SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Krigshistoria i Askvoll

Då krigen var over 8. mai 1945 samla folk seg utanfor bedehuset i Holmedal for å høyre Kong Haakon VII tale om frigjeringa i radioen Arvid Bakke hadde henta fram. 
(Foto: © Fylkesarkivet)
Då krigen var over 8. mai 1945 samla folk seg utanfor bedehuset i Holmedal for å høyre Kong Haakon VII tale om frigjeringa i radioen Arvid Bakke hadde henta fram. (Foto: © Fylkesarkivet)

Kapra skip i 1870

Under krigen mellom Tyskland og Frankrike i 1870 vart to franske skip som var kapra av tyskarane, ført inn til Bulandet og Herland.

Publisert 20.02.2001 11:00. Oppdatert 22.05.2007 13:57.
Det eine skipet kasta anker på Herlandsvika, medan det andre grunnstøytte og forliste vest for Halsøyna og ein av mannskapet drukna.


2. VERDSKRIG:

Øyane var fluktruter

Øyane Bulandet og Værlandet var ei av dei viktigaste fluktrutene frå Noreg til Shetland under første del av 2. verdskrig.

BACO-direktøren evakuert

Like etter krigsutbrotet i april 1940 vart den britiske fabrikkdirektøren ved British Aluminium Company i Stongfjorden evakuert tilbake til Storbritannia av ein britisk ubåt.

Massearrestasjonen på øyane

Aksjonen mot Bulandet/Værlandet i 1942 kom etter avsløringa av to motstandsfolk i Telavåg på Sotra, der tyskarane brende ned hus og gardar, og deporterte bygdefolket.

Minnestøtte i Kvammen med inskripsjon: Desse ofra livet i Marinen for frigjeringa av landet: Ove Alen f. 20.7.1921 omkom 11.12.1942, Sigurd Rørvik f. 26.3.1919 omkom 26.11.1944, Ivar Underlid f. 30.6.1917 omkom ved luftåtaka 8.11.1944.

”Brenning”-mysteriet og Brensdals-brørne

- mysteriet med to levande og to døde i 1943.

Linge-karane Fasting Aall og Marthinson

Linge-karane Christian Fredrik Fasting Aall og Erling Marthinson vart april 1942 sett i land på Melvær saman med ei last våpen som skulle til Bergens-avsnittet. Dei reiste vidare til Osterøy, men vart oppdaga, og begge vart avretta i oktober 1943. Aaal ligg gravlagt i Vik i Sogn.

Vestige I, II og III

var kodeorda for tre sabotasjeaksjonar som Kompani Linge gjennomførte mot tyske skip hausten 1943. To av desse vart gjennomførte i Sogn og Fjordane, den eine i Svelgen (sjå: Krigshistoria i Bremanger) og den andre i Askvoll (Vestige II). I oktober 1943 vart ei gruppe soldatar utstyrte med kajakkar sette i land ved Granesundet. Dei skulle feste sprengladningar på tyske skip på Askvika og senke dei. Dårleg ver hindra aksjonen, og soldatane rodde heilt til Ålesund for å sleppe unna.

Oddny og Anton Hollevik vart arresterte og torturerte for bruk av radiotelegrafi i mars 1945. Til høgre: Georg Esswein og Gestapo-sjef Helmut Klötzer.

Telegrafistar og tortur på Staveneset

Dei første agentane kom til Staveneset i november 1941. Gestapo slo til i 1945.

Skotne ned ved Staveneset

På Staveneset er det eit minnesmerke over to norske flygarar som vart skotne ned.

Agentar og rassia på Atløy

- merkelege observasjonar på Atløy.

Mange skip senka kring Askvoll

Innløpet til Stongfjorden var ei sentral konvoihamn. Fleire tyske skip vart senka her og på dei opne havstykka Vilnesfjorden og Stavfjorden. M.a. vart vraket av ”Lynx” grunnstøtt på Staveneset.

Askvoll sterkt befesta

Dei tyske kystfestningane på Eimind og på Flokeneset var nokre av dei sterkaste på Vestlands-kysten.

Radar på Sandøy

Ytst mot havet på Atløy låg ein flymeldepost, og seinare i krigen bygde tyskarane radar på Sandøy ved Værlandet.

Rakettar på Røyset?

I Biskopshavn på Røyset like nord for Askvoll hadde tyskarane eit svært hemmeleg anlegg.

Tyskarfestninga på Flokenes

Tyskarane bygde den store festninga på Flokenes frå hausten 1941. Tyskarane bygde den store festninga på Flokenes frå hausten 1941.

Kystfortet på Eimind

I 1942 installerte tyskarane eit par kanoner i eit batteri i Stongfjorden, men satsa seinare på eit fort lengre ute, på Eimind.

9-åring drepen av mine

Hausten 1944 vart den ni år gamle Trygve Dalsøren drepen av ei mine i eit minefelt på Røyset like nord for Askvoll. Han leika saman med eit par kameratar då ulukka hende.
Heimefronten i Stongfjorden i mai 1945. Foto utlånt av Solfrid Yndestad

Falne og omkomne frå Askvoll



Folk frå Askvoll i tysk fangenskap



17. mai-toget i Askvoll 1945. Foto: Abraham Strømmen


Sjå også bilete:
· Minnestein ved Askvoll kyrkje over falne i 2. verdskrig

Meir historie:
· Historia i Askvoll
· Kommunehistoria i Askvoll


MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ
LENKER
Minnestein ved Askvoll kyrkje over falne i 2. verdskrig Minnestein ved Askvoll kyrkje over falne i 2. verdskrig. Klikk på bilete for å sjå detaljar. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no