SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Askvoll:

Skipsfella i Sauesund

Her i Sauesundet på Atløy skal kapringa ha skjedd. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Her i Sauesundet på Atløy skal kapringa ha skjedd. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Sauesund er kjend frå Snorres kongesoger - soga om Olav den heilage - Olav Haraldsson. Kongen spente eit tau over sundet for å fange Håkon jarl.

Publisert 29.06.2001 10:24. Oppdatert 18.01.2007 08:18.

På hærferd i England

Kong Olav Haraldsson (995–1030) hadde ein sumar vore på hærferd i England og røva til seg mykje hærfengd. Etter toktet la dei seg til i ei hamn i Northumberland som i Snorre verta kalla Furuvald. Om hausten let han langskipa (hurtigseglande krigsskip) liggje att, og med to knarrar (handelsskip) og 260 mann ombord segla han over Nordsjøen mot Noreg. Skipa berga seg så vidt frå ein overhendig storm før dei landa i Selje, og derifrå segla dei sør til Ulvesundet ved Måløy.

Sjanse til å ta Håkon jarl

Der fekk dei høyre at Håkon Eiriksson jarl (998-1029), den siste mannlege ættlingen frå Lade-ætta, truleg var på veg nordover frå Sogn med berre eitt skip. No såg kong Olav Haraldsson sjansen til å få has på fienden sin, Håkon jarl: Han styrte dei to knarrane inn til Saudungssund (Sauesund) på Atløy. Her la han dei to skipa på kvar side av sundet og spente eit tjukt tau imellom dei. Like etter rodde jarlen Håkon Eiriksson inn i sundet med langskipet sitt fullt av mannskap. Og då dei trudde at det var to fredeleg handelsskip som låg i sundet, rodde dei fram mellom dei to knarrane. No tok kong Olav og mennene hans og drog opp tauet midt under kjølen på langskipet og vinda det opp med det kraftige vindespelet. Straks tauet fata i langskipet, gjekk det i veret med akterenden og stupte fram med stamnen slik at sjøen fossa inn i skipet og kvelvde det.

Snorre fortel:


”Kong Olav tok Håkon jarl og alle mennene hans som dei kunne nå i, opp frå sundet, men sume drap dei, og andre drukna.
Dette nemner Ottar:

Svarte ramnars mettar,
rikdom har du nok av;
Håkons velbudde skute
og folket sjølv du fanga.

Ung du dine ættland
ønskte att å vinne;
ei det hindre hunne
jarlen, djerve krigsmann.

Dei leidde Håkon jarl opp på kongsskipet. Han var den venaste mannen som nokon hadde sett. Han hadde stort hår, og så fagert som silke, og det var bunde med eit gullband om hovudet. Han sette seg ned i førerommet, og kong Olav sa til han:

- Det er ikkje løgn, det som dei seier om deg og frendane dine, at de er vakre karar; men no er det ute med lukka dykkar.

Då sa Håkon:

- Der er ikkje noka ulukke, dette som har hendt oss: Det har lenge vore så at det har vore ymist med sigeren, og såleis har det gått med dine og mine frendar óg, at snart har den eine og snart den andre hatt overtaket. Eg er mest berre barnet; og no har vi ikkje lett for å verje oss heller, for vi visste ikkje at det var ufred ventande. Det kan vere at det går med oss ein annan gong enno.

Då svara kong Olav:

- Tykkjer du ikkje det ser ut til, jarl, at det no har laga seg så at du heretter dags korkje får siger eller usiger?

Jarlen seier:

- Dette lyt du rå for denne gongen, konge.

Då seier kong Olav:

- Kva vil du by meg, jarl, om eg let deg fara denne gongen heil og uskadd, kvar du vil av?

Jarlen spurde kva han ville krevje. Kongen svara:

- Ikkje noko anna enn at du fer ut or landet, og såleis gjev opp herredømet ditt, og gjer eiden din på at du aldri heretter skal halde slag med meg.

Håkon jarl fekk grid

Jarlen svara at så skulle han gjere. Og no gjorde Håkon jarl eiden på det til kong Olav at han aldri skulle slåst med han heretter og ikkje verje Noreg med ufred mot kong Olav og ikkje ta på han. Då gav kong Olav og alle hærmennene hans grid (fred/vern), og jarlen fekk att skipet sitt som han hadde hatt med seg dit, og sidan rodde dei kvar sin veg.

Sjå òg: Då Harald Hårfagre la under seg Firdafylke

MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no