NRK Meny
Normal

Forskere om IS-kvinnene: – Usikkert om matlaging er terrorstøtte

Manglende rettspraksis gjør at det er usikkert om Aisha Shezadi og andre norske kvinner som har vært i IS-kontrollerte områder, kan straffes for terrordeltagelse. Det forteller UiO-stipendiater.

Aisha snakker med barn i leiren.

I FLYKTNINGLEIR: Aisha Shezadi ble pågrepet på grensen til Tyrkia 31. oktober. Etter fire måneder i fengsel, ble hun overført til flyktningleiren Al-hol, der hun nå befinner seg. Her snakker Aisha med barn i leiren.

– Det blir interessant, rent juridisk, om hun kommer hjem. Kvinner som har vært med IS utfordrer deltagelsesbegrepet, fordi de har deltatt på en annen måte, sier Sofie A.E. Høgestøl, stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, til NRK.

For to uker siden meldte Klassekampen at den norske syriafareren Aisha Shezadi (26) fra Bærum ber det norske Utenriksdepartementet om hjelp til å komme til Norge.

Sofie Høgestøl

Sofie A.E. Høgestøl har vært redaktør for boken «Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia».

Foto: NRK / NRK

Etter avreise til Syria, har Shezadi også lagt ut innlegg på Facebook, der hun beskriver livet i Den islamske staten på en positiv måte.

– Jeg har hatt det veldig godt og komfortabelt her. Jeg var en hjemmeværende husmor, jeg levde det ideelle muslimske livet som jeg hadde drømt om i lang tid, sier Shezadi i et intervju med NRK.

– «Husmødre» viktig del av IS

I forrige uke bekreftet Politiets sikkerhetstjeneste at de etterforsker bærumskvinnen for deltakelse i en terrororganisasjon, som er regulert av straffelovens paragraf 136 a. Denne har en øvre strafferamme på seks års fengsel.

Shezadi avviser selv at hun har gjort noe straffbart, og sier blant annet i et intervju med NRK at hun «ikke har bidratt til å fordrive noen fra sine hjem».

Linda Noor er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. Hun synes Shezadis uttalelser om at hun ikke kan straffes, fordi hun kun har vært en IS-husmor, er «interessante».

– De (husmødrene) er også en viktig del av logistikken til IS. Det gjør det mulig for krigerne å være effektive og aktive. Det er kvinner som står for logistikken hjemme, og tar vare på barna. Det er jo en del av IS sin aktivitet i aller høyeste grad.

Bak enhver stridende soldat er det et ganske stort bakkemannskap, sier Noor til NRK.

Linda Noor fra Minotenk

Linda Noor er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Vet ikke om matlaging rammes

Sofie Høgestøl har blant annet vært redaktør for en bok om straffeforfølgning og rehabilitering av fremmedkrigere i Skandinavia. Hun legger ikke skjul på at på at hun vil følge en eventuell straffesak mot Shezadi – og andre hjemvendte IS-kvinner – med faglig interesse.

– Noe av problemet med kvinner i IS, har vært at de ikke er diskutert som aktive aktører. De har blitt omtalt som «jihad-bruder», eller det har blitt sagt at de har blitt lurt til å dra. Det er viktig at de ansvarliggjøres på samme måte som menn, sier Høgestøl, som påpeker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

aisha

I et brev til norske myndigheter ber Aisha Shezadi om hjelp fra norske myndigheter til å komme seg tilbake til Norge.

Foto: Afshin Ismaeli

Det finnes foreløpig lite rettspraksis når det gjelder kvinner som har vært tilknyttet terrororganisasjoner. I fjor ble en kvinnelig asylsøker i 30-årene pågrepet på Gardermoen, siktet for å skulle slutte seg til IS, men saken har foreløpig ikke nådd domstolene.

Høgestøl påpeker at straffelovens paragraf 136 a om terrordeltagelse ikke krever at man skal ha vært med på en konkret terrorhandling.

– Det holder at man støtter opp om en organisasjon. Etter 136 a er det også ulovlig å rekruttere medlemmer eller yte annen materiell støtte til en terrororganisasjon. Vi vet ikke om det å passe barn og lage mat defineres som støtte, eller hvor de grensene går.

Video Aisa Shezadi (20) om sitt niqab-valg

LØRDAGSREVYEN: Her stilte Aisha Shezadi opp for å fronte bruken av nikab. i 2011.

