Broren til Syria-søstre: – Aisha Shezadi bør ikke få hjelp fra Norge

Tidligere denne uken ble det kjent at den norske Syria-fareren Aisha Shezadi Kausar fra Bærum har sendt et brev til det norske utenriksdepartementet, der hun ber om hjelp til å returnere til Norge.

Shezadi skal befinne seg i flyktningleiren Al-hol nordøst i Syria, etter å ha blitt arrestert på grensen til Tyrkia.

I 2013 opplevde Hassan Juma at hans to søstre reiste til Syria. De sa at de skulle hjem til venninnen Aisha i Bærum for å vaske klær, men kom aldri tilbake. Jentene hadde dratt til det krigsherjede landet.

Juma legger ikke skjul på at han slet med å føle sympati med Shezadi da han hørte at hun ønsket hjelp til å returnere til Norge.

– Det første jeg tenkte var «fuck hun», fordi hun var en av dem som påvirket søstrene mine til å dra til Syria, sier Juma til Ukeslutt.

– Så tenkte jeg over at hun kanskje hadde endret tenkemåten sin, og at det er greit at hun kommer tilbake. Men det har hun visstnok heller ikke gjort, så da synes jeg ikke noe synd på henne. Da kan hun være i flyktningleiren, i fengsel, eller være død for min del, sier Juma.

– De fortjener samme straff

NRK har ikke klart å komme i kontakt med Shezadi, eller konfrontere henne med Jumas påstander.

Juma er tydelig på at han mener Shezadi «like kan godt kan holde seg med sine IS-bekjentskaper», og ikke returnere til Norge, dersom hun fortsatt støtter terrorgruppa.

Når det gjelder sine egne søstre, påpeker Juma at han aller helst håper de aksepterer at «de har gjort en stor feil i livet», og kommer tilbake til Norge. Men om de fortsatt støtter terrorgruppa, har han samme holdning som til Shezadi.

– Da (om de fortsatt støtter IS, journ.anm.) mener jeg at de også fortjener samme straff. Da fortjener de bare et blindt øye. De vil ta med seg verdier som ikke hører til i Norge. De tar inn folk som faktisk ikke vil i Norge godt. Det er ikke en del av deres ideologi at ikke-troende skal ha det bra, sier Juma, som regner med at søstrene blir fengslet om de setter sin fot på norsk jord.

– Jeg har ikke noe imot at de er i fengsel i Norge. Heller det, enn at de er på feil sted i Syria, og ikke har det bra.

• Les også: UD om norsk syriafarer: – Har ikke rettslig krav på bistand

– Beit i det sure eplet

Den tidligere Rødt-stortingsrepresentanten Erling Folkvord er nå aktiv i organisasjonen Solidaritet for Kurdistan, og møtte Shezadi i flyktningleiren i Syria i mai, etter å ha fått beskjed fra kurdiske myndigheter om at det var en norsk kvinne som trengte hjelp.

Folkvord sier Shezadi da var dekket i heldekkende svart drakt «fra tåspissene til fingertuppene». Inntrykket han fikk av Shezadi etter å ha snakket med henne i en time, var at hun var «iskald og kynisk».

– Mitt inntrykk er at hun virkelig beit i det sure eplet. Det å be om hjelp fra vantro, satt tydeligvis langt inne.

Ifølge Folkvord uttalte Shezadi seg på en måte som tydet på at hun fortsatt støttet Den islamske staten.

– Entusiastisk støtte til IS. Entusiastisk beskrivelse av hvordan hun bodde i det jeg senere har fått vite var en liten norsk koloni i stjålne hus i den arabiske byen Shadadi. Det var mer enn nok for meg, sier Folkvord.

• Dokumentar: Søstrene ble IS-koner i Syria – nå lurer broren på om de lever

– Norge har et ansvar

Til tross for den angivelige IS-støtten mener Folkvord hardnakket at norske myndigheter har et ansvar for å hjelpe Shezadi, som ifølge brevet til norske myndigheter har et to år gammelt barn, med å komme seg til Norge.

– Syria sliter med å ta vare på hundretalls IS-krigere som nærmest er eksportert fra Europa. Europa har plikt til å ta disse tilbake, kort og enkelt. Dessuten har hun brutt norsk lov. Norske myndigheter har ansvaret for at hun blir stilt for en norsk domstol, og dømt om det er bevisgrunnlag for det.

Langt ifra alle er enig i Folkvords oppfatning, I en debatt på Dagsnytt 18 tidligere denne uken sa tidligere justisminister Per-Willy Amundsen at «Norge ikke har noe ansvar for situasjonen hun (Shezadi, journ.anm.) har plassert seg i».

Kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde sa mandag til NRK at sikkerhetssituasjonen i Syria er uoversiktlig og alvorlig, og påpekte at utenrikstjenesten har «svært begrensede muligheter til å yte noen form for bistand til norske borgere som reiser inn i landet».

– Norge sitter på gjerdet

Åsne Seierstad ga i 2016 ut boken «To søstre», om de to Juma-jentene som dro fra Bærum til Syria. Seierstad beskriver også hvordan de to jentene hadde tett kontakt med bærumsvenninnen Shezadi, både før og etter avreise til Syria.

