Hopp til innhold

Varsler mot 17 toppledere i Forsvaret: Toppledere slipper unna, mener fagforening  

NRK har fått tilgang til innholdet i over 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret – mange av dem i den øverste ledelsen. Det er en tendens til at varsler mot ledere ikke får noen konsekvenser, mener fagforening.

Eirik Kristoffersen sitter på en stol utenfor bygg på Forsvarsmuseet på Akershus festning

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen stilte til intervju med NRK om omfanget av varsler mot toppledere i Forsvaret.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Temaene i de varslersakene som NRK har lest, er variert og går på alt fra påstander om seksuell trakassering og mobbing, til brudd på sikkerhetsklarering.

Dette er noe av det som er varslet om:

  • Offiser skal ha hatt sex med underordnet.
  • Løfter fra en sjef om framtidig opprykk, hvis medarbeideren støtter ham internt.
  • Manglende korrekt håndtering av vådeskudd.

Mange av varslene er mot toppledere.

Blant de som har fått varsel mot seg i materialet NRK har gjennomgått er også personer som sitter i forsvarssjefens toppledergruppe.

NRK har ikke tilgang til alle varsler sendt inn via de ulike varslingskanalene i forsvarssektoren. NRK vet ikke om det er hold i alle varslene, eller om varslene har ført til konsekvenser.

Jens Jahren

Leder for Befalets Fellesorganisasjon Jens Jahren.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Men fagforeningene mener at varsler mot toppledere ikke nødvendigvis alltid blir håndtert godt nok.

– Vi mener at man må ta disse varslene mer på alvor, man må bruke mer tid på varsler mot ledere. Vårt bilde er at vi ser at det kanskje er mange av varslene mot ledere og toppledere som ikke kommer fram og som ikke blir tatt på alvor, sier Jens Jahren. Han er leder for Befalets Fellesorganisasjon.

Rett fra fengsel og tilbake som skipssjef

Én av sakene der det er varslet om dårlig håndtering fra Forsvarets ledelse, handler om en offiser som var sjef om bord på et av Sjøforsvarets skip.

I 2005 lå en av Forsvarets MTB-båter til kai i 2,5 måneder, fordi sjefen satt i fengsel.

Skipssjefen i Sjøforsvaret drakk seg så full på et julebord at han endte opp i politiarresten etter bråk på et utested.

I arresten brukte han vold mot en av politibetjent, og brakk mannens finger.

Offiseren ble dømt til fengsel i 75 dager for vold mot offentlig tjenestemann. Mens han sonet dommen skal Forsvaret ha lagt båten til kai.

(...) XX som var sjef MTB-våpenet ... ga oss munnkurv mot å fortelle noe om hvorfor fartøyet ikke kunne seile med de andre (...)

utdrag fra varsel sendt inn til varslingskanal

Kilder forteller at den dømte offiseren gikk rett fra fengsel og tilbake som skipssjef i Forsvaret.

Offiseren steg i gradene og gjorde karriere videre, blant annet i utenlandstjeneste – med høyeste sikkerhetsklarering.

NRK har vært i kontakt med mannen om innholdet i denne saken, men han ønsker ikke å kommentere.

Også varsler mot toppledergruppe

I går kunne NRK fortelle om oversersjant i Hæren, Kristine Solhaug. Hun opplevde å bli forsøkt presset til å lyve for politiet av sin nærmeste overordnede – en sak der sjefen hennes var under etterforskning for fyllekjøring. Sjefen, som var major, ble dømt, men har beholdt graden sin og en jobb på samme nivå i Forsvaret.

Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen har profilert seg på kampen mot seksuell trakassering og mobbing. Sammen med tidligere forsvarsminister Frank Bakke Jensen skrev han i fjor at
«diskriminering, mobbing og trakassering er en indre fiende som vi må bekjempe, hver dag. Sammen er vi sterkest – det er ikke plass for dem som mobber og trakasserer».

Er det riktig at det ikke er plass til dem som mobber og trakasserer i forsvaret? Og får det konsekvenser for dem det varsles mot?

NRK har via flere kilder med bakgrunn i Forsvaret fått tilgang til innholdet i over 70 varsler som er sendt inn via Forsvarsdepartementets egen varslingskanal i løpet av de siste to årene.

Alle varslene NRK har tilgang til, er rettet mot konkrete personer i Forsvaret.

17 av varslene er rettet mot toppoffiserer, eller det som i det militære gradssystemet heter flaggoffiserer.

