– Vi må være veldig tydelig på hvem som er ansvarlige i varslingssaker, og det er ikke den som har vært utsatt for noe de varsler om.
Det sier Lene Sivertsen, daglig leder ved Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms.
Neste uke er hun invitert av Hæren til å dele av sin erfaring og kunnskap om hvordan de kan møte varslere på en bedre måte.
– Vi kommer ikke unna å snakke om makt og hierarki. De som sitter i maktposisjoner må ha forståelse for hvordan det oppleves å være den som sitter på den andre siden.
Lene Sivertsen, daglig leder ved Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms.
Foto: Ingvild Vik / NRKMå heve kompetansen
De siste årene har det vært flere saker om mobbing og trakassering i Forsvaret.
I en rapport fra november 2022, kom det frem at varslingssystemene ikke holder mål.
Som følge av rapporten opprettet de ulike grenene i Forsvaret lokale varslingsmottak.
Nå vil leder for varsling i Hæren, Lise Folkestad, heve kunnskapen blant kontaktpersonene ved varslingsmottakene, som er de som skal ta imot varslene.
– Kontaktpersonene er spydspissene våre for å påse at prosedyrene og rutinene vi har, faktisk blir fulgt, sier Folkestad.
Hun mener kompetansen må heves for at Hæren skal få til et godt fagmiljø på varslingssaker.
– Hvorfor har vi ikke vært flinkere til dette tidligere?
– Kritikken som kom i rapporten i fjor høst handlet om at vi ikke hadde satt dette i system. Ett av tiltakene i rapporten var å sørge for en ensartet behandling av varslingssaker, blant annet ved å etablere egne varslingsmottak. Hærens varslingsmottak ble etablert i etterkant av dette.
Leder for varsling i Hæren, Lise Folkestad.
Foto: Ingvild Vik / NRKVarslingssakene Hæren mottar er svært ulike, men overgrepssakene skiller seg ut, forklarer Folkestad.
– Vi må vite mer om hvordan vi skal snakke med mennesker som mener at de er utsatt for overgrep.
Og derfor har hun invitert inn SMISO.
– Vi ønsker å sette de som undersøker disse sakene i stand til å håndtere dem bedre. De er dyktige folk, men de trenger spisskompetanse.
Vil fjerne voldtektsmyter
Sivertsen forklarer at det er viktig å bygge tillit med varslere. Og det kan ta tid.
– Selv om det finnes et system for å varsle, gjør ikke det at folk automatisk er klare til å fortelle.
– Hvilke feil er det man kan gjøre?
– Det kan være å bagatellisere opplevelsene til de som varsler.
Sivertsen ramser opp:
«Dette tålte du vel»
«Dette har mange opplevd før, så det går fint»
«Så heldig du er som fikk oppmerksomhet fra en kvinne.»
Lene Sivertsen, daglig leder ved Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms.
Foto: Ingvild Vik / NRK– Det er alle disse voldtektsmytene som folk lirer av seg, uten at de nødvendigvis har en refleksjon knyttet til hva det gjør med den som skal fortelle, sier hun.
Å bli møtt på den måten kan føre til at varsleren slutter å snakke, forteller Sivertsen.
– Du hører bare at du ikke blir forstått, og da er det ingen vits.
Samtidig må varslere oppleve at det er en reell mulighet – og trygt – å varsle, og at sakene blir raskt avklart.
– Plikt til å undersøke
Folkestad har ikke tall på hvor mange varslingssaker om overgrep som har kommet til Hærens varslingsmottak de siste årene, men forteller at det er saker hvert år.
– Det kommer fortløpende saker inn som blir behandlet, og det er ulik grad av alvorlighet. Sånn vil det være i en så stor organisasjon. Det som er viktig er at dette er satt i system nå, slik at prosessen blir ordentlig.
Mange av sakene havner hos sivilt politi, og etterforskes ikke av Hæren.
– Men likevel har vi plikt til å undersøke sakene. Da er oppfølgingen av den som varsler viktig, sier hun.
– Det skal oppleves greit og trygt å si fra, sakene skal bli ordentlig behandlet, og man skal bli fulgt opp.
Leder for varsling i Hæren, Lise Folkestad.
Foto: Ingvild Vik / NRKFolkestad peker på at det er omtrent 5000 nye vernepliktige i Hæren hvert år.
– Det kan være veldig overveldende å komme rett fra videregående og inn i rammene som finnes i Forsvaret. Det er nok høyere krav til moral og etikk, som skiller seg fra det sivile livet.
– Tror du det påvirker hvilke varslingssaker som dukker opp?
– Ja, absolutt. Hendelser som kan oppleves som strenge eller urettferdige, kan være helt innafor i en militær setting. Men man skal ha lov til å si ifra om dette, og da er opplæring av de som tar imot slike beskjeder viktig.
Mangel på fagfolk er en hodepine for sykehusene i Nord-Norge. Mørketid og advent betyr julelys, til både glede og irritasjon.