Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus F
Foto: Gunhild Hjermundrud / Gunhild Hjermundrud

Vådeskuddet

En offiser skjøt og skadet en av sine egne soldater. Eirik Kristoffersen bestemte at mannen ikke skulle få noen reaksjon.

– Jeg er skutt i foten. Jeg er skutt i foten.

Soldaten gjentok det alvorlige budskapet.

Like før hadde sjefen hans utilsiktet avfyrt pistolen sin inne i et av byggene til Forsvarets spesialkommando på Rena. Våpenet som egentlig ikke skulle ha noen kule i seg smalt med voldsom kraft.

Kula gikk gjennom ei provisorisk bordplate. Så gikk den ned i soldatens høyre fot.

En pinne (sonde) viser retningen kula hadde og hvordan den gikk gjennom bordplata

Slik gikk kula gjennom bordplata. Etterforskerne viser retningen med en pinne (sonde).

Foto: Militærpolitiet

Soldaten som ble truffet av kula sliter den dag i dag. Han har fått varige skader.

Undersøkelser og etterforskninger konkluderte med at offiseren som avfyrte vådeskuddet hadde brutt sikkerhetsreglene for bruk av våpen.

Men mannen fikk aldri noen straff.

Vådeskuddet ble heller ikke registrert i offiserens rulleblad eller fulgte ham på annet vis. Offiseren har i årene etter vært involvert i andre kritikkverdige forhold. Samtidig har han steget i gradene.

Til NRK sier mannen at han beklager sine feil knyttet til vådeskuddet, og at det har ført til varige mén for soldaten som ble truffet.

Dette er historien om hva som skjedde i Rena leir den dagen vådeskuddet gikk av – og om hvordan Forsvaret, og Eirik Kristoffersen som nå er forsvarssjef, håndterte saken. Kristoffersen var den gang sjefen til den som avfyrte skuddet, og sjef for Forsvarets spesialkommando.

På skytebanen

NRK har gjennomgått hendelsene ved kontakt med involverte og ved innsyn i dokumenter fra militærpolitiet og en undersøkelseskommisjon satt ned av Forsvaret selv etter vådeskuddet.

Alt startet med skytetreningen den 8. mars 2012. En støtteskvadron i Forsvarets spesialkommando (FSK) skulle trene på grunnleggende skyting med både pistol og rifle.

Også skvadronsjefen deres var med på treningen.

FSK Rena - skytetrening med pistol

Soldatene og offiserene fra støtteskvadronen i Forsvarets spesialkommando (FSK) trente på skyting på en av skytebanene i tilknytning til Rena leir. Her sees en annen soldat som trener på pistolskyting i en annen sammenheng i samme leir (arkivfoto).

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Etter å ha gjennomført flere treningsøkter ble de første testene gjennomført.

Rapporten fra undersøkelseskommisjonen beskriver hvordan skvadronsjefen først strøk på pistolskytingen. Mannen strøk også på første forsøk i rifle.

«Etter å ha strøket på pistol erkjenner han at dette ikke er hans dag, og han ser det som meningsløst å fortsette.»

Mannen, som også er offiser, valgte da ifølge rapporten å avslutte treningen for egen del. Han la vekk våpnene og bidro i stedet som hjelpeinstruktør.

Etter at treningen og testene var over, reiste støtteskvadronen til et av byggene inne på det avsperrede området til spesialsoldatene inne i Rena leir.

Smellet

Det var blitt kveld da soldatene og offiserene i den involverte avdelingen møttes i det som kalles «Garasjen».

Inne i Rena leir

Det var inne i dette bygget at skuddet gikk av.

Foto: Annika Byrde / NTB

– Vi hadde vært på skytebanen, som en del av en øvelse. Jeg begynte å pusse pistolen min. Men jeg fikk med meg at han ved siden av slet litt med å adskille våpenet.

– Så smalt det plutselig.

