Forsvaret lovet opprydning etter varslingssaker: Alle beholder jobbene sine

Fasit er at alle de involverte lederne beholder jobb og grad.

Debatten har rast etter at NRK har skrevet om en rekke varslings- og personalsaker i Forsvaret.

Kommentatorer har skrevet at sakene er et «symptom på en usunn kultur», «svikt i en organisasjon vi trenger mer enn noensinne» og et «systemproblem».

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har selv sagt at sakene har kastet ham og Forsvaret ut i en krise.

Majoren som fyllekjørte

I vår fortalte Kristine Solhaug hvordan en major forsøkte å presse henne til å gi falsk forklaring til politiet etter at han hadde kjørt i fylla.

– Han ringer meg dagen derpå. Da sier han at hvis politiet ringer meg og spør, så må jeg si at han ikke drakk på festen dagen før, fortalte Solhaug til NRK i mai.

Majoren ble domfelt både for forsøk på å få andre til å snakke uriktig og for fyllekjøring. Samtidig lot Forsvaret majoren jobbe videre i en betydningsfull stilling på Bardufoss.

Solhaug varslet Forsvaret både om et langvarig press fra majoren, og sjefenes håndtering.

Etter NRKs publisering har Forsvaret gått gjennom saken. Majoren har nå fått en skriftlig advarsel.

– Vi har sett på den saken på nytt og vedkommende er ilagt en skriftlig advarsel etter den gjennomgangen, sier viseadmiral Elisabeth Natvig til NRK. Hun er leder for Forsvarsstaben.

Natvig har tidligere antydet i en kronikk i NRK at Forsvaret har skjellig grunn til å gå til avskjedssak mot offiseren:

«Det er for eksempel klart for mange av oss at når en offiser legger press på en underordnet for å få vedkommende til å avgi falsk forklaring for politiet i den hensikt å skjule et straffbart forhold han blir domfelt for, foreligger det skjellig grunn til å gå til avskjedssak», skrev Natvig.

– Hvorfor har Forsvaret valgt den mildeste reaksjonsformen?

– Det har litt å gjøre med hvordan saken har blitt behandlet siden den kom inn første gang. Når vi går inn og ser på den på nytt nå, så ser vi at den tiden som har gått har begrenset vårt handlingsrom noe, svarer Natvig nå.

Varsler Solhaug mener at konsekvensene for majoren ikke står i forhold til det hun opplevde.

– Jeg synes det er trist at det er en så mild reaksjon. Jeg skulle ønske reaksjonen fra Forsvaret var strengere, ettersom jeg mener det er begått graverende oppførsel fra han jeg varslet på, sier Solhaug til NRK.

NRK har vært i kontakt med majoren. Han svarer via sin fagforening.

«I denne saken er det tidligere reagert med både tiltak og muntlige tilbakemeldinger. Det er ikke kommer opp nye moment og arbeidsgiver har vært godt kjent med alle forhold hele veien. Det er da ikke normalt å gi en skriftlig advarsel», skriver fagforeningsleder Jens Jahren i en e-post til NRK.

Solhaug sendte også et skriftlig varsel på hvordan lederne over majoren håndterte saken.

Forsvaret opplyser at dette varselet – mot daværende bataljonssjef Pål Svarstad og daværende sjef Brigade Nord Lars Lervik – fortsatt er til behandling.

– Det er en belastning at ting tar så lang tid. Varselet ble levert i november i fjor. Jeg får jo ikke lukket kapittelet så lenge ting fortsatt pågår, sier Solhaug.

Mistet jobben på feil grunnlag

I juni fortalte NRK den oppsiktsvekkende historien om Line Svingen.

Svingen var den første kvinnelige helikopterpiloten i Forsvaret og gjorde lederkarriere der.

Men i 2009 ble hun fjernet fra jobben som skvadronsjef. Hun ble blant annet beskyldt for å være «uskikket til å føre kommando».

Frabeordringen viste seg imidlertid å være bygd på det LO kaller et «oppkonstruert og uriktig grunnlag».

Saken endte med at Forsvaret trakk alle beskyldningene tilbake.

Svingen fikk en uforbeholden unnskyldning fra den daværende toppsjefen i Luftforsvaret. Forsvaret ga også Svingen seks årslønner for å unngå rettssak.

Det var generalmajor Lars Christian Aamodt som anbefalte at Svingen skulle miste jobben. I 2009 var han Svingens nærmeste leder.

Nylig fikk han opprykk til en av toppstillingene i Forsvaret. Han er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

I juni sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han ikke hadde funnet at Aamodt hadde gjort noe kritikkverdig i saken. Samtidig sa forsvarssjefen at saken ikke var evaluert.

Nå har Forsvaret bestemt seg for å la det hele ligge.

– Dette er en 13 år gammel sak så vi finner ikke grunn til å ta den spesielle saken opp og evaluere den, sier Natvig til NRK.

Hun forteller at forsvarssjefen har hatt en samtale med Line Svingen, men ingen av de andre partene i saken.

Kristoffersen har også beklaget Forsvarets behandling av henne.

Generalmajor Aamodt, som sto bak oppsigelsen av Svingen, vil ikke svare på om han også beklager.

Elisabeth Natvig svarer på vegne av Forsvaret.

– Stiller Aamodt seg bak beklagelsen?

– Han har ingen kommentar til denne saken, sier Natvig til NRK.

– Hvorfor ikke?

– Det må du nesten spørre han om.

– Er ikke det spesielt når forsvarssjefen beklager?

– Jeg kan ikke gå innpå hvilke vurderinger Aamodt har gjort da saken ble behandlet, eller hvilke vurderinger han gjør nå, svarer Natvig.

NRK har bedt om et intervju med Aamodt, men han ønsker ikke å stille. Vi har også sendt flere spørsmål til generalmajoren. Aamodt har sendt dette svaret på e-post:

«Jeg ønsker ikke å uttale meg om saken til Line Svingen fordi dette var en personalsak og ble behandlet som sådan av de rette beslutningstakerne».

Line Svingen sier til NRK at hun er skuffet over at Forsvaret ikke vil evaluere det som skjedde.

– Jeg tenker at de helst vil ha saken bort. Jeg er ikke sjokkert, det er dessverre slik det har pleid å være i Forsvaret. Men jeg er skuffet, og jeg undres om de virkelig ønsker å lære noe av denne saken.

Hva kunne de lært?

– Forsvaret kunne lært noe om ansettelsesprosesser, hvem man skal ha med oppover. Når noen begår så grove overtramp som får så stor påvirkning og er så ødeleggende så må det henge ved og ligge i papirene til vedkommende slik at det ikke blir glemt i neste ansettelsesrunde, sier Svingen og legger til.

– En av grunnpilarene i Forsvaret må være at man kan ha tillit til de man i ytterste konsekvens går til strid med.

Varslet om sexpress fra oberst

I begynnelsen av juli skrev NRK hvordan fem kvinner i varsler og avhør fortalte om seksuelt press fra en oberst.

To av kvinnene sto frem med sine opplevelser hos NRK. Én av dem var Caroline, som jobber som løytnant.

Caroline fortalte om hvordan obersten tok på henne mot hennes vilje og at han sendte meldinger med seksuelle hentydninger. Hun sa at tilnærmelsene ikke stoppet selv om hun forsøkte å si nei på en hyggelig måte.

– Det utviklet seg til å bli mer direkte spørsmål om jeg hadde lyst til å bli med på hytta for å ha sex, fortalte Caroline til NRK.

Mannen selv har uttalt at han mente kontakten med kvinnene var gjensidig og frivillig. Det har kvinnene avvist i intervju med NRK.

Forsvaret ble varslet om saken og undersøkte den. Samtidig lot de mannen tiltre i en ny høytstående stilling. Han rykket opp i grad til oberst.

En formell militær refs ble først ilagt, men så trukket tilbake. I stedet ble det gitt en skriftlig advarsel – den laveste formelle reaksjonsformen. Advarselen skulle slettes etter to år, og den ble slettet nå i sommer.

Sjef for Forsvarsstaben Elisabeth Natvig opplyser at saken har blitt gjennomgått på ny etter NRKs saker.

– Vi fant ikke noen kritikkverdige forhold i hvordan saken har blitt behandlet i varslingskanalen, sier Natvig.

– Har denne obersten fortsatt Forsvarets fulle tillit?

– Det er en personalsak som jeg ikke vil gå inn på, svarer Natvig.

John Christian Elden er nå mannens advokat. Han opplyser til NRK at mannen fortsatt er ansatt i Forsvaret i samme stilling og med samme grad.

Offiseren, som nå er oberst, var tatt ut til en prestisjefylt videreutdanning i Forsvaret før NRKs saker.

Etter at sakene ble publisert ble mannen tatt av utdanningsløpet. Han fikk begrunnelsen at det var «etter en helhetsvurdering».

Ifølge Elden har mannen klaget på advarselen han ble ilagt i desember 2020. Elden mener det har vært saksbehandlingsfeil og reagerer på at Forsvaret sier at det ikke har vært det.

Caroline, som opplevde å bli utsatt for seksuelt press fra mannen, oppfatter at saken er lukket.

– Jeg synes det er kritikkverdig at Forsvaret som arbeidsgiver lar han fortsette som om egentlig ingenting har skjedd, sier hun til NRK i dag.

Skal granskes

Etter sakene fra NRK og andre medier har Forsvaret startet gjennomgang av egne systemer for håndtering av varslinger.

I en statusrapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) innrømmet Forsvaret at varslere ikke hadde blitt ivaretatt godt nok.

Framover har de lovet en rekke tiltak, som blant annet innebærer:

• Varslerne skal nå få vite hva en sak endte med, og hvilken reaksjon den det ble varslet mot evt. fikk.
• Gjennomgang av en rekke varslingssaker. Forsvaret har da startet med åpne og ikke avsluttede saker og saker fra senere år der det ble påvist kritikkverdige forhold.
• Forsvaret skal gjennomgå bruken av reaksjoner for å sikre likebehandling og riktig konsekvens når saker kommer opp.
• Ilagte reaksjoner som refs eller advarsler skal framover lagres i personalsystemet og ikke automatisk slettes.
• Hele systemet for varsling og håndtering av mobbing og trakassering skal gjennomgås av eksterne, uavhengige granskere. Forsvaret har hyret konsulentselskapet PwC som skal levere en rapport innen 1. november.

Leder for Forsvarsstaben, Elisabeth Natvig, sier en av konklusjonene av arbeidet kan være at Forsvaret har behandlet sakene for mildt.

– Det er for å undersøke om reaksjonene og konsekvensene står i forhold til hvordan det reageres i andre store bedrifter og hvordan samfunnet ser at vi burde reagere i slike hendelser, sier Natvig.