– Vi må være veldig tydelig på hvem som er ansvarlige i varslingssaker, og det er ikke den som har vært utsatt for noe de varsler om.
Det sier Lene Sivertsen, daglig leder ved Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms.
Neste uke er hun invitert av Hæren til å dele av sin erfaring og kunnskap om hvordan de kan møte varslere på en bedre måte.
– Vi kommer ikke unna å snakke om makt og hierarki. De som sitter i maktposisjoner må ha forståelse for hvordan det oppleves å være den som sitter på den andre siden.
Må heve kompetansen
De siste årene har det vært flere saker om mobbing og trakassering i Forsvaret.
I en rapport fra november 2022, kom det frem at varslingssystemene ikke holder mål.
Som følge av rapporten opprettet de ulike grenene i Forsvaret lokale varslingsmottak.
Nå vil leder for varsling i Hæren, Lise Folkestad, heve kunnskapen blant kontaktpersonene ved varslingsmottakene, som er de som skal ta imot varslene.
– Kontaktpersonene er spydspissene våre for å påse at prosedyrene og rutinene vi har, faktisk blir fulgt, sier Folkestad.
Hun mener kompetansen må heves for at Hæren skal få til et godt fagmiljø på varslingssaker.
– Hvorfor har vi ikke vært flinkere til dette tidligere?
– Kritikken som kom i rapporten i fjor høst handlet om at vi ikke hadde satt dette i system. Ett av tiltakene i rapporten var å sørge for en ensartet behandling av varslingssaker, blant annet ved å etablere egne varslingsmottak. Hærens varslingsmottak ble etablert i etterkant av dette.
Varslingssakene Hæren mottar er svært ulike, men overgrepssakene skiller seg ut, forklarer Folkestad.
– Vi må vite mer om hvordan vi skal snakke med mennesker som mener at de er utsatt for overgrep.
Og derfor har hun invitert inn SMISO.
– Vi ønsker å sette de som undersøker disse sakene i stand til å håndtere dem bedre. De er dyktige folk, men de trenger spisskompetanse.
Vil fjerne voldtektsmyter
Sivertsen forklarer at det er viktig å bygge tillit med varslere. Og det kan ta tid.
– Selv om det finnes et system for å varsle, gjør ikke det at folk automatisk er klare til å fortelle.
– Hvilke feil er det man kan gjøre?
– Det kan være å bagatellisere opplevelsene til de som varsler.
Sivertsen ramser opp:
«Dette tålte du vel»
«Dette har mange opplevd før, så det går fint»
«Så heldig du er som fikk oppmerksomhet fra en kvinne.»
– Det er alle disse voldtektsmytene som folk lirer av seg, uten at de nødvendigvis har en refleksjon knyttet til hva det gjør med den som skal fortelle, sier hun.
Å bli møtt på den måten kan føre til at varsleren slutter å snakke, forteller Sivertsen.
– Du hører bare at du ikke blir forstått, og da er det ingen vits.
Samtidig må varslere oppleve at det er en reell mulighet – og trygt – å varsle, og at sakene blir raskt avklart.
– Plikt til å undersøke
Folkestad har ikke tall på hvor mange varslingssaker om overgrep som har kommet til Hærens varslingsmottak de siste årene, men forteller at det er saker hvert år.
– Det kommer fortløpende saker inn som blir behandlet, og det er ulik grad av alvorlighet. Sånn vil det være i en så stor organisasjon. Det som er viktig er at dette er satt i system nå, slik at prosessen blir ordentlig.
Mange av sakene havner hos sivilt politi, og etterforskes ikke av Hæren.
– Men likevel har vi plikt til å undersøke sakene. Da er oppfølgingen av den som varsler viktig, sier hun.
– Det skal oppleves greit og trygt å si fra, sakene skal bli ordentlig behandlet, og man skal bli fulgt opp.
Folkestad peker på at det er omtrent 5000 nye vernepliktige i Hæren hvert år.
– Det kan være veldig overveldende å komme rett fra videregående og inn i rammene som finnes i Forsvaret. Det er nok høyere krav til moral og etikk, som skiller seg fra det sivile livet.
– Tror du det påvirker hvilke varslingssaker som dukker opp?
– Ja, absolutt. Hendelser som kan oppleves som strenge eller urettferdige, kan være helt innafor i en militær setting. Men man skal ha lov til å si ifra om dette, og da er opplæring av de som tar imot slike beskjeder viktig.