Han som forteller var i 2012 en del av støtteskvadronen til spesialstyrkene. Den gang var han 24 år gammel og hadde fått seg en jobb som vervet offiser i et fagmiljø der han gjerne ville jobbe.

Så ble han utilsiktet skutt av sin egen sjef.

Anonym soldat forteller

Mannen som ble skadd forteller om det han har opplevd til NRK. Han ønsker ikke å stå fram med navn og bilde av hensyn til familien, og fordi han ikke ønsker å bli møtt med hendelsen i dagliglivet for all framtid.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

NRK har møtt ham og fått høre hvordan han opplevde hendelsen og tiden etter.

Slik husker han øyeblikket da han ble skutt.

– Det var jo som om tiden sto stille. Så merket jeg etter hvert at det var noe rart i foten – i høyre fot. Jeg kunne bekrefte ganske tidlig at jeg hadde blitt skutt, forteller han i dag til NRK.

Mannen forteller hvordan han hadde sittet sammen med offiseren rundt et provisorisk bord som ble brukt til våpenpuss.

Beskrivelsen stemmer overens med opplysninger i dokumenter NRK har fått innsyn i.

De to satt på hver sin side av ei treplate som var lagt på toppen av noen kasser.

Da vådeskuddet gikk av var offiserens pistol rettet ned mot plata og soldatens føtter.

Rekonstruksjon av vådeskudd - en pistol er rettet ned mot ei provisorisk bordplate, like under er føttene til en annen soldat

Slik tror Forsvaret at skuddet ble avfyrt. Bildet er fra en rekonstruksjon Forsvarets egen undersøkelseskommisjon gjorde under gjennomgangen sin av saken.

Foto: Hærens undersøkelseskommisjon

Mannen forteller at en kollega med avansert førstehjelpskunnskap startet raskt med å håndtere skaden.

– Første helsepersonell på stedet var de som kom med ambulanse.

– Vet du hvorfor det ikke ble tilkalt lege?

– Nei, det gjør jeg ikke.

Kula i foten

Kula hadde gått inn i soldatens støvel på innsiden av høyre fot.

Han ble kjørt til Elverum sykehus. Der ble kula operert ut.

– Her er da kula, som de opererte ut. Den stoppa inni foten, forteller mannen til NRK i dag og viser fram kula.

Viser frem kula som ble tatt ut av foten

Kula ble tatt ut under operasjonen. Etter at etterforskningen var over fikk den skadde den.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
Peker på hull fra kule i militærstøvel

Her sees hullet i støvelen der kula gikk inn.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
Røntgen tett på fot som ble skadet av skudd

På røntgen-bilder kan man se at det fortsatt sitter små metallfragmenter igjen inne i foten (de små hvite prikkene).

– Jeg fikk beskjed om at jeg var ganske heldig. For kula gikk mellom beinstrukturen i foten. Den traff bare bløtvev, forteller han til NRK.

På sykehuset fikk soldaten besøk av mange kolleger. Andre soldater, som han tjenestegjorde sammen med, kom innom med hilsninger og for å prate.

– Egentlig kom mer eller mindre alle de som var til stede når det skjedde på besøk. Det var veldig hyggelig.

– Hva med sjefene dine – kom de på besøk?

– Ikke som jeg kan huske, nei.

– Skytteren var skvadronsjefen din?

– Ja.

– Han kom ikke og besøkte deg?

– Nei, det gjorde han ikke.

Sjefen for spesialstyrkene på Rena var nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen. Han var også nærmeste overordnede for skvadronsjefen som avfyrte vådeskuddet. Kristoffersen hadde ansvar for oppfølgingen av vådeskuddet.

Sjef for spesialstyrken i Rena Leir

Eirik Kristoffersen var oberst og sjef for Forsvarets spesialkommando.

Foto: Anette Strand Sletmoen / NRK

– Hørte du fra ham?

– Nei. Jeg har aldri snakket med han om det.

NRKs undersøkelser av saken viser at rapporteringsplikten ikke ble fulgt av arbeidsgiver. Både sivilt politi i området og Arbeidstilsynet bekrefter at de aldri fikk noen melding fra Forsvaret.

Heller ikke daværende sjeflege for Forsvarets spesialkommando fikk vite om hendelsen.

– Nei, hverken jeg eller de tre andre fast tilknyttede legene ble informert om dette, svarer han da NRK spør.

– Burde du ha blitt informert om det?

– Ja, det var standard prosedyre ved all personskade at en av legene ble kontaktet, sier han.

Samtidig som soldaten var sykemeldt etter å ha blitt skutt i foten, var det allmøte i avdelingen.

Ifølge dokumenter NRK har fått innsyn i, ble vådeskuddet tatt opp på dette møtet. Soldaten som ble skutt var selv ikke med på møtet.

– Det eneste jeg kjenner til er at de snakket om saken mens jeg var sykemeldt. Det skjedde i et slags avdelingsmøte, forteller han til NRK uten at han vet helt hvilke detaljer som ble tatt opp der.

Etterforskningen

NRKs gjennomgang av hvordan Forsvaret håndterte vådeskuddet viser at hendelsen ble undersøkt.

Både militærpolitiet og en egen undersøkelseskommisjon gransket det som hadde skjedd.

De snakket med vitner, offiseren som avfyrte vådeskuddet og soldaten som ble skadd.

Pistolen ble også gransket av våpeneksperter. Ekspertene konkluderte med at det ikke var noe feil på våpenet som kunne ført til vådeskuddet.

Bilde av pistolen som var involvert i vådeskudd

Dette våpenet var involvert i vådeskuddet.

Foto: Elverum tekniske verksted / Forsvaret
Hylse fra kula som gikk av i vådeskuddet
Foto: Elverum tekniske verksted / Forsvaret
Våpendeler fra pistolen som avfyrte vådeskuddet
Foto: Elverum tekniske verksted / Forsvaret

Kommisjonen så også etter systemfeil som kunne ha ødelagt for sikkerheten, eller bidratt til at et vådeskudd kunne gå av og skade en soldat.

I rapporten kommer det frem at undersøkelseskommisjonen var bekymret for at det kunne ha utviklet seg en kultur i spesialstyrkene. En kultur der man lot være å følge sikkerhetsreglene når erfarne soldater var involvert.

I Forsvaret er det strenge regler om at man aldri skal forlate skytetreningen med ammunisjon og kuler i våpnene. Målet er å hindre ulykker og vådeskudd.

For å sikre at våpnene er tomme når skytingen avsluttes, finnes det flere rutiner.

En variant er at alle som har deltatt i skytetrening tømmer våpenet. Så må de vise det frem til lederen for skytetreningen for kontroll før skytebanen kan forlates.

Men undersøkelsene viser at denne rutinen vanligvis ikke ble fulgt i spesialstyrkeavdelingen. Avdelingen beskrev det slik til kommisjonen:

«(…) personellet er grenaderer eller befal og har flere kontingenter i internasjonale operasjoner. Disse må være i stand til å behandle sine våpen og tømme disse uten at det organiseres på samme måte som for "rekrutter i førstegangstjeneste".»

I stedet ble det ifølge dokumentene fulgt andre rutiner der den enkelte soldaten hadde ansvaret for egne våpen. Så gjennomførte de såkalt makkersjekk – to soldater sjekker hverandres våpen. Kommisjonen mente dette ikke var godt nok.

Men heller ikke denne rutinen skulle vise seg å bli fulgt.

Mente det var brudd på militær straffelov

For da sjefen for støtteskvadronen strøk på skytetestene pakket han ned våpnene sine i en bil, ifølge rapporten.

Problemet var at han ikke sjekket at våpnene var tømt for ammunisjon.

Ifølge kommisjonsrapporten ble det heller ikke gjort en sjekk av mannens våpen da de andre soldatene gjennomførte såkalt makkersjekk. Sikkerhetssjekken for offiseren «glemmes bort».

Da soldatene og offiseren samlet seg inne i «Garasjen» til FSK for å vedlikeholde og pusse våpnene var derfor pistolen fortsatt ladd.

Mannen slet derfor med å plukke fra hverandre våpenet for å pusse det. For pistolen var fortsatt spent med ei kule klar for avfyring.

«For å spenne ned pistolen tar X et avtrekk. Da gikk skuddet av og prosjektilet treffer forulykkede i høyre fotblad.»

Kule og tomhylse som var involvert i vådeskudd sees foran beholder med ordet «beslag» på seg

Kula ble operert ut av den skaddes fot. Den ble en del av saken til militærpolitiet. Da etterforskningen var avsluttet fikk mannen som ble skutt kula.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Både undersøkelseskommisjonen og militærpolitiet konkluderer med at mannen brøt sikkerhetsreglene knyttet til bruk av våpen.

De trekker frem at offiseren skulle ha sjekket om våpenet var tomt for ammunisjon. Det påpekes også regelbrudd knyttet til at mannen trykket på avtrekkeren.

Da militærpolitiet avslutter sin etterforskning sender de resultatet til den ansvarlige sjefen.

I brevet konkluderer de med at militær straffelov er brutt, og at etter deres mening:

Eirik Kristoffersens beslutning

Militærpolitiets brev kom dermed på bordet sammen med konklusjonen fra undersøkelseskommisjonen.

Eirik Kristoffersen var den gang oberst og sjef for Forsvarets spesialkommando.

Eirik Kristoffersen intervjues som sjef for FSK om terrorberedskap i 2013

Kristoffersen var oberst i 2012.

Foto: Tore Linnerud / NRK

Det var hans ansvar å håndtere saken, velge oppfølging og reaksjon.

NRK har fått bekreftet at Kristoffersen hadde samtaler med krigsadvokaten for Sør-Norge.

På tidspunktet vådeskuddet skjedde gjaldt en tydelig retningslinje fra den øverste ledelsen i Forsvaret om hvordan vådeskudd skulle straffes eller reageres på disiplinært.

I Forsvarssjefens retningslinjer for utmåling av refselse ifm. vådeskudd kommer det frem at det ble sett alvorlig på alle vådeskudd:

Som hovedregel skulle det som minimum gis refs i form av bot.

Om vådeskuddet hadde ført til personskade skulle det anmeldes, og det skulle vurderes straffesak. Det skulle sees på som skjerpende om vådeskuddet ble avfyrt inne i bygninger med andre til stede – slik det skjedde i denne saken.

Men dokumenter NRK har fått innsyn i viser at Eirik Kristoffersen som sjef tok en avgjørelse om at det ikke skulle gis noen reaksjon til offiseren som hadde avfyrt vådeskuddet.

I dokumentet, skrevet av Kristoffersen selv, kommer det frem at han mente det holdt at mannen hadde forklart seg på sjefens kontor og redegjort om hendelsen foran avdelingen på et allmøte.

Soldaten som selv ble skutt fikk aldri vite at det var slik sjefen for hele spesialstyrken vurderte det.

Etter å ha fått lese dokumentene i dag, reagerer han på argumentene om at saken ble fulgt opp på en «svært god måte i egen avdeling» av skvadronsjefen som avfyrte vådeskuddet.

– Jeg kan ikke si at jeg husket at jeg merket at det ble fulgt opp på en svært god måte, sier han til NRK.

Håndteringen var det også andre som reagerte på.

I 2021 sendte noen inn et anonymt varsel. De mente at måten Eirik Kristoffersen hadde løst saken på var problematisk og burde granskes.

Blant annet reagerte de på at en soldat hadde fått varige mén, men at det ikke fikk noen konsekvenser for de som var involvert.

NRK har lest innholdet i varselet.

Forsvarssjef Kristoffersen vil ikke stille til intervju

NRK har forsøkt å få et intervju med Eirik Kristoffersen om hvorfor han valgte å ikke gi noen reaksjon overfor offiseren som brøt sikkerhetsreglene og avfyrte vådeskuddet.

Eirik Kristoffersen vil ikke stille til intervju om saken, og uttaler dette via sin kommunikasjonsavdeling i en e-post:

«Jeg ser ikke grunnlag for å stille til intervju om en 11 år gammel hendelse som er grundig undersøkt, senest også av Forsvarsdepartementets internrevisjon etter et anonymt varsel i 2021.»

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen møter NRK for å svare på Forsvarets behandling av Line Svingen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen stiller ikke til intervju. Her sees han under et tidligere intervju med NRK. I bakgrunnen sees oberst og talsperson for forsvarssjefen Frank Sølvsberg som jobber i kommunikasjonsavdelingen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Kommunikasjonsavdelingen sender også dette svaret på hvorfor mannen som avfyrte vådeskuddet ikke fikk noen straff eller disiplinærreaksjon:

«Det var flere som hadde gjort feil i prosedyrene som resulterte i et vådeskudd. Feilene ble avdekket og prosedyrer presisert. Saken ble gjennomgått av personen som avfyrte vådeskuddet i en samling med ansatte i FSK for å lære av feil. Denne handlemåten ble valgt da det ble vurdert at dette ville ha best preventiv effekt for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden.»

NRK har ikke fått noe svar på hvorfor ikke retningslinjene for refs ved vådeskudd ble fulgt.

Kommunikasjonsavdelingen viser til behandlingen av varselet fra 2021 mot Eirik Kristoffersen hos Forsvarsdepartementets internrevisjon (FD IR).

«FD IR konkluderte med at manglende disiplinærreaksjon ikke var et kritikkverdig forhold», skriver de.

Kommunikasjonsavdelingen opplyser at gjennomgangen av varselet ikke fant ut om rapportering til Arbeidstilsynet og politiet var gjort, men skriver at ansvaret for rapporteringen uansett lå hos Hærstaben og ikke hos Eirik Kristoffersen.

Varslingsgransking: Ikke i strid med regelverk, men uvanlig

NRK har bedt om innsyn i sluttrapporten fra behandlingen av dette varselet mot Eirik Kristoffersen.

Påstanden var at han ikke hadde håndtert vådeskuddsulykken etter regelverket, og at det ikke hadde fått konsekvens for involverte parter. Varselet kom inn i november 2021 og granskingen var ferdig i april 2022.

Forsvarsdepartementets internrevisjon har ansvaret for departementets varslingskanal. De håndterer varsler mot toppledelsen i Forsvaret.

I granskingen av varselet kommer det frem at Eirik Kristoffersen hadde en samtale med krigsadvokaten der han spurte om det var lovlig å ikke gi refs til den som avfyrte vådeskuddet:

«Sjef FSK (…) spurte om han kunne løse saken uten å ilegge refselse for forholdet. Det bekreftet jeg at han kunne», skriver krigsadvokaten i en redegjørelse til varslingskanalen.

Krigsadvokaten opplyser at dette skjedde muntlig i form av en telefonsamtale.

Sluttrapport fra gjennomgang av varsel mot Eirik Kristoffersen

NRK har fått innsyn i sluttrapporten fra Forsvarsdepartementets behandling av varselet mot Eirik Kristoffersen.

Faksimile: Forsvarsdepartementet

I rapportens konklusjon skriver varslingskanalen at det å ikke gi refs eller annen straff for vådeskuddet «ikke er et kritikkverdig forhold» fordi han hadde rådført seg med krigsadvokaten.

Samtidig trekker de fram at det «burde vært dokumentert skriftlig» av Kristoffersen.

Selv om varslingskanalen mente det ikke var direkte kritikkverdig å la offiseren som avfyrte vådeskuddet slippe refs, trekker de frem at dette ikke var vanlig praksis. De viser da til Forsvarssjefens retningslinjer for refs i forbindelse med vådeskudd.

I tillegg viser rapporten at Forsvarets egne tall dokumenterer at det ble delt ut 98 refselser for våpenforseelser i 2012. Flesteparten av disse var for vådeskudd uten at noen ble skadd.

I denne saken – der en person ble skutt i foten – valgte Eirik Kristoffersen likevel å ikke reagere med refs.

Forsvarsdepartementets varslingskanal advarte mot forskjellsbehandling.

«Dette kan skape et inntrykk av at regelverket praktiseres ulikt for ulike personellkategorier og i ulike avdelinger.»

Generaladvokatembetet er juridisk ekspertise på militære straffesaker og disiplinærsaker. De gir råd til militære sjefer i slike saker.

NRK har spurt Generaladvokatembetet om praktiseringen av straff og disiplinære reaksjoner i vådeskudd-saker.

Konstituert generaladvokat Reidar Bruusgaard ønsker ikke å kommentere enkeltsaken om vådeskuddet på Rena.

– Vi har vært opptatt av at praksis innad i Forsvaret er noenlunde lik. Sånn at det som skjer i Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret håndteres likt om det er like tilfeller, sier Bruusgaard til NRK.

Reidar Bruusgaard

Konstituert generaladvokat Reidar Bruusgaard forteller at de har tatt inn et kapittel om vådeskudd i veiledningen sin om disiplinærreaksjoner.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I 2021 gjorde Generaladvokatembetet en gjennomgang av håndteringen av vådeskudd i Forsvaret. I en sin årlige virksomhetsrapport skrev de at de hadde sammenlignet hvor strengt det ble reagert på vådeskudd, med praksisen i politiet. De skrev at «det i noen få saker kan reises spørsmål om enkelte vådeskudd sanksjoneres for mildt».

Etter dette oppdaterte de veilederen for behandling av disiplinærsaker, med nye føringer for hvordan saker om vådeskudd skulle håndteres.

– Det er viktig at Forsvarets reaksjoner ikke avviker for mye fra sivilsamfunnets reaksjoner. Vi så at i politiet vil en del type vådeskudd resultere i forelegg. Så nå har vi sagt at det er naturlig at de mest alvorlige tilfellene i Forsvaret går som straffesaker, sier Bruusgaard til NRK.

Måtte selv få skaden meldt som yrkesskade

Kort tid etter vådeskuddet gikk Forsvaret langt i å slå fast at soldaten som ble skutt ville komme unna det uten varige mén.

I kommisjonsrapporten beskrives det en god utvikling. En lege omtaler ham som «svært heldig», fordi verken sener eller bein ble truffet av kula.

Forsvaret skriver så at «legen ser ingen grunn på nåværende tidspunkt at han ikke skal bli frisk igjen, og helt uten varige mén».

Men det skulle ikke gå så bra som legene håpte på bare uker etter hendelsen.

Soldat som ble utsatt for vådeskudd - her på skytebane fra tiden i aktiv tjeneste

Mannen hadde valgt en karriere i Forsvaret. Han deltok i oppdrag både i Norge og utenlands.

Soldat som ble utsatt for vådeskudd - her med våpen i utenlandsoppdrag
Soldat som ble utsatt for vådeskudd - her fra tiden i tjeneste på en snøskuter
Soldat som ble utsatt for vådeskudd - foran bil i utenlandsoppdrag

Over fire måneder etter ulykken var foten fortsatt ikke i orden. Han oppsøkte derfor legene i leiren.

Da ble det oppdaget at ulykken ikke var meldt inn som yrkesskade.

– Så det måtte jeg sørge for at legen fikk gjort for meg, sier mannen til NRK i dag.

Soldaten reagerer på at Forsvaret som arbeidsgiver ikke gjorde det.

– Det synes jeg er for dårlig, rett og slett. Det burde være det minste man har i orden.

Forsvaret bekrefter at meldingen om yrkesskade først ble sendt til Nav flere måneder senere. De svarer ikke på hvorfor dette ikke skjedde før mannen selv ba om det.

Til NRK forteller mannen som ble skadd at han ikke bærer noe nag til noen enkeltpersoner involvert i hendelsen. For ham er det viktigste at rutinene blir bedre.

Soldaten forteller til NRK at han ikke fikk noen jevnlige kontroller av Forsvarets helsepersonell.

– Jeg vil at man skal fokusere på at rutinene må bli bedre. Man må sørge for at hvis det skjer i fremtiden, må man automatisk få hjelp, sier han.

Selv føler han at det i hans sak manglet systemer for at foten skulle sjekkes etter at han var kommet tilbake på jobb.

– Det burde stått i en rapport eller lignende at man burde ha en form for oppfølging. For eksempel årlig eller halvårlig kontroll for å følge litt med på foten. For oss som ikke går så ofte til lege, tenker fort at det går over. Så det er ikke så enkelt å ta det initiativet selv, sier han.

Anonym soldat i stol forteller
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

NRK har forelagt dette både for Forsvarets ledelse ved forsvarssjef Eirik Kristoffersen, og for daværende sjeflege for spesialstyrkene.

Sjeflegen svarer dette på manglende oppfølging i tiden etter skaden.

– Den skadde ble ikke fulgt opp av oss i tiden etter ulykken, fordi vi ikke hadde kjennskap til hendelsen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ikke villet stille til intervju med NRK om forholdene.

Kommunikasjonsavdelingen hans har sendt dette svaret på e-post:

«Vedkommende var tilbake på jobb og i tjeneste kort tid etter hendelsen. Han ble ikke fulgt opp på noen spesiell måte utover å komme raskt tilbake i tjeneste og fortsette i samme avdeling. Det er beklagelig hvis han i dag ikke opplever å bli fulgt tilstrekkelig opp i 2012.»

Forsvaret svarer ikke på hvorfor avdelingens leger ikke ble informert, men viser til at det var en hektisk periode.

Varige skader som påvirker livet

Året etter vådeskuddet sluttet mannen i Forsvaret. Han gikk ut i en sivil jobb, men foten plaget ham i forsøket på å gjøre jobben.

– Det var fysisk arbeid, og jeg merket det i foten daglig. Til tider gikk jeg og haltet nærmest, forteller han.

Til slutt følte han at han måtte omskolere seg på nytt – til en kontorjobb.

Men skadene i foten preger fortsatt livet til mannen som ble skutt på jobb for Forsvaret i 2012.

– Jeg kan ikke gå lengre skiturer eller fjellturer. Det er jo selvfølgelig veldig synd, i og med at noe av det jeg elsker er friluftsliv. Så er det jo selvfølgelig også hemmende i forhold til aktiviteter med ungene mine, forteller han.

Soldaten som ble skutt drev med friluftsliv - her med kano og fiskestang

Mannen var svært glad i friluftsliv, og brukte tid på det før han ble skadet.

Soldaten som ble skutt drev med friluftsliv - her sees han ved et bål
Soldaten som ble skutt drev med friluftsliv - her sees han på en fjelltopp med snøkledd landskap i bakgrunnen
Soldaten som ble skutt drev med friluftsliv - her sees han på tur ved Prekestolen
Soldaten som ble skutt drev med friluftsliv - her på skitur med appelsin i hendene

Han har fått foten vurdert av spesialister, og det ble fastslått at han hadde fått en varig skade som følge av hendelsen.

Det er også noen splinter igjen fra kula, inne i foten.

Han er nå helt ute av Forsvaret. For både han og Forsvaret anså det som umulig å komme tilbake for nye oppdrag med skaden.

Selv er han litt bekymret for hva som kan skje med foten og helsa senere i livet.

– Det er kanskje noe av det jeg har tenkt mest på. At jeg er veldig ... nærmest redd, for hvordan det blir.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ikke stilt til intervju om saken. I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen deles dette budskapet knyttet til at mannen nå har varige mén etter skuddskaden han fikk på jobb i Forsvaret:

«Det er veldig leit å høre. Vurdering i Hærens undersøkelsesrapport i 2012, utført av lege, om skadens art og omfang på det tidspunktet var at forulykkede ville bli frisk og uten varige men.»

Hendelsen har ikke fulgt offiseren

Vådeskuddet fikk ingen konsekvenser for mannen som avfyrte vådeskuddet.

Mannen var på det tidspunktet skvadronsjef for støtteskvadronen til spesialstyrkene. I tiden etter har han steget i gradene i Forsvaret og fått flere nye sjefsstillinger.

Offiseren som avfyrte vådeskuddet er samme mann som NRK har omtalt i en annen sak i vår – om hvordan en leirsjef ble refset for upassende oppførsel mot en renholder, men likevel fikk opprykk.

Da mannen sist byttet jobb, godkjente forsvarssjef Eirik Kristoffersen opprykket – selv om han visste om vådeskuddet.

Nå er mannen oberst og regimentssjef.

Forsvaret skriver til NRK at vådeskuddet lå ni år tilbake i tid og ikke ble vurdert ved opprykket.

Les også Nulltoleransen

hilse-tegnet-v02

NRK har vært i kontakt med offiseren som avfyrte vådeskuddet. Han er tydelig på at han beklager det som skjedde.

«Jeg synes det er trist at min feil og prosedyresvikt for elleve år siden har medført varige mén for den skadelidte, og jeg kan ikke annet enn å beklage dette. Hendelsen gikk sterkt inn på meg, og har i ettertid gjort meg mer grundig og bevisst i mine handlinger», skriver han i en e-post til NRK.

En del av begrunnelsen Eirik Kristoffersen skrev da han ikke ila refs til skytteren, var at vedkommende hadde forklart seg for hele avdelingen på et allmøte og at dette bidro til læring og var preventivt.

«Jeg valgte å stå frem i sjefens time foran hele avdelingen og fortelle om ulykken og hendelsesforløpet. Dette gjorde jeg for å være åpen og ærlig om at dette var min feil. Videre ville jeg at vi alle kunne ta lærdom av dette, for derigjennom å bidra til at vi forhåpentligvis kan unngå slike ulykker i fremtiden», skriver offiseren som utløste vådeskuddet i dag til NRK.

«Vådeskuddet var min skyld, og jeg er krystallklar på at det finnes ingen unnskyldning», skriver han videre.

Soldaten som ble truffet av vådeskuddet ville den gangen ikke kreve at mannen skulle straffeforfølges.

I ettertid tenker han likevel på at saken ikke har fulgt mannen på noe vis i Forsvarets systemer.

– Det som er synd er at det ikke blir tatt med i vurderinger i senere tid. Når vi nå er kjent med at det skjer flere uheldige saker med vedkommende, sier han til NRK.

Mannen med skaden i foten håper Forsvaret kan lære. Både knyttet til hvordan de håndterer reaksjoner mot de som gjør noe galt, men også hvordan de støtter de som blir utsatt for noe på jobb.

– Jeg sitter her i dag fordi jeg virkelig håper at jeg kan bidra til at dette ikke skjer med andre.

Hei! Har du innspill til oss?

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret – blant annet om varsling, om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet, helikopterskvadronsjefen som ble forsøkt presset ut av jobben sin, kvinnene som fortalte om sexpress fra en oberstoberstløytnanten som fortalte at hun ble bedt om å skrive om rapporter, om overtramp fra norske offiserer på FN-oppdrag i Sør-Sudan, om Silje Falmår som fortalte om mobbing, trakassering og overgrep under førstegangstjenesten, om offiseren som fikk refs for kritikkverdige handlinger overfor en renholder og likevel fikk ny stilling og vådeskuddet mot en kollega som ikke ble refset.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.