– Det er ikke trygt for unge kvinner å gå inn i førstegangstjenesten. Det er noen som har gode erfaringer, men det er absolutt ingen selvfølge at man blir ivaretatt. Jeg følte meg ikke trygg, og er ikke alene om det, sier Silje Falmår til NRK i dag.

Bakgrunnen er hennes egne og andres erfaringer fra førstegangstjenesten i Hæren og Stridstrenbataljonen i 2021 og 2022.

I løpet av ett år fikk ledelsen i bataljonen melding om en lang rekke tilfeller av trakassering og overgrep i denne militæravdelingen. NRK har sett et varsel om seksuell trakassering som Silje Falmår sendte på vegne av elleve kvinnelige soldater i bataljonen. Varselet inneholdt opplysninger om tre innmeldte voldtekter.

Falmår er nå 22 år. Hun velger å stå frem med sin historie i håp om at ingen andre skal måtte oppleve noe lignende.

Selv forteller hun at hun opplevde mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og overgrep.

– Det startet i det små, med ufine kommentarer fra medsoldater, forteller Falmår.

Hun sa fra til sine sjefer i Hæren en rekke ganger, både om kommentarer og verre hendelser, men mener at Forsvaret ikke tok tak i det som skjedde.

Til NRK kan hun fortelle at trakasseringen gjentok seg, igjen og igjen, fra mannlige medsoldater.

– Det var etterspørsel om bilder av kropp, for eksempel. Spørsmål om de kunne være med meg i dusjen. Om jeg kunne komme og suge dem eller ligge med dem i helga, om de kunne ta på meg eller se på at jeg skifta klær på rommet.

De konkrete utsagnene som er vist i denne artikkelen, er eksempler på den verbale seksuelle trakasseringen Silje Falmår meldte inn til sine ledere i Forsvaret.

Utsagnene ble også meldt til militærpolitiet, som etterforsket en rekke forhold knyttet til mobbing og trakassering.

Etter hvert opplevde Silje Falmår at den seksuelle trakasseringen utviklet seg til å bli fysisk.

– Det var jo flere hendelser der jeg ble berørt, klappa på rumpa. Det var en medsoldat som tok hånda gjennom genseren min og på puppene mine, og jeg opplevde også berøring av kjønnsorgan, forteller hun.

Hun sier at det gikk så langt at hun opplevde å bli voldtatt av en mannlig medsoldat.

Soldaten som knyttes til den innmeldte voldtekten sier til NRK at han ikke kjenner seg igjen i påstandene om voldtekt og seksuell trakassering.

Silje Falmår meldte fra til lederne sine i Forsvaret, både på vegne av seg selv og på vegne av andre, om uholdbare forhold knyttet til mobbing og seksuell trakassering.

– Det var en ukultur. Dårlige holdninger, rett og slett, sier Falmår til NRK i dag.

Flere forteller

Silje Falmår hadde førstegangstjenesten sin i en avdeling av Hæren kalt Stridstrenbataljonen. Bataljonen støtter Forsvaret med transport-, forsynings- og vedlikeholdsressurser. Avdelingen holder til på Bardufoss i Troms.

NRK har møtt flere menige som var i avdelingen i 2021, samtidig som Silje Falmår. De merket at ting ikke var som de skulle.

– Jeg så veldig ofte at Silje ble isolert. Jeg syntes veldig synd på henne. Jeg så at hun ikke hadde det bra, sier en av de unge kvinnene vi har snakket med.

Kvinnen var tillitsvalgt. Hun opplevde lignende episoder selv, og fikk høre det fra medsoldater. Både hun, Silje og andre kvinnelige soldater forteller om verbal og fysisk seksuell trakassering blant soldatene på Bardufoss.

Den tillitsvalgte unge kvinnelige soldaten er tydelig på at lederne i Hæren på Bardufoss ble gjort kjent med de problematiske forholdene blant en del soldater.

– De ble gjort kjent med verbal seksuell trakassering. De ble kjent med at det var faktiske voldtekter. Det ble fra min side, og fra flere andres side, forklart ganske nøye. Så de visste hva som foregikk. Det var jo ikke noe de ikke visste, sier hun til NRK.

Hun sier at det var en ukultur i avdelingen.

