Røde Kors: – Politiet mangler kunnskap om hva barna utsettes for 

Etter at to norske ungdommer onsdag fortalte om forholdene ved en koranskole i Somalia, uttalte en NOVA-forsker fredag at foreldrene til barna bør politietterforskes.

Oslo Røde Kors mener det må avklares hvilke paragrafer som gjelder for disse barna, og etterlyser kompetanseheving i politi og hjelpeapparat.

– Vår erfaring i slike saker er at politiet gjerne har lite kunnskap om hvilken alvorlig omsorgssvikt barna utsettes for under slike ufrivillige utenlandsopphold, sier Anne Marte Stifjeld, leder for Røde Kors sin hjelpetelefon.

En representant for politidirektoratet (POD) sier til NRK at politiet tar disse sakene på høyeste alvor, men erkjenner at kompetansen kan variere.

• Les også: Abid Rajas melding til somaliske foreldre
• Les også: - Hadde det vært barn med annen bakgrunn ville alle alarmklokker gått

– Mange barn ønsker løsninger utenfor det offentlige

Stifjeld viser til en endring i barneloven fra 2016 som gjør at barn over 12 år skal samtykke til et utenlandsopphold.

– Det er uklart hvordan det skal følges opp dersom denne rettigheten brytes, sier hun.

Siden 2014 har Røde Kors-kontoret i hovedstaden jobba med å hjelpe barn i rundt 60 forskjellige saker der barn enten er sendt til utlandet mot sin vilje, eller frykter å bli det.

– I en håndfull saker har Røde Kors-telefonen erfart at politiet har henvist til barnevernstjenesten og ikke ansett det som en politisak, sier Stifjeld.

I flere saker ser hun at barna selv heller ikke ønsker at politiet skal blandes inn.

– Mange ønsker løsninger utenfor det offentlige hjelpeapparatet fordi de ikke ønsker at foreldrene skal få problemer med norske myndigheter, sier hun og understreker at det er viktig at barn som enten frykter å bli sendt til utlandet eller allerede har blitt det tar kontakt med for eksempel hjelpetelefonen.

• Les også: Foreslår at utsatte ungdommer fratas norske pass
• Les også: Listhaug kaller inn til hastemøte etter NRK-avsløring

– Vold kan ikke unnskyldes som kultur

NOVA-forsker Anja Bredal tror heller ikke politiet «har tatt alvoret innover seg» og mener det blant annet handler om holdninger hos politiet.

Hun hevder at det tas ut tiltale i for få av tilfellene der foreldre har sendt barn til en vanskelig situasjon i utlandet, og tror én av årsakene til det kan være forskjellsbehandling av norske barn med innvandrerforeldre.

– Det virker som noen tenker at familienes tilknytning til andre land gjør dem mindre norske, og at man dermed ikke tenker på disse sakene som norske saker, sier hun.

I arbeidet med en evaluering av hjelpeapparatets håndtering av slike saker mener hun å spore en holdning som tilsier at barna sendes «hjem» når de sendes til utlandet.

Hun viser til en formulering i en tingrettsdom fra 2014 der det står, om norske barn, at det «neppe» kan være straffbart å sende barn fra et land i Afrika til en skole i det landet.

– Det kan også være en tilbøyelighet til å tenke at dette er praksiser som man skal akseptere fordi det er kulturelle praksiser. Men vold, tvang eller frihetsberøvelse kan ikke unnskyldes som noe kulturelt, sier hun.

• Les også: Barneombudet: Vi er ikke overraska
• Les også: Erna Solberg: - Det er ulovlig

Politiet: - Vi etterforsker jevnlig slike saker

Gunnar Svensson, POD sin representant i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse avviser at politiet i dag forskjellsbehandler basert på opprinnelse i disse sakene. Men avviser ikke at det kan ha skjedd i enkelttilfeller om en ser et tiår tilbake i tid.

– Den gang var det ganske lav kompetanse i alle etater på dette fagområdet. Men det er en helt annen verden i dag, sier han, og viser til at det jobbes «jevnt og trutt» med øke kunnskapsnivået etter at Kompetanseteamet ble oppretta i 2004.

Kompetanseteamet skal blant annet jobbe med saker som handler om «negativ sosial kontroll».

Barn som utsettes for vold ved en koranskole i utlandet er dermed en del av deres mandat, ifølge Svensson.

Ifølge tall fra Kompetanseteamet har de vært involvert i 55 saker som handler om barn etterlatt i utlandet (se faktaboks)

Svensson erkjenner at kompetansen hos politiet på disse sakene «kan være varierende», men sier politiet «absolutt» tar dette på alvor.

– Vi etterforsker jevnlig saker der barn blir etterlatt i utlandet. Jeg er grunnleggende uenig i at politiet ikke følger dette opp, for jeg sitter jo og påser at blir gjort, sier han.

– Hvor mange slike saker, som du selv har vært involvert i, har blitt etterforska?

– Det har jeg ikke noe tall på her og nå, sier han og henviser til å spørre POD sin fagavdeling.

POD har foreløpig ikke svart på spørsmål fra NRK om hvor mange slike saker som er etterforska.

– Er politiet per i dag i gang med noen etterforskning som dreier seg om barn etterlatt i utlandet

– Ja, men mer kan jeg ikke si, sier Svensson.