Frykter strømstøtte gir rentesjokk: – Veldig dårlig idé

Inntil i forrige uke har regjeringen avvist krav om støttetiltak til næringslivet for de høye strømprisene, men nå er det nye signaler.

Samtidig kommer advarsler fra økonomer som mener det vil være svært uklokt å bla opp for bedriftene.

– Hvis man ser på situasjonen i næringslivet, er det ingen tegn til at bedriftene sliter, sier samfunnsøkonom Steinar Juel i den borgerlige tenketanken Civita.

Regjeringen og flere av partiene på Stortinget peker på at arbeidsplasser er i fare. Men Juel framholder at bedriftene tvert imot sliter med å få tak i folk.

– Man skal bruke penger igjen som kunne vært brukt til andre ting, og som bidrar til å gjøre etterspørselen økonomien høyere. Da øker faren for enda høyere rente, sier Juel.

NRK vet at det i helgen har vært tett kontakt mellom arbeidslivets to giganter foran mandagens mange politiske møter om strømkrisen. LO og NHO jobber med konkrete innspill som de vil presentere for regjeringen på møtet hos statsministeren klokken 10.

Tidligere på dagen møtes regjeringen og de parlamentariske lederne. Klokken 10.30 skal presidentskapet på Stortinget ta stilling til kravet fra flere partier om et ekstraordinært hastemøte.

En rekke avveininger og vurderinger må gjøres før nye tiltak i milliardklassen kan rulles ut.

Advarer

Under koronapandemien brukte politikerne milliarder for å hjelpe alt fra artister til utleieinvestorer. Nettavisen E24 har avslørt at ordningen var så raus at halvpartene av bedriftene kunne betalt tilbake pengene uten å gå i minus. I tillegg har antall konkurser siden falt til et lavere nivå enn før pandemien, ifølge SSB.

Steinar Juel, som tidligere var sjeføkonom i Nordea og før det hadde erfaring både som rådgiver for finansministeren og som ansatt i Finansdepartementet og Norges Bank, mener bedriftene denne gangen må ta regningen selv.

– Jeg synes strømstøtte er en veldig dårlig idé. Næringslivet har vent seg til at man kan få støtte og det er en uheldig effekt av at vi hadde disse støttetiltakene under korona, sier han.

Økonomiprofessor Magne Mogstad ved University of Chicago mener også at staten må unngå å sponse bedriftene.

– Staten skal forsikre arbeidere, ikke bedrifter. Et vanlig motargument er at enkelte små og mellomstore bedrifter ikke har tilgang til kapitalmarkeder, og dermed ikke klarer å bære slike kostnader på kort sikt selv om de er lønnsomme på lengre sikt. I så fall kan man vurdere at staten gir bedriftene midlertidig lån mens vi har veldig høye strømpriser, sier han.

– Må kutte

Da pandemien slapp taket, skjøt økonomien fart igjen. I store deler av verden går økonomien så bra at bedriftene sliter med å få tak i folk, og prisene settes raskt opp.

Det siste året har Norges Bank trappet opp renten for å kjøle ned økonomien og få kontroll på prisene som stiger. Men senest i vår valgte regjeringen å bruke 30 milliarder ekstra fra Oljefondet. Juel har i DN anslått at Norges Bank vil måtte øke renten 0,5 prosentpoeng mer enn om regjeringen hadde holdt igjen pengebruken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier regjeringen må øke skattene eller stramme inn like mye andre steder i stadsbudsjettet, for å unngå at strømhjelpen gir høyere rente.

– For å unngå da en ytterligere kalddusj for økonomien, må de hanke støtten inn andre plasser i budsjettet, sier hun.

Leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav Chen, mener på sin side at det kan være riktig å støtte bedriftene når folk får hjelp med strømregningen.

Men bare dersom bedriftene bruker støtten til ikke å sette opp utsalgsprisene på varer og tjenester som selges videre. Det vil kunne dempe Norges Banks bekymringer om sterk prisvekst, ifølge Chen.

– Men det fordrer at støtteordningen overvåkes noe bedre, sier han, og fortsetter:

– Renten skal opp om du vil eller ikke. Den skal opp til inflasjonen går ned. Uansett vil dette bidra marginalt i forhold til hva renten vil gå opp med.

Vil unngå rentepress

I juli var strømprisen i Sør-Norge 138 ganger høyere enn i Nord-Norge, ifølge NordPool. De siste ukene har regjeringen vært på glid etter økende press fra LO, NHO og grasroten i Sp og Ap.

– Det må tiltak til. Vi ser nesten ikke andre muligheter enn at det må til en strømstøtteordning for bedrifter i denne perioden, sa Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) denne uken.

EU har også myknet opp reglene for å hjelpe bedrifter som følge av Ukraina-krigen. For en uke siden ga EU-kommisjonen grønt lys til den italienske krisepakken på 30 milliarder.

Onsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen jobber med en løsning. Nå skal arbeidet handle om å finne en ordning med minst mulige ulemper.

– Det viktigste nå er jo at vi ikke innfører tiltak som har motsatt effekt av det vi ønsker oss, tiltak som bidrar til å forsterke inflasjonen og øke rentene. Det vil gå sterkt utover bedriftene våre, sier næringsminister Jan-Christian Vestre (Ap) til NRK.

Ikke forsikringskasse

Samtidig med løfter om pengehjelp, kommer næringsministeren med en pekefinger til bedriftene:

– De har et ansvar for å drive for egen regning og risiko. Prisene svinger og det kan ikke være sånn at fellesskapet og skattebetalerne er forsikringskasse for bedriftene, sier Vestre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid er på samme linje: Hastetiltakene til næringslivet må ikke utformes slik at de sender renta til værs.

– Her må vi vise klokskap, moderasjon og nøktern innstilling. Vi skal ikke gå for langt, men gjøre dette på en fornuftig måte, sier Almlid.

– Dette er ordninger som jeg tror vi vil klare å begrense slik at det ikke påvirker rentesituasjonen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun sier ordningen må rammes godt inn, for å unngå misbruk – slik det er avdekket tilfeller av i forbindelse med koronastøtten til næringslivet.

– Det er skattepengene våre det er snakk om. Vi må være helt trygge på at dette går til bedrifter som har bruk for det, og som ikke utnytter denne ordningen, sier hun.