– Det ble rett og slett bygd opp en kultur og et miljø som gjorde at det var greit å si utfordrende ting, seksuelt, forteller hun.

Kvinnen mener systemet og andres holdning til dem som går over grenser, regler og lover, er problematisk.

– Gjerningsmennene føler at de kan gjøre hva de vil, sier hun til NRK.

Alle de mannlige soldatene som knyttes til utsagn og eksempler på seksuell trakassering i denne artikkelen er kontaktet av NRK. Bare den ene soldaten som knyttes til voldtekten Silje meldte fra om, ønsker å kommentere.

En av de andre unge kvinnene NRK har snakker med er enig med Silje Falmår om at Forsvaret og førstegangstjenesten ikke er et trygt sted for unge kvinner.

– Man kan ikke si det er en trygg plass når det som har skjedd har skjedd. At det har skjedd med flere, og at det mest sannsynlig kommer til å skje med flere. Da er det ikke en trygg plass, sier hun til NRK.

Forsvaret: Enkelthendelser

Forsvaret er forelagt opplysningene og påstandene i denne saken. Verken forsvarssjef Eirik Kristoffersen eller hærsjef Lars Lervik vil svare på spørsmål om denne konkrete saken.

Bataljonssjef Nina-Sofie Berg i Stridstrenbataljonen stiller til intervju om forholdene i avdelingen. Hun vil ikke si at det var en ukultur i bataljonen.

– Jeg mener at premisset om å si at det er en ukultur basert på enkeltstående hendelser blir feil. Vi jobber aktivt for å skape trivsel og en trygg hverdag. Det er noe vi tar på største alvor og som også tas på største alvor fra toppledelsen i Forsvaret og ned til laveste nivå i min avdeling, svarer Berg til NRK.

– Jeg vil på ingen måte si at Forsvaret ikke er et trygt sted. Tvert imot er det en kjempeflott arbeidsplass med veldig mange flotte folk, som virkelig ønsker å gjøre en god jobb, sier Berg.

– Hvordan vil du beskrive den kulturen som disse jentene opplevde i 2021?

– I 2021 hadde vi en del enkelthendelser som var knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Mye av det var relatert til verbal ordbruk. Vi hadde også et par hendelser som var svært alvorlige som ble anmeldt til politiet, sier Berg og sier at det var forhold de fulgte opp.

Bataljonssjefen trekker fram at de satte inn tiltak, gjennomførte opplæring og hadde et systematisk arbeid innen temaet mobbing og seksuell trakassering.

Hun vedgår at de allerede på våren 2021 fikk indikasjoner i en trivselsundersøkelse.

– Gjennom den undersøkelsen fikk vi avdekket noen forhold som var en kilde til bekymring på det tidspunktet, men ikke noe som i stor grad var kritikkverdig eller overveldende på noen måte. Men det ga meg en indikator på at det var noe som var veldig bra, og noe som var verdt å ta tak i, sier Berg.

I undersøkelsen svarte blant annet 22 prosent av de kvinnelige vernepliktige i bataljonen at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering eller annen uønsket adferd fra andre vernepliktige. Et tall som er på omtrent samme nivå som ble avdekket for Forsvaret i sin helhet i den mer omfattende MOST-undersøkelsen i 2019.

Bataljonssjef Berg er opptatt av at forholdene i hennes avdeling som ikke var slik de burde, er enkelthendelser knyttet til enkeltpersoner som ikke følger Forsvarets verdier.

– Det er ikke en kultur som på noen som helst måte gjenspeiler majoriteten av personellet i avdelingen. Tvert imot så opplever jeg både at de vernepliktige i avdelingen min, majoriteten av dem, og de ansatte er svært opptatt av å bygge opp under et godt samhold og et godt miljø hvor alle skal trives og føle seg ivaretatt, sier hun.

Det Silje Falmår opplevde i førstegangstjenesten i 2021 og 2022 preger henne fortsatt. Hun hadde egentlig sett for seg et positivt møte med Forsvaret.

For Falmår hadde spent sett fram til å gå inn i et pliktår i Hæren.

– Jeg gledet meg til å møte på nye utfordringer, lære masse, møte nye folk og ha det bra, sier hun i dag.