Norge har om lag 70 flaggoffiserer. De er offiserene med høyest grad og stilling i etaten. Noen av flaggoffiserene har flere varsler på seg.

Blant flaggoffiserene med varsler på seg, er det også personer som sitter i forsvarssjefens ledergruppe.

Fagforening: – Ikke mange konsekvenser av varsler mot høyere nivå

NRK har fortalt om materialet vi sitter på til de to fagforeningene i Forsvaret, Befalets Fellesorganisasjon og Norges offisers- og spesialistforbund.

Leder i BFO, Jens Jahren, sier at økningen i varsler de siste årene i Forsvaret er en stor utfordring.

– Vårt inntrykk er at Forsvaret prøver å håndtere varslene, men vi ser at i en del alvorlige saker så glipper det litt ofte. Det skader hele varslingsinstituttet, sier Jahren, som mener manglende kompetanse kan være en forklaring.

Jens Jahren leser dokument

Jahren i BFO ble presentert for NRKs materiale.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Jeg tror mange ledere er usikre på hvordan de skal håndtere varsler. Og den støtten de har juridisk er svak særlig ute i avdelingene, og på lavt nivå. Dette får store konsekvenser for de som varsler, de blir kanskje ikke hørt. Det igjen vil kanskje føre til at færre varsler i framtida, og man får ikke den åpenhet som forsvaret ønsker, sier Jahren.

BFO kritiserer hvordan varsler mot ledere blir håndtert i Forsvaret.

– Vi ser er at konsekvensene kommer veldig raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men vi ser at det ikke er mange konsekvenser når det varsles mot noen på høyere nivå, sier Jahren.

– Sier du at toppene beskyttes?

Jeg håper jo ikke det er en kultur på det, men ut fra bildet vi har så ser vi at det er en tendens til det at toppene beskyttes. Og det er veldig trist og veldig farlig, fordi det svekker tilliten til hele varslingsinstituttet, sier Jahren.

«Mistet troen på at det nytter å varsle»

NRK har sett på innholdet i over 70 varsler, som er meldt inn de to siste årene.

Av de åpne årsrapportene om varsling i forsvarssektoren går det fram at det de siste årene er levert mellom 100 og rundt 300 varsler per år. Det har vært en økning i antallet saker som har blitt registrert i de ulike kanalene for mottak av varsler i forsvarssektoren.

I flere av varslene er avsender anonym. Flere varslere skriver at de frykter for sine stillinger i Forsvaret, hvis de varsler med sitt eget navn.

Et av varslene NRK har tilgang til handler om en general som skal ha ansatt en i sin egen nære familie.

Dette oppleves som uryddig trav fra generalen. Slik kan det ikke være, vi er jo i staten og forsvaret.

sitat fra varsel sendt inn til varslingskanal

Et annet varsel dreier seg om påstand om økonomisk utroskap som skal være begått av en som nå jobber i en lederstilling i en kommune:

«Videre, vet (navnet på en kommune) at de har ansatt en tidligere leder i Forsvaret som har underslått penger? Hvorfor ble ikke denne saken oversendt politiet, og hvilken ukultur er vi egentlig vitne til her?»

Fra en leir i Nord-Norge varsles det om seksuell trakassering.

«Vi har ennå ikke sett noen reaksjoner her på (navn på militærleir), etter at flere venninner både har blitt seksuelt trakassert og misbrukt. Sjef (NRK har tatt ut stilling) har sagt dette skal slås ned på, og så presterer han å henlegge sakene…????»

 Varsleren skriver videre:

«Jeg har mistet troen på at det nytter å varsle når jeg ser våre toppledere sier at de skal ta tak, men det skjer ikke noe».

– Påvirket av at noen kjenner noen på toppen

Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF) og leder Torbjørn Bongo mener det noen ganger skorter på kompetanse til å håndtere varsler i forsvaret.

– I noen av sakene der vi blir involvert, enten til fordel for den det varsles på eller den som varsler, så opplever vi at varsler håndteres dårlig, sier Bongo til NRK.

Bongo i NOF mener på samme måte som BFO, at det er tendenser til at varsler mot topper og ledere ikke blir tatt alvorlig nok i Forsvaret.

Torbjørn Bongo

Torbjørn Bongo i NOF sier utfordringen kan komme opp når det er snakk om personer høyt i Forsvaret.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Regelverket og prosedyrene er de samme, for høy og for lav. Utfordringen er når man kommer på tilstrekkelig høyt nivå i forsvaret der de fleste kjenner hverandre eller har en eller annen form for relasjon. Da er spørsmålet om de relasjonene påvirker hvordan man vurderer de ulike varslene. Det er et spørsmål vi ofte får; betyr disse relasjonene at det blir forskjellig resultat av sakene når det varsles på vanlige ansatte og mot ledere. Vi har eksempler hvor vi vurderer at varsler mot toppledere har vært påvirket av at noen kjenner noen på toppen i Forsvaret, sier Bongo.

– Hva tenker du om det?

– Det er en utfordring som jeg synes vi i forsvarssektoren bør diskutere: hvordan skal vi sikre tilstrekkelig grad av objektivitet når vi skal håndtere varsler mot det øverste nivået i Forsvaret, sier Bongo.

– I ytterste konsekvens kan dette rokke ved hele tilliten til organisasjonen hvis man mistenker at varslene som fremmes mot topper ikke behandles med tilstrekkelig grad av objektivitet, frikoblet av at man kjenner hverandre, sier Bongo.

Han mener det bør diskuteres om varslinger i Forsvaret mot ledere bør behandles av et eksternt organ, ikke underlagt Forsvaret, som for eksempel Ombudsmannen for Forsvaret. Det er Stortingets ombudsmann for alt personell som tjenestegjør i Forsvaret.

Forsvarssjefen: – Kjenner meg ikke igjen

NRK har forelagt informasjonen om varslinger mot toppledere i Forsvaret for Forsvaret og forsvarssjefen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er ikke overrasket over mengden varsler mot ledere.

At det er et høyere antall mot ledere forventer jeg. For lederne har et stort ansvarsområde som gjør at de kan bli utsatt for kritikk. Det kan være omorganiseringer, det kan være økonomisk uenighet om hvordan ressurser fordeles. Så at det er mange varsler mot toppoffiserer i Forsvaret er noe lederne må forvente, sier Kristoffersen til NRK.

Eirik Kristoffersen

Kristoffersen vedgår at det er potensial for forbedring.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Når forsvarssjefen konfronteres med frustrasjonen fra varslerne og at fagforeningene mener at varsler mot toppledere ikke får samme konsekvens, svarer han dette:

– I de sakene jeg har hatt på mitt bord kjenner jeg meg ikke igjen i det. Jeg kjenner igjen at vi gjør den samme grundige behandlingen i saker som involverer toppledere som i alle andre varslingssaker. Det blir da en fornuftig utmåling av reaksjon. Og det finnes eksempler på saker der toppledere har sluttet i Forsvaret med bakgrunn i varslingssaker mot dem, sier generalen i intervju med NRK.

Eirik Kristoffersen er likevel åpen på at Forsvaret ser forbedringspotensial. Blant annet tror han at det kan være utfordringer med kompetanse og ressurser til å håndtere varslingssaker ute i avdelingene rundt om i landet.

– Konsekvensen kan være at sakene ute i avdelingene enten blir behandlet for strengt eller for svakt sammenlignet med slik de burde behandles. Det kan skyldes at lederne bruker sitt eget skjønn i stedet for å få råd fra et sterkt fagmiljø, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen ser også svakheter knyttet til om regelbrudd får nok konsekvenser i noen saker.

– Jeg har sett saker som har blitt henlagt av politiet, som så kunne blitt fulgt opp av vårt interne disiplinærspor i Forsvaret, sier Eirik Kristoffersen.

Forsvarssjefen sier til NRK at han ikke kjenner detaljene i saken om skipssjefen som ble dømt for vold, kom ut av fengsel og så fortsatte i jobb for Forsvaret.

– Det er et eksempel på en sak der vedkommende får en dom og soner den. Da prøver vi på best mulig vis å finne passende stilling til personen slik at de kan fortsette å ha en jobb. Noen kan da ha lært av feilene sine og kan derfor fortsatt ha en jobb. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at det må ende med oppsigelse, sier Kristoffersen uten å gå inn i detaljene i saken om skipssjefen.

Hei! Har du innspill til oss?

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret – blant annet om varsling, om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet, helikopterskvadronsjefen som ble forsøkt presset ut av jobben sin, kvinnene som fortalte om sexpress fra en oberstoberstløytnanten som fortalte at hun ble bedt om å skrive om rapporter, om overtramp fra norske offiserer på FN-oppdrag i Sør-Sudan og om Silje Falmår som fortalte om mobbing, trakassering og overgrep under førstegangstjenesten.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