Mens Shezadi altså skal befinne seg i en flyktningleir, er det lenge siden familien har fått sikre livstegn fra de to søstrene.

Seierstad sier det ikke er noen som kan nekte Shezadi å komme tilbake til Norge, men sier spørsmålet er om Norge aktivt skal hjelpe henne. Hun mener norske myndigheter nå sitter på gjerdet og avventer situasjonen.

– Men her snakker man egentlig om noe helt annet, det er et hundretall som dro fra Norge, det er ukjent hvor mange som er døde, så det er viktig å ha en konsistent politikk på dette. Er de som har fått barn i en særstilling? Ifølge PST er det et tjuetalls barn som er født i Syria av disse kvinnene, og de er per definisjon norske statsborgere. Skal de hjelpes hjem?

– All sympati med barna

Seierstad viser til at Frankrike og Storbritannia har uttalt at de ikke vil ha kvinnene hjem, bare barna, som skal overlates til barnevernet.

– De har hatt en mye strengere holdning, og jeg har vanskelig for å tro at Norge ender opp på samme linje. Det gjenstår å se. Det brenner litt, men myndighetene kan nok drøye litt og se på hvordan dette bildet egentlig er.

Venstre-politiker Abid Raja sier lørdag til Klassekampen at norske myndigheter har en plikt til å hjelpe alle norske borgere. Raja sier at han er særlig opptatt av barna som har blitt tatt med eller er født inn i IS' kalifat.

– Jeg har null sympati med norske fremmedkrigere, men jeg har all sympati med disse barna. De har ikke gjort noe galt, sier han, og får støtte av SV-leder Audun Lysbakken.

– Barn kan ikke noe for den situasjonen de er i. Om det er barn som er norske statsborgere som er i en farlig situasjon, eller i en flyktningleir i Midtøsten, og vi har muligheten til å hjelpe dem, så er det rimelig, sier Lysbakken til NRK.

– Men vi får ikke barna hjem uten foreldrene?

– Å verve seg til terrororganisasjoner er straffbart, og voksne må stå til ansvar for det. Det vil også gjelde dem som kommer seg hjem for egen hjelp. Vi kan ikke nekte de å komme inn til Norge, men vi kan stille dem til ansvar for det de har gjort.

• Les også: Raja: Norge må hente hjem IS-barn

PST: Tjuetalls barn i Syria

Arne Christian Haugstøyl er kontraterrorsjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Haugstøyl sier han ikke har mulighet til å kommentere Shezadi-saken, men sier PST hele tiden har som mål å ha en oversikt over alle med norsk tilknytning i Syria eller Irak.

– Det har vi en forpliktelse til, vi skal forhindre at de utgjør en trussel for våre allierte, eller for Norge.

Ifølge PST har om lag 100 personer reist fra Norge for å bli med i terrorgrupper i Syria og Irak. Om disse har om lag 40 kommet tilbake, mens cirka 30 er drept. Om lag like mange er igjen i konfliktområder.

Haugstøyl bekrefter også at PST anslår at kvinner som har reist fra Norge har et tjuetalls barn i Syria. Haugstøl sier det ikke er i PSTs mandat å følge med på disse barna.

– De kan ikke lastes for foreldrenes handlinger. Vi har ikke noe fokus på det, sier Haugstøl, som samtidig sier at PST er bekymret for «radikalisering i nære relasjoner».

– Det ser vi også blant dem som bor i Norge, at man kan bli radikalisert av nærmeste familie. Men det er veldig vanskelig for min del å si om barna som befinner seg der nede vil oppleve hatet mot Norge som større enn det foreldrene føler til Vesten generelt.

Venninne ønsker ikke kontakt

«Aminah» var en av Shezadis beste venninner, og ble svært overrasket da Shezadi i 2014 ringte og sa at hun befant seg i det krigsherjede landet.

Etter flere år uten kontakt, fikk venninnen denne uken vite at Shezadi ønsket seg hjem.

– Hjertet mitt hoppet litt, fordi jeg ikke hadde hørt fra henne på så lenge. Jeg visste ikke hvor hun var, eller hvordan det gikk. Jeg visste ikke engang om hun var i live.

«Aminah» synes egentlig ikke det er så overraskende at venninnen støtter Den islamske staten.

– Jeg føler at hun er en ganske sta person. Det trenger ikke nødvendigvis å være akkurat det hun egentlig mener, men jeg tror det er vanskelig for henne å innrømme at hun muligens har tatt feil.

«Aminah» tror ikke at hun kommer til å gjenoppta kontakten med Shezadi, om hun skulle returnere til Norge.

– Nei, det tenker jeg egentlig ikke. Jeg har ikke noen interesse av det. Jeg er veldig sterkt imot «Daesh», jeg vil ikke kalle de IS, eller Den islamske staten, fordi det er de ikke. Jeg har ikke noe interesse av å ha noen kontakt med noen som støtter dem, eller den slags ting.