I dag kan UDI tilbakekalle statsborgerskap dersom det viser seg at vedkommende har oppgitt feil informasjon. Det ville SV gjøre noe med og fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og MDG til en lovendring.
Men uten KrF ville de ikke fått flertall på Stortinget.
Nå har KrFs stortingsgruppe bestemt seg for å støtte opposisjonens krav (se faktaboks) om at domstolene – og ikke UDI – som hovedregel skal avgjøre om mennesker kan fratas statsborgerskapet. Dermed får forslaget flertall.
– KrF vil ha bedre prosesser og har derfor bestemt oss for å støtte forslaget om at uavhengige domstoler skal avgjøre saker om statsborgerskap, sier KrF-leder Knut Arild Hareide etter onsdagens gruppemøte.
Foreldelsesfrist
Hans parti ønsker også å se nærmere på muligheten for innføre en foreldelsesfrist i slike saker. KrF har ikke fastsatt antall år, men tar til orde for at det ikke lenger skal være mulig å miste statsborgerskapet så og så lang botid i Norge.
– Så får vi se om et flertall av partiene på Stortinget deler KrFs vurdering, sier Hareide.
– Men det vil jo innebære at enkelte får jukset seg til norsk statsborgerskap?
– Jeg mener at vi er nødt til å ha gode rettsprosesser i slike saker. Og så må det være samsvar mellom foreldelsespraksis på ulike områder, sier Hareide og viser til at det i dag er foreldelsesfrist i alvorlige lovbrudd som menneskesmugling.
Dagens ordningen har fått hard kritikk de siste dagene, og det toppet seg etter at bioingeniør Mahad Adib Mahamud mistet statsborgerskapet etter 17 år i Norge.
– Hva slags saksgang vil det bli nå?
– Det vil bli en rettsprosess der uavhengig domstoler behandler sakene, sier Hareide til NRK.
Han avviser at det vil ta lengre tid ved bruk av en domstol, sammenlignet med UDI.
– Det vil ikke nødvendigvis ta mer tid. Nå får vi en direkte prosess opp mot domstolene, og når vi vet at alle sakene skal dit kan det gjøre at vi får en forenkling, sier Hareide.
Samarbeidspartiene støtter nå opposisjonen
KrF stiller seg bak opposisjonen forslag, det skjer ikke ofte. Men Hareide påpeker at regjeringen ikke har tatt stilling til forslaget ennå.
– Dette er ikke noe regjeringen har sagt ja eller nei til. Det kan hende Sylvi Listhaug (Frp) ser behovet når hun ser på forslaget. Det er ingen grunn til at de ikke skal stille seg bak, sier KrF-lederen.
- Les også:
- Les også:
Frp-politikeren Helge André Njåstad er saksordfører når saken skal behandles i Stortinget. Han reagerer på at det har blitt stortingsflertall for et forslag, før det er behandlet.
– Det er veldig spesielt at de starter med konklusjonen før de får fakta. Jeg håper partiene vil lytte til informasjonen som kommer frem i høringen 9. februar, sier han til NRK.
– Hvordan vil regjeringspartiene forholde seg til dette?
– Vi forholder oss til fakta. Vi gjør opp vår mening etter høringen, sier Njåstad.
I Politisk kvarter onsdag var hans partifelle Mazyar Keshvari langt klarere i talen. Han advarte mot å gi jobben til domstolene, og forsvarte dagens ordning.
- Les også: Keshvari: – De har svindlet seg til det
Storfornøyd SV-politiker
Forslagsstiller Heikki Holmås (SV) er imidlertid svært fornøyd med at KrF nå sikrer forslaget flertall.
– Jeg er kjempeglad. Vi fremmet dette forslaget som en bred koalisjon fordi vi ønsket å få gjennomslag for en styrket rettssikkerhet. Regjeringen ga beskjed til folk at du aldri kan være helt trygg. Det endrer vi nå. Nå tar man hensyn til alle forhold i saken, sier han.
– Det var Erna Solberg som slo fast praksisen i 2005. Vi lovfestet bare gjeldende praksis, men nå har det kommet flere eksempler på at det ikke funker og at det er i strid med lovene Stortinget har fattet, sier han og trekker frem jusprofessor Hans Petter Graver som tidligere i uka sa til NRK at det ikke er tilstrekkelig å frata noen statsborgerskapet kun på bakgrunn av løgn.
Ber UDI droppe tilbakekallelser
I forslaget fra opposisjonen står det også at «Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret».
For tiden jobber UDI med 500 saker som kan ende med at det norske statsborgerskapet blir inndratt.
– De bør fortsette å jobbe med disse sakene, men forskjellene er at Stortinget nå etter alle solemerker vil vedta at disse sakene skal behandles av en domstol istedenfor. Da regner jeg med at regjeringen raskt vil levere nye lovet i tråd med det Stortinget ønsker, sier Holmås.