Hopp til innhold

Utleiere med tomme boliger får koronastøtte

Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

Tjuvholmen

TREGT MARKED: I januar var det 12 prosent flere leieboliger ledig i Oslo enn på samme tid i fjor. På landsbasis var antall ledige boliger omtrent uendret. Utleiemarkedet er blant annet rammet av mindre arbeidsinnvandring.

Foto: Anders Fehn / NRK

Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landets største byer.

Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte.

– Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter:

– Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har en koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun.

Pressekonferanse i Marmorsalen om koronasituasjonen i Norge

Næringsminister Iselin Nybø (V) har det politiske ansvaret for kompensasjonsordningen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Dekker rente og forsikring

Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs på grunn av koronapandemien.

Den gir utleieselskaper rett til å få dekket faste kostnader hver måned som rente opptil 0,75 prosent av lånet, strøm, vann, kloakk og forsikringspremie.

– Så du mener det er riktig å betale rentene til for eksempel eiendomsspekulanter?

– Vi kan ikke gå inn å vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. De som driver innen eiendomsutleie vil også kunne få støtte, sier Nybø.

– Hvorfor kunne dere ikke gjort unntak for eiendomsinvestorer?

– Dette er og skal være en ordning som er ment å favne bredt, sier hun.

– Kan tjene på å beholde leilighetene

Hvis pengenøden melder seg for investorene, har utleierne normalt tre muligheter for å få tilgang på penger for å holde tritt med løpende utgifter.

Utleierne kan sette ned leieprisen for å få leid ut, be banken om mer lån med boligen som sikkerhet, eller forvandle egenkapital som består av bolig til penger ved salg.

Når regjeringen gir bransjen en fjerde mulighet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite at balansen i utleie- og bruktboligmarkedet kan endres.

– Kompensasjonsordningen kan gjøre at en investor som sitter med mange leiligheter, som de ikke lenger får leid ut, kan tjene på å beholde leilighetene i stedet for å selge dem, sier han til NRK.

NRK har snakket med en større leieaktør i Oslo som forteller at utleiere lar være å sette ned leieprisen på grunn av kompensasjonsordningen.

– Grunnen til det er at de risikerer et for lavt inntektsfall med tanke på kompensasjonsordningen om de selger en leilighet eller senker leieprisene sine. De kan risikere å tape for lite til å kvalifisere for støtte, forklarer Reite.

Les også: Bråbrems i leiemarkedet

– Vil kunne gi stort utslag i prisene i boligmarkedet

Akkurat nå flommer utleiemarkedet over av boliger, noe som kan være et tegn på at prisene er satt for lite ned. Samtidig er knappheten på bruktboliger til salgs stor og sender prisene opp, ifølge Eiendom Norge.

– Det skal bare noen hundre boliger til å skille mellom knapphet og desperat mangel og ville budrunder i boligmarkedet. Selv om bare noen få utleiere handler annerledes som følge av kompensasjonsordningen, vil det kunne gi store utslag på prisene i boligmarkedet, for eksempel i Oslo, sier Reite.

Nybø tviler på at ordningen har hatt nevneverdig effekt på boligmarkedet.

– Jeg mener det er andre ting som er viktigere når det gjelder boligprisene enn nødvendigvis kompensasjonsordningen.

– Men du er ikke sikker?

– Jeg kan jo ikke utelukke at det kan ha noen form for påvirkning. Men rentenivået vil nok bety mye mer, og markedet vil bety mer. Tilgangen på nye boliger vil ha mye si, sier Nybø.

Endre Jo Reite, direktør for privatmarkedet i BN Bank

Direktør for privatmarked i BN Bank, Endre Jo Reite, mener boligmarkedet kan bli påvirket av kompensasjonsordningen.

Foto: BN Bank

Prishopp gir tilgang på lån

Kompensasjonsordningen er blitt kritisert fra faglig hold. Fagøkonomer som Chicago University-professor Magne Mogstad mener bedriftene bare burde fått hjelp til lån av staten.

Han er én av flere som etterlyser vurderinger som kan vise hvorfor regjeringen mener det er klokt å gi bedrifter pengestøtte.

Opprinnelig la regjeringen bare frem en låneordning for bedriftene da koronakrisen kom i mars 2020. I månedsskiftet til april la regjeringen frem kompensasjonsordningen.

NRK har bedt om innsyn i de interne og eksterne faglige rådene og vurderingene mellom 1. mars og 1. mai 2020 som ledet til at regjeringen gikk for kompensasjonsordningen. Finansdepartementet har bare gitt tilgang til offentlige juridiske dokumenter og et styringsdokument til Skatteetaten.

Reite er helt klar på at boliginvestorer ville hatt god tilgang på lån i 2020 som ga 9 prosent prisoppgang i boligmarkedet. Prisoppgangen betyr at investorene har mer sikkerhet å få lån for.

– Hvis du er i boligutleiesegmentet og har god historikk fra før krisen, så har verdiutviklingen vært så god på bolig at det skal være en dum bank som ikke prøver å hjelpe deg gjennom en kortsiktig likviditetskrise, sier han.

– Har utleiere behov for støtte for å komme seg gjennom krisen?

– Boligutleiere i de større byene har med noen få unntak ikke hatt noe særlig behov for støtte gjennom krisen.

Sørenga

BEDRE PANT FOR BANKEN: Når boligprisene stiger, har banken mer sikkerhet til å øke lånerammen til boligeieren.

Foto: Anders Fehn / NRK

Ukjent omfang

Selskaper eller konserner med utleie må ha minst én ansatt for å få koronastøtte, eller være et enkeltmannsforetak.

Flere store konserner som får kontantstøtte, driver innen flere bransjer, og har ansatte i deler av konsernet.

Det finnes ingen eksakte tall over hvor mye utleiere har fått i koronastøtte, viser et innsyn hos Skatteetaten og Brønnøysundregistrene.

Selskap som er oppført under næringskoden «utleie av egen eller fast eiendom ellers» har fått over 600 millioner kroner i koronastøtte hittil.

Bedriftene i sekkebetegnelsen kan drive med alt fra langtidsutleie i Oslo til Airbnb-leie for turister. Dessuten finnes andre sekkebetegnelser som favner utleie, men også andre type næringsvirksomhet. Derfor er det umulig å anslå hvor mye utleiere har fått i statsstøtte.

Rødt er eneste parti på Stortinget som stemte mot vilkårene for kompensasjonsordningen i april 2020. Partileder Bjørnar Moxnes sa i Stortinget at han var bekymret for at utleiere ville trekke tilbake prisrabatt på husleie for å få statsstøtte.

AKTUELT NÅ