, som vart utvikla til det største i kommunen.

Asbjørn Melvær

(1908-1944) frå Bulandet. Fiskar.

John Grov

(1909–1991). Biletkunstnar og fotograf.

Arnfinn Follevåg

(1910-1978) frå Røyset. Lensmann og friidrettsmann.

Sigmund Helle

(1910-1989) frå Holmedal. Industrigrunnleggjar og fabrikkeigar.

Kristian Olsen Lerpoll

(1910–1943) frå Holmedal, busett i Bergen. Maskinreparatør og krigsseglar. Drog til sjøs i 1939 på M/S ”Molda”. Vart skyttar på M/T ”Sandanger” og omkom under berging av ein kamerat då skipet vart torpedert på veg frå New York til Belfast den 12. mai 1943.

Harald Myrvåg

(1914-1944) frå Værlandet. Fiskar.

Thomas Andreas Nilsen

(1914–1945) frå Askvoll. Dampskipsekspeditør og motstandsmann under 2. verdskrig.

Kåre Antonius Seines

(1914–1941) frå Bodin, busett i Askvoll. Motstandsmann og krigsseglar. Hjelpte under 2. verdskrig norske krigsflyktningar over til England før han sjølv måtte røme i august 1941. Vart krigsseglar og omkom då D/S ”Annavore” vart torpedert i Atlanterhavet den 21. desember 1941.

Olai Hillersøy

(1915-2006) frå Bulandet. Fiskar og motstandsmann under 2. verdskrig.

Håkon Vårdal

(1915–1944) frå Vårdal. Styrmann og krigsseglar. Tenestegjorde på ein norsk ubåt og vart teken til fange den 9. april 1940. Greidde seinare å rømme til Shetland og tok hyre på norske handelsskip, frå 1942 på D/S ”Gudvin” som vart hardt bomba på hamna i Napoli den 15. mars 1944. Påkjenningane gjorde at Vårdal døydde den 31. mars 1944.

Otto Johannes Nyberg

(1917–1940) frå Hosanger i Hordaland, busett i Askvoll. Lettmatros og krigsseglar. Segla i alliert fart med M/T ”Fosna” og omkom ved ei ulukke i Auckland den 18. oktober 1940.

Kåre Rødbotten

(1917–1944) fødd i Bergen, busett i Askvoll. Matros. Omkom då hurtigruteskipet ”Irma” ved eit mistak vart senka av allierte MTB-ar då dei gjekk til åtak på ein konvoi på Hustadvika den 13. desember 1944. 61 menneske miste livet.

Jørgen Klausen

(f. 1917) frå Holmedal. Grunnla saman med broren Olav Klausen (sjå nedanfor) Klausen Mek. Verksted AS i 1947. I samband med overgang til aksjeselskap i 1981, gjekk Jørgen Klausen ut av Klausen Mekaniske.

Sigurd Rolland Monsen

(1918–1940). Sjømann og marinegast. Var dekksmann på panserskipet ”Eidsvold” og omkom då dette vart senka i Ofotfjorden ved Narvik under krigsutbrotet den 9. april 1940.
Jørgen og Olav Klausen. Foto utlånt av Kjell Eikemo

Olav Klausen

(1919-2007) frå Holmedal. Grunnla saman med broren Jørgen Klausen Mek. Verksted AS i 1947. Dagleg leiar fram til 1988. Aktiv i lokalpolitikk og idrett. Tildelt Kongens fortenestemedalje i sølv 1987.

Bernt Teodorsen Myrvåg

(1921–1945) frå Værlandet. Fiskar og commandosoldat. Rømde til England i 1941 og vart soldat i commandokompaniet ”De grønne djevler”. Deltok i invasjonen i Belgia og Nederland og storminga av festningsøya Walchern. Fall på Kapelche Veer den 14. januar 1945.

Ove Aalen

(1921–1942) frå Kvammen. Fiskar og medlem av Shetlandsgjengen.

Vemund Melvær

(1922-1944) frå Askvoll. Fiskar og krigsflygar.

Trygve Værøyvik

(1922–1945) frå Værlandet. Marinegast.

Jørgen Stang

(1924-2002) frå Stongfjorden. Forfattar og biletkunstnar.

Jostein Sandøy

f. 1928, frå Sandøy. Fiskar, organisasjonsmann og politikar.

Kåre Ness

f. 1929 i Askvoll. Bankmann og Senterpartipolitikar.

Siv Jørstad

f. 1929 i Oslo, busett på Leikvin i Eid og i Askvoll. Biletkunstnar og gallerist.

Inge Rotevatn

f. 1931 i Volda, busett på Leikvin i Eid og i Askvoll. Biletkunstnar og gallerist.

Trygve Dalsøren

(1935-1944) frå Røyset.

Karl Håvard Sandøy

f. 1935 i Askvoll, busett i Bergen. Industrileiar og gründer.

Andreas Engebø

f. 1937 på Kvellestad i Vevring. Lærar, busett i Holmedal.

Arvid A. Follevåg

f. 1937 i Askvoll. Rådmann og organisasjonsmann.

Anders Sølvberg

(f. 1938) i Askvoll. Siviløkonom og bankmann.

Oddvar Torsheim

f. 1938 på Herland. Vaks opp i Naustdal og er busett i Førde. Biletkunstnar, forfattar og songar.

Svein Helle

(1942-2006), frå Holmedal. Siviløkonom og industrileiar.

Jorunn Ringstad

f. 1943 i Askvoll. Lærar og Senterparti-politikar.

Henning Rivedal

(f. 1944) i Rivedal, busett i Leikanger. Forfattar og journalist.

Odd Søreide

f. 1944 i Holmedal. Professor i medisin, fag- og prosjektdirektør i Helse Vest.

Rolf Losnegård

f. 1946, forfattar og dramatikar, Vårdal. Har m.a. skrive ei rad teaterstykke og sogespel.

Arne Stang

f. 1948. Forretningsmann og industrigründer.

Kjellaug Veivåg Høyvik.

Kjellaug Veivåg Høivik

f. 1949 i Bømlo, busett i Askvoll. Lærar og Senterparti-politikar.

Arild Wåge

f. 1950 i Askvoll, busett i Førde. Sivilarkitekt og professor.

Aud Kari Steinsland

f. 1950 i Askvoll. Lærar og Arbeidarpartipolitikar

Torodd Helle

f. 1952, frå Holmedal. Industrileiar og idrettsmann.

Svein Bakke

f. 1953 i Holmedal, busett i Sogndal. Fotballspelar.

Jan Atle Stang

f. 1961 i Stongfjorden, busett i Florø. Journalist og redaktør.

Gaute Losnegård

f. 1970 i Bergen, busett i Askvoll. Cand. philol. Lærar, historikar og forfattar.

Helene Langeland. Privat foto

Helene Langeland

f. 1972 i Askvoll. Prest og Kristeleg Folkeparti-politikar. Cand. theol. frå Menighetsfakultetet 2004. Har vore fylkesleiar for Kr.f. Ungdom og medlem av sentralstyret. Politisk rådgjevar for statsråd Jon Lilletun i KUD 1998-1999. Sokneprest i Lærdal.

Therese Hugøy

f. 1973 på Flokeneset. Skodespelar.

Gunhild Berge Stang

f. 1974 i Stongfjorden, busett i Svelgen. Arkeolog og kultursjef.

Bjarte Holmelid

f. 1977 i Askvoll, busett i Bergen. Friidrettsutøvar. Som representant for Gular tok han sølv i lengde i NM 2003, og har tidlegare også hatt gode plasseringar i landseliten som representant for Fana IL.



MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no