Barneombudet om koranskoler: – Vi er ikke overrasket

– Vi er dessverre ikke overrasket over at barn sendes til skoler i utlandet hvor det utøves både psykisk og fysisk vold, sier barneombud og barnelege Anne Lindboe til NRK.

Uttalelsen kommer i kjølvannet av at NRK i går kunne fortelle om norske ungdommer som mishandles på koranskoler i Somalia.

• Les Hele historien her.

Lindboe sier Barneombudet i løpet av årene har fått flere henvendelser hvor barn sendes på koranskoler eller strenge «dannelsesreiser».

Uansett hva formålet med reisen er, mener Lindboe at det et er overgrep mot barna.

• Bøhler mener regjeringa ikke har gjort nok for koranskole-barna

Vanskelig når de først er ute

Er du som norsk statsborger under 18 år i utlandet og trenger et nødpass, kreves det i utgangspunktet foreldrenes samtykke for å få dette, ifølge politiet.

Lindboe sier det derfor er viktig med god forebygging som kan ta tak i problemet før barna sendes ut av landet.

– Det er vanskelig å hjelpe barna når de først er ute. Vi bør endre passlovgivningen, og få inn hva som er barnas beste og deres rett til å bli hørt. Slik kan de komme seg hjem selv om foreldrene ikke ønsker det, sier hun.

Barneombuden mener også skolene har et stort ansvar for å jobbe forebyggende.

– Skolene bør ha minoritetsrådgivere som barn og unge kan snakke med hvis de er bekymret. Skolehelsetjenesten, lærerne, rektor og barnevern må være i god dialog med foreldre og barn de tror kan havne i slike situasjoner. Skolene bør også ha gode rutiner for å hindre at elever forsvinner, sier Lindboe.

Hun mener likevel det er viktig å ikke gi opp innsatsen selv om barnet er ute av landet.

• Foreslår at utsatte ungdommer fratas passet
• – De ønsker å være her, men vil ikke ha noe med norske verdier å gjøre

Barn og foreldre må informeres

Hun understreker også at mange foreldre sender barna sine bort fordi de tror det er for barnas beste.

– Mange foreldre er reelt bekymret for at barna deres har havnet på et skråplan. De trenger da få hjelp til å finne gode tilbud for barna sine her i landet, sier hun.

Samtidig må også barn informeres i større grad om deres rettigheter.

– Å bli sendt ut på den måten er et alvorlig overgrep mot barn, og det må de selv vite. De er norske statsborgere med rettigheter som beskytter dem mot psykisk og fysisk vold. Det er viktig at de informeres om konsekvensene hvis de forlater landet: Viktigheten av norsk skolegang, at de vil miste kontakten med miljø og venner og at det er en mulighet for at skolene ikke er som de tror, sier Lindboe.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) la i 2014 frem rapporten om «Transnasjonal oppvekst».

Her viser undersøkelser gjort frem til 2012 at 1435 norske barn ble sendt til Somalia uten at de inntil da hadde kommet tilbake. 909 av disse var mellom 9 og 13 år.

Hilde Lidén er forsker ved ISF, og var med på å utarbeide rapporten. Hun er redd for at foreldrene ikke forstår hvilken påkjenning det er for barna å bli sendt til et annet land uten dem.

– Mange opplever å ikke ha noen å snakke med eller dele følelser med, og mange er ikke forberedt på overgangen. Foreldrene som ikke er oppvokst i Norge vet nok ikke hvor stor denne overgangen kan være for barna sine, sier hun.

Dette kan blant annet føre til at barna mister menneskelig tillit og har vanskelig for å bli integrert når de kommer tilbake til Norge.

Ikke pisking på alle koranskoler

Lidén mener likevel det er viktig å understreke at ikke alle koranskoler straffer med piskeslag og innesperring.

– Skolene kan variere fra sterk kontroll med høyt religiøst fokus, til fokus på en utdanningsprofil med landets skolepensum inkludert. Det er også vanlig at de driver med dagtilbud – ikke internat som vi i NRKs sak. Men streng disiplin er som regel gjennomgående i skolesystemet, sier Lidén.

Videre hevder forskeren at det er viktig å lytte til barna som er blitt utsatt for dette, og at skole, venner, familie og barnevern må være oppmerksomme og ta ansvar for å gripe inn i familier de ser foreldrene er bekymret for barna i Norge.