Hopp til innhold

Forsker: – Foreldre som lar barn utsettes for vold i utlandet, bør etterforskes

Det er behov for at norske domstoler går opp grensene for hva foreldre kan gjøre i oppdragelse av barna sine, mener forsker Anja Bredal.

Tegning av en gutt hengende fra fastbundne føtter og armer.

– Jeg ble beordret til å legge meg ned på en balkong. Så løftet jeg bena opp i 90 graders vinkel. Føttene mine ble lenket sammen til rekkverket på balkongen, sier Omar i NRKs reportasje onsdag.

Foto: Esther Bjørneboe / NRK

I en reportasje publisert onsdag forteller to norske ungdommer om livet på innsiden av en koranskole i Somalia.

– Vi fikk ikke ta lenkene av oss når vi dusjet en gang, sa én av dem, i beskrivelser som fikk innvandringsminister Sylvi Listhaug til å kalle inn til hastemøte.

Statsminister Erna Solberg reagerer og Barneombudet kaller det i dag for «et overgrep» når barn sendes til en skole der de utsettes for vold.

Anja Bredal

Anja Bredal er forsker ved NOVA ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Hun har doktorgrad i sosiologi og deltar i NOVAs forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Hun har hatt flere forskningsoppdrag om tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Foto: NOVA

Anja Bredal, ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), har forsket på hva som gjøres for barn som blir sendt til utlandet mot sin vilje.

Hun anser fortellingene fra koranskolen i Somalia som et «særlig graverende eksempel» på en praksis hun mener bør politietterforskes.

– Hvis foreldrene med vitende vilje har utsatt barna for dette, er det straffbart. Hvis de først senere har fått vite om det barna ble utsatt for, burde de ha forhindra det, sier hun.

– Det mangler rettspraksis på dette

Bredal mener det mangler rettspraksis på slike saker i Norge og sier det er «på tide» at de prøves for retten. For å gå opp grensene for hva som er mulig for foreldre å gjøre når de oppdrar barna sine, og hva som er straffbart.

– Slik jeg oppfatter denne saken så blir disse barna fratatt helt grunnleggende rettigheter og utsatt for flere lovbrudd etter norsk lov, sier Bredal.

Bredal presiserer at hun ikke vet om foreldrene i den konkrete NRK-saken var, eller burde vært kjent med, hva barna ble utsatt for.

Det bør etterforskes om foreldrene har kjent til det barna sier de ble utsatt for, sier hun.

På oppdrag for justisdepartementet har hun jobba med en større evaluering av regjeringas handlingsplan mot «tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet». I 2014 var hun medforfatter av ISF-rapporten «Transnasjonal oppvekst».

Bredal mener flere bestemmelser i straffeloven kan være aktuelle i slike saker, og peker på lovgivninga for vold i nære relasjoner som aktuell.

I sitt forskningsarbeid har hun så langt kun funnet én rettsavgjørelse som tar stilling til foreldres ansvar når det er mistanke om at barn utsettes for vold ved en skole i utlandet.

NRK har lest dommen, fra en norsk tingrett fra juni i 2014, der en mor er tiltalt på flere punkt. Ett av punktene dreier seg om at hennes barn fortalte at de ble slått under et skoleopphold ved et afrikansk land. Mor blir frikjent på dette punktet.

Mener det kan være «hensettelse i hjelpeløs tilstand»

Advokatfullmektig i In solidum advokatfirma, Saqib Rizwani, har jobbet med flere saker innen barnevern og utlendingssaker. Han kommenterer ikke de konkrete tilfellene i NRKs reportasje om forhold i Somalia, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er ikke rettsstridig i seg selv å sende barn til en skole i utlandet, sier han.

– Men hvis foreldre bevisst sender barna sine til et sted hvor de er klare over at barna vil bli utsatt for vold, så er det etter mitt syn forhold som kan og bør etterforskes i Norge, sier han til NRK torsdag kveld.

Rizwan mener flere bestemmelser i straffeloven kan være relevante, avhengig av hva som har skjedd. For eksempel medvirkning til kroppsskade eller «hensettelse i hjelpeløs tilstand», dersom foreldre lar være å hente hjem barn etter de blir klar over situasjonen.

AKTUELT NÅ