Vedum bekrefter: Kutter i omstridt kriseskatt

NRK meldte allerede i går at regjeringen starter utfasing av avgiften. I Politisk kvarter i dag bekreftet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) dette.

– Vi starter utfasing av arbeidsgiveravgiften som er høyere på inntekt, sa han.

Ifølge NRKs kilder blir innslagspunktet økt fra 750.000 kroner til 850.000 kroner.

Men allerede i går kom det reaksjoner på NRKs opplysninger.

– Det er en stor skuffelse. Våre forventninger har vært at dette var en midlertidig avgift som skulle gjelde for 2023, sier Terje Bøe., sier toppsjef Terje Bøe i ålesundsbedrifta Spilka.

Han sitter i styret til NHO i Møre og Romsdal.

– Selv om det blir gjort en marginal justering er det en svært lite ønskelig avgift som medfører kostnadsøkning på toppen av veldig mange andre kostnadsøkninger for tiden.

NRK fikk alt i går bekreftet fra flere ulike kilder med innsikt i prosessen at det blir justeringer i den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner.

Dette grepet ble innført i fjor høst og var da ventet å gi omkring 8 milliarder kroner i inntekter til staten. Den sterke lønnsveksten i år kan ha økt inntektene.

Men ekstraavgiften på høye inntekter blir ikke fjernet helt. Regjeringen ønsker imidlertid å heve innslagspunktet for hvilke inntekter som blir rammet, ifølge NRKs kilder.

– Midlertidig

Et høyere innslagspunkt, for eksempel 1 million, vil føre til at færre inntekter blir skattlagt ekstra. Det er i dag den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner, som får en ekstra avgift.

– Det var tydelig fra regjeringen at dette var en midlertidig situasjon som skulle adressere en konkret situasjon. Det er en stor forventning både fra oss det og det brede næringslivet at avgiften nå skal forsvinne, sier Bøe.

Han sier det er positivt at de får reduksjon i avgiften, men mener det er negativt at avgiften fortsetter. Bedriften han leder, er snart 100 år gammel og har 49 ansatte. Nylig måtte de si opp åtte ansatte, og Bøe frykter at dette kan forverre situasjonen.

Vil skrote avgiften

Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må forhandle med SV for å få flertall for budsjettet.

Og SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har varslet kamp mot ekstraavgiften i høstens forhandlinger.

– Vi mener det er en dårlig skatt, med betydelige negative konsekvenser. Den er skadelig for omstilling av norsk næringsliv. Vi trenger å få opp tempoet på grønn omstilling, sa hun i høst til E24.

Kaski peker på at skatten rammer mange yrkesgrupper som er viktige i den grønne omstillingen, som teknologer og ingeniører.

Massiv kritikk

Fra høyresiden og næringslivet har kritikken av avgiften vært massiv.

For få uker siden rykket Høyre-toppene Nikolai Astrup og Henrik Asheim ut i NRK og ba om et klart svar fra regjeringen på hva den har tenkt å gjøre med ekstraskatten.

– Når bedriftene har denne ekstra regningen på sine ansatte som tjener over 750 000 kroner, bør de faktisk få beskjed ettersom budsjettlekkasjene fyker veggimellom for tiden, om de skal betale dette neste år eller ikke, sa Asheim.

Høyre har helt siden fjorårets budsjett ble lagt fram, krevd et svar på når den ekstra avgiften skal fases ut, ettersom regjeringen hele tiden har sagt at den er midlertidig.

Også partene i arbeidslivet har kritisert avgiften. Både NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-sjef Peggy Hessen Følsvik vil ha den bort.

– Vi er skuffet. Dette var en midlertidig avgift som skulle bort, nå blir den videreført, sier NHOs regiondirektør Espen Remme i Møre og Romsdal.

– Det ser ut som Vedum har skjønt hvor tåpelig økningen i arbeidsgiveravgiften var, men det ser desto tåpeligere ut at de ikke reverserer hele økningen, sier MDG-nestleder Ingrid Liland til NRK.

Upopulært

Regjeringen begrunnet i fjor flere skattegrep med et behov for økte inntekter i en situasjon med store ekstrautgifter.

I tillegg til den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner ble det også innført en ekstraskatt på vannkraft, et såkalt høyprisbidrag. Regjeringen har allerede varslet at denne ekstraskatten vil bli faset ut i løpet av 2024.

Også en permanent ny skatt på havbruk, kjent som lakseskatten, ble innført fra og med 2023. I tillegg ble formuesskatten noe økt.

NHO har flere ganger varslet at skattebyrden for næringslivet nå er blitt for stor og pekt på et samlet økt skatte- og avgiftstrykk på over 40 milliarder kroner i år.

– Uforutsigbarhet er gift inn i et næringsliv. Vi trenger forutsigbarhet og langsiktighet, sa Almlid på NHOs årskonferanse ved starten av året.

Omfordeling og trygghet

Hele budsjettforslaget blir lagt fram i morgen.

Finansminister Vedum har på forhånd trukket fram fire hovedutfordringer i neste års budsjett:

• Få ned prisveksten.
• Holde folk i arbeid.
• Sikre fortsatt gode velferdstjenester.
• Styrke norsk beredskap.

Den ekstremt høye prisveksten har dempet seg noe i høst, og Vedum har håp om at toppen er nådd.

– Vi mener at vi i noen måneder til vil ha fortsatt ganske høy prisvekst. Men at vi er ved toppen og på vei ned. Det er veldig, veldig bra. Det er det vi legger til grunn når vi lager budsjettet, sa han da han holdt det såkalte augustforedraget i Bergen.