Etter gjennomført rekruttperiode søkte hun seg til tjeneste som vognfører på lastebil.

Falmår fikk plassering der hun ønsket det, og ble godkjent som lastebilsjåfør for Stridstrenbataljonen.

Jobben besto blant annet i å kjøre lastebil med materiell og utstyr for Hæren, vedlikehold av kjøretøyer og utstyr.

Silje Falmår forteller at hun trivdes med det faglige og følte mestring knyttet til kjøreoppdrag med lastebilene.

Men også inne i lastebilen sier hun at det var vanskelig. Falmår fikk en mannlig soldat som makker, og ifølge henne mobbet og plaget han henne jevnlig. Noe hun føler ødela mange av oppdragene:

– Jeg fikk daglige kommentarer på at jeg ikke var god nok som soldat og at jeg ikke burde være soldat siden jeg er jente. Eller at jeg ikke burde bære våpen siden jeg var jente. Og at jeg ikke var en god vognfører, altså sjåfør, fordi jeg var jente.

NRK har vært i kontakt med den mannlige medsoldaten som var makker for Silje Falmår. Han ønsker ikke å kommentere opplysningene og uttalelsene i denne saken.

Helgene

Etter hvert valgte Silje Falmår å si fra til sine nærmeste ledere om det hun opplevde som mobbing og trakassering.

Allerede i juni 2021 varslet hun befalet.

Både nærmeste befal og kompanisjef ble i løpet av denne sommeren kjent med forholdene.

NRK har vært i kontakt med kompanisjefen. Vedkommende ønsker ikke å kommentere, og henviser til bataljonssjefen som gir intervju om saken.

Etter at den nærmeste ledelsen ble kjent med varslene ble blant annet makkeren i lastebilen byttet ut for en periode.

Troppen ble også innkalt til et møte hvor trakasseringen ble tatt opp.

– Men det skjedde jo ingenting etter det møtet. Det var som om de krysset av at det var tatt tak i, sier Silje Falmår til NRK i dag.

Etter hvert opplevde Falmår at hun igjen enkelte ganger ble satt sammen med makkeren på kjøreoppdrag.

Hun forteller at hun følte hun ble utestengt av de andre i troppen etter møtet.

Samtidig forteller Falmår at trakasseringen ikke tok slutt – blant annet på kasernen der de bodde.

Hun forteller at det ble ekstra ille når de mannlige medsoldatene hadde drukket alkohol.

Medsoldaten Espen forteller i dag til NRK at han så hvordan Silje ble dårlig behandlet.

– Det var vanskelig for henne. De ville ha «guttastemning», forteller han.

– Befalet, aksepterte de det?

– De gjorde ikke noe. Det virket som befalet godtok det. Det synes jeg var dårlig, sier han.

På grunn av slike opplevelser ble Silje Falmår ofte ikke med på sosiale aktiviteter og sammenkomster.

Medsoldaten Espen husker at hun ofte kunne holde seg litt for seg selv. Mens andre soldater gikk ut på de lokale utestedene i nærheten av leiren husker han at hun i stedet gikk seg en tur.

En helg lot Silje seg overtale til å være med sosialt, på en hyttetur.

– Da blir jeg voldtatt av en medsoldat.

Hun fortalte ingen om det som skjedde på hytteturen på flere måneder. For Falmår hadde forsøkt å si fra om mobbing og trakassering gjentatte ganger – uten at hun følte at det ble tatt på alvor.

Skriftlige varsler

Etter hvert begynte Falmår å skrive ned det hun opplevde av mobbing og seksuell trakassering.

Hun snakket med andre kvinnelige vernepliktige i bataljonen. Også fra dem fikk hun flere eksempler på trakassering og overgrep.

Selv var hun på høsten 2021 den eneste kvinnelige soldaten i sitt kompani – og hun bodde alene på rom med bare gutter på kasernen hvor hun stadig opplevde trakassering.

I løpet av 2021 var det inne rundt 300 vernepliktige i Stridstrenbataljonen. Av dem var 70 kvinner.

Mot slutten av året sendes det inn et varsel om mobbing, trakassering og seksuelle overgrep med hendelser og opplevelser fra elleve av de kvinnelige vernepliktige.

Varselet inneholder konkrete eksempler på seksuell trakassering og hendelser.

Blant forholdene som meldes inn er også de tre voldtektene i avdelingen. En av dem er voldtekten Silje Falmår lenge ikke fortalte noen om.

NRK har snakket med de tre unge kvinnelige soldatene som meldte fra om voldtekt i avdelingen i 2021.

Voldtekten Falmår opplevde ble meldt til Forsvaret, men ble aldri anmeldt til sivilt politi. To andre voldtekter ble anmeldt til sivilt politi. De ble etter etterforskning henlagt fordi politiet ikke klarte å finne gode nok beviser til å kunne føre en sak for domstolene.

Brøt regler – fikk telefon fra Forsvaret

Varselet som Falmår leverte inn på vegne av flere førte blant annet til at det ble startet en etterforskning fra militærpolitiet.

Selv opplevde hun at de nærmeste lederne og militærpolitiet på det tidspunktet tok alle opplysningene på alvor.

– Jeg opplevde at det ble tatt imot som om det var veldig alvorlig. Det ble sagt det skulle tas tak i det, sier hun i dag.

Hun og flere andre kvinner ble innkalt til avhør med militærpolitiet, der de fikk forklare seg om hva de hadde opplevd.

– Det bestrides ikke at hun har varslet om ulike forhold som enten hun selv eller andre har opplevd i bataljonen, sier bataljonssjef Nina-Sofie Berg i Stridstrenbataljonen til NRK.

Mannlige medsoldater som var knyttet til hendelser og påstander om seksuell trakassering ble også avhørt.

Til NRK opplyser Forsvaret at det var ni vernepliktige mannlige soldater som ble etterforsket for mobbing og seksuell trakassering.

Etterforskningen pågikk helt opp mot julen i 2021. Flere av de mistenkte ble holdt igjen på Bardufoss noen dager lenger enn planlagt på grunn av undersøkelsene.

Men så ble de sendt hjem. De fleste var da ferdige med sin førstegangstjeneste og dimitterte.

Da etterforskningsresultatet ble klart, var konklusjonen at fire av de mannlige soldatene hadde stått bak handlinger som kunne vært straffet militært – handlingene var refsbare, viser opplysninger NRK har fått fra Forsvaret.

To forhold med informasjon om mulige voldtekter var så alvorlige at de ble overført til sivilt politi for etterforskning.

Men blant soldatene militærpolitiet mente hadde brutt regler som er refsbare militært, fikk bare én av fire refs fra Forsvaret.

– Fordi personellet ble dimittert hadde vi ikke anledning til å refse. Vi endte opp med å gi dem en tilbakemelding over telefon. Der fortalte vi dem hva som hadde skjedd med saken dersom de fortsatt hadde vært i tjeneste, forklarer bataljonssjef Nina-Sofie Berg.

Bataljonssjef Berg forklarer at hun som sjef ønsket å refse de involverte. Hun var også i dialog med krigsadvokaten for å vurdere hva som formelt var mulig. Men ifølge bataljonssjefen var det formelt og juridisk ikke mulig når de allerede var dimittert.

– Hvorfor klarte dere ikke å etterforske og konkludere før de skulle dimitteres?

– Fordi det var såpass tett opp mot jul. Vi hadde ikke kapasitet og personell tilgjengelig for å gjøre den jobben på det tidspunktet, svarer Berg.

Bataljonssjefen mener sakene er håndtert slik de skulle av Hæren og Forsvaret.

– Alle muntlige og skriftlige varsler jeg har blitt informert om, har blitt håndtert i henhold til de rutinene vi har for håndtering for varsler og varslingssaker i Forsvaret, sier Berg til NRK.

En formell refs havner på det militære rullebladet til soldater og ansatte i Forsvaret som får en slik reaksjon. Soldatene som var dimittert fra førstegangstjenesten fikk ingen slik formell reaksjon, og dermed følger heller ikke sakene dem, vedgår bataljonssjefen.

– Når det gjelder alle forhold som blir refset i Forsvaret, havner de på det såkalte militære rullebladet til den enkelte. Når det gjelder forhold som ikke blir konkret refset, så har vi ikke per i dag et felles system i Forsvaret som ivaretar den type informasjon. Det innebærer at min avdeling sitter på denne type informasjon. Men jeg kan ikke søke det opp i det felles systemet. Slik er situasjonen i dag, sier Berg.