– Ikke ansvarlig for mannen

Anna Andersson er også stipendiat ved Universitetet i Oslo, og har samarbeidet med Høgestøl om boken om skandinaviske fremmedkrigere.

Andersson sier det får stor betydning for IS-kvinnene dersom støttefunksjoner, som matlaging til familiemedlemmer som er med en terrororganisasjon, rammes av Straffeloven.

– Samtidig er man ikke ansvarlig for sin manns handlinger. Det å være gift med et IS-medlem kan ikke være nok. Da handler det om hvilke andre handlinger eller uttalelser man har kommet med.

Anna Andersson, UiO

Anna Andersson er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Foto: UiO / Presse

Det finnes kvinner i andre land, som Storbritannia, som skal ha rekruttert, og som er dømt for terror. I alle tilfeller blir det spennende å se hva utfallet blir, om dette skal behandles i norsk rett, sier Andersson.

Aisha Shezadi har tidligere vært gift med det avdøde Bastian Vazquez. Vasquez har vært omtalt som et sentralt IS-medlem, men skal ifølge Åsne Seierstads bok «To søstre» ha blitt henrettet fordi han var ansvarlig for dødsfallet til Shezadis første barn.

Shezadi, som har fått et nytt barn og giftet seg på nytt, sier i NRK-intervjuet at denne fremstillingen av hendelsesforløpet ikke er riktig.

– Må vurdere sosiale medier

Sofie Høgestøl og Andersson påpeker begge at en rekke andre europeiske land har hatt saker mot IS-kvinner det siste året.

Mange kvinner som har reist fra europeiske land for å bli en del av IS, har hatt rekrutteringsroller, eller de har reklamert for det såkalte kalifatet i sosiale medier, ifølge Høgestøl.

Aisha Shezadi har etter avreise til Syria skrevet innlegg på Facebook, der hun beskrevet livet i det såkalte kalifatet på en rosende måte.

– Det er noe PST må vurdere nøye, også i denne saken. Bruk av sosiale medier har vært et viktig moment i andre saker mot Syria-farere, særlig i Sverige, sier Høgestøl på generelt grunnlag.

Hassan Juma, broren til de to søstrene fra Bærum som reiste til Syria i 2013, sier Shezadi hadde tett kontakt med søstrene både før og etter avreise til Syria, noe som også er beskrevet i Åsne Seierstads bok.

Høgestøl viser også til at Høyesteretts behandling av saken mot Ubaydullah Hussain vil gi en viktig pekepinn på hva som skal til for å dømmes for terrorrekruttering.

– Neppe den siste saken

I et intervju med NRK som ble publisert mandag, avviser Shezadi at hun har bedrevet rekruttering til IS, og sier hennes intensjon med Facebook-innleggene bare vare å «fortelle sannheten». Hun sier hun heller ikke vet hvor de to søstrene fra Bærum befinner seg i dag.

Shezadi er langt fra den eneste norske kvinnen som har reist til Syria for å bli en del av IS. PST regner med et tjuetalls barn er født av norske kvinner i IS-kontrollerte områder.

Selv om strømmen av nordmenn som reiser til Syria og Irak ifølge PST har avtatt de siste årene, mener Høgestøl at en eventuell straffesak mot Shezadi kan være en viktig målestokk for norsk rettspraksis i en rekke saker i fremtiden.

– Det er neppe siste gang vi ser en slik type sak. Det er en del tegn på at dette forflytter seg til andre konflikter. Det er ikke sikkert dette problemet stanser med Syria.

Ubaydullah Hussain poserer med den da 18 år gamle konvertitten

Ubaydullah Hussain ble i januar dømt for to tilfeller av terrorrekruttering i lagmannsretten. Mannen til venstre er en av de to. Hussain nekter straffskyld og har anket saken til Høyesterett, der den har blitt tatt opp til behandling.

Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM
Laster kart, vennligst vent...

REISEN: 20. august 2014 dro Aisha Shezadi til IS i Syria. Hun tok et fly fra Gardermoen (1) til Stockholm (2), deretter til Istanbul (3) og videre til Gaziantep (4) på grensen til Syria. Der ble hun plukket opp av menneskesmuglere, og endte til slutt i Shadadi (5), hvor Aisha ble boende i halvannet år. Da kurdiske PKK overtok Shadadi, flyktet de til Meyedin (6), hvor de også ble halvannet år.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger