Hopp til innhold

Fryktet selvmords­angrep fra IS-kvinne under minne­markering

Bare timer før flere tusen mennesker skulle samles på Rådhusplassen etter pride-terroren i Oslo, kom PST med en dramatisk beskjed: De fryktet at konkrete personer skulle slå til mot markeringen.

Fryktet selvmordsangrep under minnemarkering

FRYKTET ANGREP: Flere tusen mennesker møtte opp utenfor Rådhuset i Oslo etter at politiet avlyste solidaritetsmarkeringen i siste liten. En terrordømt kvinne (til høyre) var blant personene PST fryktet kunne slå til under arrangementet.

Foto: ANNIKA BYRDE/NTB/Politiet / Bildemontasje

Mandag 27. juni i fjor var det planlagt en solidaritetsmarkering utenfor rådhuset i Oslo.

Bakgrunnen var terrorangrepet i Oslo 25. juni. To personer ble drept og mange skadet da Zaniar Matapour åpnet ild mot flere utesteder i sentrum natt til lørdag, der mange var samlet for å feire pride.

På søndag kveld 26. juni oppfordret byrådsleder Raymond Johansen folk til å støtte opp om markeringen, og politimester Beate Gangås var innstilt på å trygge arrangementet.

Pressetreff i Oslo Rådhus

VILLE HA MARKERING: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og daværende politimester i Oslo Beate Gangås under en pressekonferanse søndag 26. juni.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Men i et møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) mandag ettermiddag formidlet PST-sjefen en rekke dramatiske beskjeder. Utvalget er ledet av statsminister Jonas Gahr Støre.

Minnegudstjeneste etter skytingen i Oslo

LEDET MØTE: I regjeringens sikkerhetsutvalg diskuterer og avgjør regjeringen viktige spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap. Mandag 27. juni diskuterte regjeringen terrorangrep som hadde skjedd to dager tidligere.

Foto: Javad Parsa / NTB

I møtet sa PST-sjef Roger Berg at personer var villige til å «ofre seg», ifølge rapporten fra utvalget som har evaluert politiet og PST etter terrorangrepet. Det ble også sagt at flere personer som kunne ha vært involvert i angrepet var på frifot, og det fantes informasjon om våpenanskaffelser.

Informasjonen fra PST førte til at arrangementet ble avlyst, noe myndighetene har fått sterk kritikk for. Lederen for organisasjonen Fri har uttalt at det skeive miljøet ble frarøvet muligheten til å ytre seg.

Nå kan NRK fortelle flere detaljer om hva PST fryktet kunne skje under markeringen.

NRK vet ikke hva som ble sagt under møtet i Regjeringens sikkerhetsutvalg, men i PST som organisasjon skal dette ha vært noen av bekymringene:

  • En av personene PST fryktet kunne angripe under markeringen, for eksempel ved å bruke en bombevest, var en terrordømt kvinne med somalisk bakgrunn.
  • Kvinnen hadde sonet ferdig en dom for deltagelse i IS, og var bosatt i hovedstadsområdet.
  • PST visste at kvinnen hadde vært i kontakt med den sentrale islamisten Arfan Bhatti i tiden før angrepet.
  • De mente også at hun tidligere hadde snakket om selvmordsangrep som mulige metode.
  • Kvinnen var på dette tidspunktet akkurat utvist fra Norge, men ventet på å bli sendt ut. 1. juni, noen uker før terroren, hadde Justisdepartementet utvist henne. Dermed «hadde hun ikke noe å miste», sier flere kilder til NRK.
  • PST fryktet også flere andre personer som kunne ha vært involvert i angrepet lørdag, men som fortsatt var på frifot. To av dem ble senere siktet for medvirkning til terrorangrepet. De nekter straffskyld.

Kvinnen PST hadde en bekymring knyttet til, ble uttransportert til Somalia i august i år, som NRK har fortalt tidligere.

Kvinnens forsvarer, advokat Svein Holden, har ingen kommentar til opplysningene.

Les mer om kvinnen her Terrordømt kvinne kastet ut av Norge

Terrordømt kvinne på ferge

– Ny og farlig informasjon

Det var fungerende PST-sjef Roger Berg som var til stede under møtet i regjeringens sikkerhetsutvalg. Han anbefalte at solidaritetsmarkeringen skulle utsettes – noe den også ble.

Mens møtet fortsatt pågikk, gikk en av deltagerne ut på gangen. Vedkommende ringte politimester Gangås, som fikk beskjed om å anbefale en avlysning av arrangementet.

Politimester Beate Gangås og politiadvokat Børge Enoksen

FIKK TELEFON: Mandag klokken 13.27 ringer beredskapsdirektøren i Politidirektoratet til politimester Beate Gangås. Hun får beskjed om at det ikke er forsvarlig å arrangere markeringen som er planlagt samme ettermiddag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Evalueringsutvalget mener anbefalingen var et brudd på menneskerettighetene, nærmere bestemt retten til å utøve ytringsfrihet i en fredelig forsamling. Utvalget kom med sin rapport i juni i år.

Les også Politidirektøren får strykkarakter

Politidirektør Benedicte Bjørnland og PST-sjef Beate Gangås

Utvalget mener beslutningen til politidirektøren var basert på en misforståelse om at Oslo politidistrikt ikke kjente til trusselbildet.

Fredag i forrige uke var det høring om evalueringsrapporten i Stortinget. Der svarte Berg bekreftende på spørsmål om han hadde gitt informasjon til regjeringen som var vesentlig annerledes enn den Oslopolitiet satt på.

Tidligere PST-sjef Roger Berg under den åpne høringen på Stortinget om masseskytingen 25. juni i fjor.

LIV KUNNE GÅ TAPT: Tidligere PST-sjef Roger Berg ga informasjon som førte til at solidaritetsmarkeringen 27. juni ble avlyst. Han fryktet at terrorister ville slå til mot markeringen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det stemmer. Vi fikk kontinuerlig ny informasjon, veldig bekymringsfull informasjon, svarte Roger Berg.

Ifølge Berg satt PST på informasjon om at angrepet ikke var fullført, og at konkrete personer hadde vilje til å slå til igjen.

Berg sa under møtet at informasjonen var så farlig at markeringen ikke kunne gjennomføres samme dag.

– På grunnlag av veldig farlig informasjon vi hadde, som jeg eventuelt – hvis jeg blir utfordret på det – kan ta i en lukket setting, for informasjonen er veldig konkret, sa Berg til politikerne i kontrollkomiteen.

Han vil ikke bli intervjuet av NRK.

Mandag skal det være en lukket del i høringen, der de innkalte kan komme med gradert informasjon.

Minnemarkering på Rådhusplassen

PAKKET NED: Tre og en halv time før arrangementet skulle starte, kom kontrabeskjeden. Oslo politidistrikt anbefalte at markeringen skulle avlyses.

Foto: Annika Byrde / NTB

– Jeg ble instruert

Da Beate Gangås ble oppringt under møtet til regjeringens sikkerhetsutvalg mandag ettermiddag, fikk ikke politimesteren vite bakgrunnen for avgjørelsen.

Årsaken var at informasjonen var så sensitiv at den ikke kunne diskuteres på telefon.

– Da var min oppfatning at de satt på et helt annet informasjonsgrunnlag enn vi satt på, forklarte den tidligere politimesteren under høringen.

– Jeg ble instruert til å anbefale en avlysning, sa hun.

Åpen høring på Stortinget om 25. juni-rapporten

ÅPEN HØRING: Beate Gangås var politimester i Oslo politidistrikt da terroren rammet. Hun mente først markeringen kunne gjennomføres, men fikk kontrabeskjed av Politidirektoratet.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Senere samme dag dro politimesteren til PSTs lokaler i Nydalen i Oslo der hun fikk vite mer.

Under høringen svarte Gangås bekreftende på at informasjonen hun da fikk var ny.

– Ja, det kom ny informasjon. Det var fortløpende utvikling i løpet av dagen, sa den tidligere politimesteren til kontrollkomiteen på Stortinget.

I et intervju med NRK etter høringen vil ikke Gangås svare konkret på om det hun hørte var så skakende at det var riktig å avlyse arrangementet.

– Når du fikk informasjonen som instruksen gikk ut på, skjønte du den instruksen?

– Ja, jeg forsto mye mer av det da selvfølgelig. Men det kom fra folk jeg har stor tillit til, så det var ingen grunn til å så tvil om deres intensjoner.

– Men var du enig i den vurderingen av den informasjonen?

– Det er vanskelig å forholde meg til. Det var den beslutningen som var tatt og det måtte vi håndtere. Det var det vi sto i da, sier Gangås, som i dag er sjef i PST.

Pride-markering-redigerte-270622

SAMLET SEG LIKEVEL: Mange i det skeive miljøet var sinte og skuffet etter at markeringa på mandag ble avlyst. Tusenvis trosset politiet og arrangøren og møtte opp likevel.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Selvmordschat

I slutten av september i fjor ble to menn pågrepet for medvirkning til terroren 25. juni.

Det har også kommet frem at Arfan Bhatti skal ha trukket frem den somaliske kvinnen som en potensiell selvmordsbomber.

Det skal ha skjedd i en chat i august 2022. En agent i Etterretningstjenesten utga seg for å være en IS-leder i samtale med det politiet mener er Bhatti.

I chatten skal mannen politiet mener er Bhatti ha fortalt om en «søster» fra Somalia, som han antydet kunne gjennomføre et terrorangrep med bruk av bombevest:

«I think she could pull the vest» og «maybe use the small arms with a little training (...) «she has talked to me about it earlier», skrev det som skal være Bhatti om kvinnen.

Mannen som politiet mener er Bhatti skrev at kvinnen tok kontakt etter at hun hadde sonet ferdig terrordommen: «she took contact with me after prison time (...) as she had heard of me».

Forsvarer Svein Holden har tidligere sagt til VG at det som skrives om henne i chatten ikke stemmer.

– Min klient er rystet over opplysningene hun har blitt forholdt av VG. Hun fastholder at opplysningene om henne er totalt oppspinn, sa Holden til avisa.

Bhattis forsvarer har tidligere sagt til NRK at det ikke er bevis for at meldingene har noe med Bhatti å gjøre.

Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror. Norske myndigheter forsøker å få islamisten utlevert fra Pakistan.

Arfan Bhatti føres inn i rettsalen i lenker

I LENKER: Arfan Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror. Dette er en alvorlig siktelse, der den maksimale straffen er 30 år.

AKTUELT NÅ