Hun forklarer at om en av de involverte søker seg inn igjen i Forsvaret, eller til oppdrag i internasjonale operasjoner, vil ikke disse sakene være synlige for en annen sjef i en annen avdeling som skal vurdere dem for ny tjeneste.

– Vi burde hatt et system som synliggjør dette, sånn at man kan fange det opp. Da har man muligheten til å stille spørsmål til personell vi ønsker å ha i videre tjeneste, sier hun.

Fire ekstra måneder

Voldtekten Silje Falmår melder fra om, skulle håndteres av militærpolitiet og lederne i Hæren på Bardufoss.

NRK har tilgang til dokumentasjon og opplysninger som viser at militærpolitiet vurderte at saken burde overføres til sivilt politi.

Falmår ble anbefalt å anmelde voldtekten til sivilt politi. Hun ble lovet av både militærpolitiet og lokale ledere at de skulle bistå henne med dette i januar 2022.

Omtrent samtidig sier Silje Falmår at hun ble fortalt av sin nærmeste ledelse at hvis hun ønsket å forlenge førstegangstjenesten skulle alt bli bra. Hun skulle få muligheten til å oppleve Forsvaret slik det skulle være, etter at alt var ryddet opp.

– Det ble uttalt som om det skulle være et slags plaster på såret. En slags unnskyldning for at jeg måtte gå gjennom det jeg måtte, uten at de overordna tok tak i det og fikk gjort noe med det, sier Silje Falmår i dag.

Hun sier hun ble overbevist og valgte derfor å forlenge tjenesten med fire måneder.

Men, da hun kom tilbake etter juleferien i fjor, ble det ikke som hun håpet.

Etterforskningen var avsluttet. Hun fikk vite at mange av dem som ble etterforsket ikke skulle få refs. Falmår så derfor ikke at saken hun hadde varslet om fikk konsekvenser.

Voldtekten hun meldte inn, ble ikke anmeldt til sivilt politi. Avtaler som var satt opp for kontakt med politiet lot seg ikke gjennomføre.

Bataljonssjef Nina-Sofie Berg kan ikke svare på hvorfor voldtekten Silje Falmår meldte fra om aldri ble anmeldt til politiet:

– Hvorvidt hun har fått den hjelpen hun skal ha i denne saken, er en del av en pågående undersøkelse. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere det noe mer her og nå, sier hun til NRK.

Falmår forteller til NRK at hun hadde oppfattet fra lederne sine at forlengelsen av tjenesten skulle gi henne det hun egentlig trodde førstegangstjenesten skulle inneholde. Blant annet håpet hun at hun igjen skulle få kjøre oppdrag med lastebil – uten mobbing og trakassering.

Men i tiden etter nyttår i 2022 opplevde hun i stedet at hun ikke fikk jobbe som lastebilsjåfør, være med troppen sin, eller bo på rom med andre kvinnelige soldater, som hun sier hun var lovet.

– Det ble bare verre og verre for hver uke som gikk, helt til jeg dimitterte.

Hun oppfatter det som en gjengjeldelse, fordi hun hadde varslet på de ansatte, og deres manglende håndtering av trakasseringen.

– Jeg tror jeg ble straffet fordi jeg hadde sagt fra. At jeg hadde krevd at de skulle iverksette tiltak for å stoppe trakasseringen.

Silje Falmår forteller at hun følte at hun ble mer og mer utfryst – også av befalet som var hennes ledere.

Bataljonssjef Berg bestrider at Falmår ble tatt av kjøreoppdrag som noen form for straff.

– Hun hadde en annen type tjenestestilling de siste fire månedene som administrasjonsassistent for kompanistaben. Det innebar at hun ikke i alle tilfeller hadde anledning til å være med troppen på oppdragsløsning, sier Berg. Hun forklarer at det var behov for Falmår til andre oppgaver.

Silje Falmår forteller om flere episoder under storøvelsen Cold Response.

Ifølge Falmår skal en troppssjef da ha spurt henne om hun hadde det bra. Hun svarte at hun ikke hadde det bra.

– Da sa han til meg: «Det er ikke riktig svar. Riktig svar er: Ja, det går bra, jeg har aldri hatt det bedre.»

Silje forteller at troppssjefen gjentok utsagnet ved å rope det til henne.

Ifølge Falmår skal samme troppssjef senere under øvelsen også ha sagt dette til henne:

NRK har vært i kontakt med troppssjefen. Vedkommende er forelagt opplysningene som kommer fram i artikkelen, men vil ikke kommentere saken og henviser til bataljonssjef Berg.

På spørsmål om det er greit for et befal å kommunisere slik til en menig, svarer bataljonssjef Nina-Sofie Berg dette:

– Slik den setningen fremstår her, så fremstår det ikke greit å si noe sånt. Det kan tenkes at den setningen har blitt sagt eller uttalt i kontekst av noe jeg ikke er kjent med. Men på generelt grunnlag, uten å vite hvilken kontekst det var uttalt i, opplever jeg at det ikke er greit å si til noen slikt isolert sett, sier Berg.

Varsler på gjengjeldelse

Før Silje Falmår forlot førstegangstjenesten våren 2022, sendte hun inn nye varslinger til Forsvaret. I april 2022 gikk det formelle varsler til flere kanaler både lokalt på Bardufoss og til Forsvarets sentrale varslingsmottak.

Denne gangen varslet hun blant annet på det hun mener er gjengjeldelse fra befalet og de ansatte i avdelingen på Bardufoss.

Dette varselet er fortsatt til behandling i Forsvaret ni måneder senere.

Bataljonssjefen vil derfor ikke svare i detalj angående påstandene om gjengjeldelse.

– Er det ikke rom for å varsle om helt ugreie forhold i din avdeling?

– Det skal være stort rom for å kunne si ifra om alle kritikkverdige forhold i min avdeling. Jeg er svært opptatt av å skape en åpenhet og en kultur som gir rom for at folk skal kunne si fra. Det gjelder mobbing, trakassering eller andre arbeidsrelaterte forhold som gjør at du ikke kan løse oppdraget ditt på en god måte.

– Ble Silje Falmår behandlet godt i forlengelsen av sin førstegangstjeneste etter din mening?

– Jeg har ikke hatt inntrykk av at hun har blitt behandlet noe dårligere enn annet personell i avdelingen. Hun har blitt ivaretatt som en soldat på linje med de andre soldatene i avdelingen.

– Mitt liv står fortsatt fast

Silje Falmår gikk ut av tjenesten i månedsskiftet april/mai i fjor.

Verken i de første 12 månedene, eller i forlengelsen på fire måneder, følte hun at hun fikk den vernepliktstiden hun hadde håpet på da hun gikk inn i Forsvaret.

– Jeg hadde sett for meg at det skulle bli det beste året i livet mitt. Jeg forventet at det skulle bli et positivt, fint år med mange gode minner. Men jeg sitter igjen med en helt annen opplevelse, sier hun til NRK i dag.

Det var mye som ikke var slik hun skulle ønske.

– Det gjorde vondt å grue seg for å møte opp i tjeneste, for å møte sjefen sin og de som har fått deg til å tro at du ikke er bra nok.

Hun sier hun fortsatt er preget av det hun har opplevd.

I tiden etter at hun gikk ut av Forsvaret har det uavklarte varselet angående gjengjeldelse fortsatt å være en del av livet hennes. Hun har svart på spørsmål, sendt inn mer informasjon til Forsvaret og ventet på en avklaring.

– Andres liv går videre som om ingenting har hendt. Mens mitt liv står fortsatt fast, og jeg kommer ikke videre før det ordnes opp.

Hun er kritisk til hvordan Forsvaret har tatt vare på dem som valgte å si fra om kritikkverdige forhold.

– Man kan jo ikke beskytte landet mot en ytre fiende hvis man ikke engang klarer å passe på hverandre, og passe på at alle blir behandla rettferdig og at alle har det trygt på jobb.

Falmår er usikker på om det for hennes del har vært verdt det å si fra.

– Jeg kan ikke si at det var verdt å varsle. For det ble bare verre etterpå. For Forsvaret sin del og for fellesskapet er det nødvendig, men for enkeltpersonen er det ikke positivt.

Les flere saker fra NRK om Forsvaret: