Rapport om Forsvaret: Avslører store feil og mangler

Etter en rekke avsløringer i NRK om varslinger og feil i Forsvaret knyttet til seksuell trakassering, maktmisbruk og overtramp har etaten nå blitt gransket av eksterne konsulenter.

Konsulentselskapet PWC ble hyret av Forsvaret i sommer. Selskapet har gransket systemer og rutiner, men også sett på over 50 konkrete saker.

Dette har de gjort for å se om Forsvaret håndterer varslinger riktig – og om avdekkede kritikkverdige forhold får de konsekvensene de skal få.

Rapporten fra PWC avdekker en rekke mangler med hvordan Forsvaret håndterer varslinger.

– Vårt hovedfunn er at vi mener forsvaret har en uensartet praksis for varslingshåndtering der risikoen for mangler og feil er for høy, sier leder for granskingen Gunnar Holm Ringen i PWC under fremleggelsen.

I flere av sakene NRK har fortalt er mangelen på konsekvens for de som har brutt regler og trådt over streken et gjennomgående tema.

Sluttpakke og bonus i stedet for oppsigelse

PWC-rapporten slår fast at har vært en feil forståelse i Forsvaret av hva som skal til for å si opp ansatte.

• Mange ledere har feilaktig trodd at terskelen for oppsigelse og avskjed er veldig høy.
• Forsvaret har ikke brukt hele spennet av mulige reaksjoner mot de som har gjort noe kritikkverdig. Spennet inneholder alt fra advarsel til oppsigelse.
• Forsvaret har latt være å håndtere saker mens de var under etterforskning hos politiet eller militærpolitiet.
• I mange saker har det blitt gitt sluttavtaler i stedet for oppsigelse eller avskjed.

Undersøkelsene viser at noen også har fått utbetalt bonuser på opp mot en million kroner, selv om de slutter i Forsvaret på grunn av kritikkverdige forhold.

PWC omtaler i rapporten en sak der en ansatt hadde opptrådt på en svært seksuelt krenkende måte. Vedkommende fikk sluttavtale med seks måneder lønn og fikk utbetalt en ikke ubetydelig bonus.

Bonusen gis normalt til noen ansatte når de fyller 35 år, og «ble tilbudt som følge av at vedkommende var noen måneder unna å fylle 35 år», opplyses det i rapporten.

– Folk skal ikke få en sluttpakke for å gjøre ulovlige ting. Jeg har gått gjennom mange saker. Det er helt opplagt at det er mange saker som skulle fått en annen reaksjon sett i dagens lys, men jeg får ikke gjort om på de gamle sakene, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK konfrontert med disse punktene i rapporten.

Spurt om saker med kritikkverdige forhold skal få større konsekvenser fremover svarer forsvarssjef Eirik Kristoffersen dette:

– Konsekvenser av å få refs eller irettesettelse skal være tydelige. Utfordringen har vært at mange av hendelsene som har skjedd tidligere har ikke fulgt med i rullebladet til den enkelte, sier Kristoffersen.

Han trakk blant frem NRKs sak om hvordan offiserer ble refset for overtramp i FN-tjeneste i Sør-Sudan, men samtidig fikk reise ut igjen på nye utenlandsoppdrag.

Anbefaler å gjøre om på hele systemet

PWCs eksperter anbefaler med bakgrunn i sine funn å legge om hele systemet for håndtering av varslinger i Forsvaret.

PWC har kommet med 15 konkrete forslag til tiltak for å bedre forholdene for varsling i Forsvaret. Blant annet:

• Opprettelse av en egen sentral varslingsenhet. Enheten skal ha spisskompetanse og kapasitet til å håndtere vanskelige saker.
• Opprettelse og styrking av lokale varslingsgrupper for håndtering i ulike deler av Forsvaret, f.eks. i Hæren og andre forsvarsgrener.
• Mindre ansvar for håndtering av varslinger hos den enkelte lokale leder.

Forslaget til omlegging av systemet bygges på et behov for bedre kunnskap og kompetanse hos de som skal håndtere varslinger.

PWC mener at det ikke kan forventes at de svært mange lokale lederne skal ha kunnskap om alle de kompliserte reglene knyttet til varslinger og arbeidsrett.

– Vi mener at det klareste hovedfunnet er at den desentraliserte håndteringen av varslingssaker, kombinert med de særlige sårbarhetene Forsvaret har, som gir en forhøyet risiko for at det går feil, sier Gunnar Holm Ringen fra PWC.

PWC trekker under fremleggelsen fram at ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere vanskelige saker lokalt gjør faren for feil enda større.

– Det er mange av de vi har snakket med som håndterer varsler på lokalt nivå som strever med manglende kompetanse på håndtering av varslingssaker, sier Ringen.

De mener at det er mer riktig om de lokale lederne kan be om bistand fra kompetansesentre og/eller en sentral enhet. Saker skal kunne sendes videre dit for behandling.

En del av forslaget begrunnes også med behov for å få oversikt over alle sakene som eksisterer. PWC har i sin rapport avdekket at ingen har oversikt over hvilke saker som finnes på de svært mange stedene der varslinger i dag håndteres i Forsvaret.

Forsvarssjefen: – Vi har håndtert varslingssaker for svakt

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er mottaker av rapporten fra PWC.

Under fremleggelsen innrømmer han at han og Forsvaret har gått gjennom en tøff periode med fokus på feil og mangler.

– Sakene har opprørt meg som forsvarssjef. Engasjementet internt i Forsvaret og eksternt har vært stort. Åpenhet kan være ubehagelig, men åpenhet bygger også tillit, sier Kristoffersen like etter å ha fått presentert funnene fra PWC.

Forsvarssjefen erkjenner også at det har vært feil i hvordan de har håndtert varslinger i Forsvaret.

– Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt. Mange av de berørte er ikke ivaretatt på en god nok måte, sier general Eirik Kristoffersen.

Han sier at PWCs funn viser et korrekt bilde av situasjonen i Forsvaret.

Kristoffersen sier at de må bli bedre på å håndtere varslinger.

– Vi skal være en organisasjon som på en troverdig og riktig måte håndterer varslinger. Ingen fortjener å bli utsatt for mobbing og trakassering, sier forsvarssjefen.

Ikke riktig å håndtere saker på lavest mulig nivå

PWCs gjennomgang viser at mange av lederne ute i Forsvaret som i dag ender opp med å håndtere varslingssaker ikke har den nødvendige kompetansen.

Mange av lederne har hatt lite utdanning i feltet.

Granskerne har blant annet sett på et utvalg konkrete saker – i overkant av 50 saker. De har funnet flere feil:

• Saker mangler referater og dokumenter.
• Det er ikke gitt god nok informasjon til varslere og andre involverte.
• Alvorlige saker er sendt ned til laveste nivå.

– Varslingsrutinene er ikke tilstrekkelig gode og oppleves uklare. Det er noen særlige sårbarheter knyttet til hvordan Forsvaret er satt opp, sier PWCs leder av gjennomgangen Gunnar Holm Ringen under fremleggelsen av rapporten.

Til tross for manglende kompetanse ute hos de lokale lederne har Forsvaret hatt en regel: Varslingssaker skal behandles på lavest mulig nivå – uten unødvendig byråkrati.

Forsvaret har systematisk sendt alvorlige saker nedover i systemet. Selv om en varsler har meldt inn en sak til det sentrale varslingsmottaket kan saken bli sendt ned igjen til den lokale sjefen.

PWC-granskerne mener at det å alltid sende sakene nedover er feil.

De trekker frem at det i alvorlige saker – som saker om seksuell trakassering – kan være for dårlig kunnskap og kapasitet hos lokale ledere til god håndtering.

PWC trekker også frem at det er et problem med små forhold og inhabilitet.

Om en varslingssak håndteres lokalt kan sjefen med ansvaret kjenne både den som varsler og den som beskyldes for kritikkverdige forhold. De kan omgås privat på små steder rundt om i landet, og de kan ha tatt utdanning og hatt oppdrag sammen.

PWC mener likevel at det noen ganger kan ha sine styrker fordi lokale ledere kjenner forholdene godt.

Forsvarssjefen sier at han lytter til rådene fra PWC om håndtering av varsler hos lokale ledere.

– Vi har en praksis med en for desentralisert løsning. Den gir rom for at saker ikke behandles likt og at håndteringene blir for tilfeldig. Vi må derfor organisere håndteringen annerledes, erkjenner forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Kristoffersen sier at de skal komme opp med en ny løsning som passer for Forsvaret.

Les NRKs saker: