- De ansatte er for kravstore

De ansatte må selv ta ansvar for å få ned sykefraværet mener arbeidslivsforsker.

Seniorforsker i SITNEF Helse, Solveig Osborg Ose.

Seniorforsker i SITNEF Helse, Solveig Osborg Ose.

Foto: SINTEF

– De ansatte er for kravstore. Det er viktig å stille krav, men det kan ha gått for langt, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF. Som blant annet evaluerte AI-avtalen på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i fjor.

Ose og medarbeiderne fant i evalueringen av IA-avtalen at sykefraværet har gått ned i en del virksomheter etter de hadde inngått IA-avtale – særlig innen industrien, men at når avtalen skal reforhandles er det enkelte punkter partene bør se nærmere på.

– For lite fokus på plikter

– IA-avtalen hjelper med å få ned sykefraværet, men det forutsetter at innholdet i avtalen blir tatt på alvor, sier Ose, som mener organisasjonene må ta på seg litt av ansvaret for at de ansatte ikke er godt nok informert om sine plikter i forhold til avtalen.

– Det har vært for mye fokus på rettigheter og for lite på plikter. Alle må ta et større ansvar, sier Ose, som mener det er for lett bare å kreve.

– Dette handler om informasjon. De tillitsvalgte må informere ikke bare om hvilke rettigheter man har, men også hvilke plikter de ansatte har.

Hva slags plikter har de ansatte?

– Pliktene er litt diffuse. Selv om retten til sykepenger er avhengig av at den sykmeldte så tidlig som mulig forsøker seg i arbeidsrelatert aktivitet, er det usikkert om dette kommuniseres i betydelig grad. Medvirkningsplikten er også tydeliggjort i Arbeidsmiljøloven, både i HMS arbeid og i utarbeiding av oppfølgingsplaner og deltagelse i dialogmøter, sier Ose.

Nå starter forhandlingene

Tidligere har det blitt pekt på at det er for lett å sykemelde seg i Norge, og i en meningsmåling gjort av Norstat for NRK svarer nemlig 52 prosent at det er for enkelt å få sykemelding.

Torsdag kveld starter partene i arbeidslivet forhandlingene med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm som skal ende i en ny IA-avtale 3. mars.

– Den nye avtalen må bli mer målrettet, og virkemidlene bør tilpasses de ulike yrkesgruppene. For dagens avtale er for generell og tar ikke hensyn til at det er ulike årsaker til sykefravær blant ulike yrkesgrupper, sier Ose.

For Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger og blant verdens høyeste sykefravær. Det kommer ikke partene i arbeidslivet utenom i de halvannen måned lange forhandlingene.

Arbeidsminister fra medio desember, arbeidsministeren, Hanne Bjurstrøm.

Arbeidsministeren, Hanne Bjurstrøm starter IA-forhandlingene i dag.

Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

– Vi har en felles forståelse av at sykefraværet er for høyt. Da forventer jeg at partene kommer til forhandlingsbordet med et åpent sinn, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i forkant av møtet, som har avviset at det ligger an til en svensk modell i Norge, med standardiserte sykemeldinger.

Men arbeidsministeren framholder at legene ønsker og trenger en eller annen form for støtte i sin sykmeldingspraksis.

Hvem får svarteper?

De store spørsmålene under forhandlingene blir dermed:

Hvem blir sittende igjen med svarteper? Må arbeidstakerne tåle en mer rigid sykmeldingspraksis eller må arbeidsgiverne ta en større del av regningen for sykefraværet? Eller må regjeringen betale seg ut av hele uføret for å holde fred med sine allierte i fagbevegelsen og ikke bryte løftet om ikke å påføre norsk næringsliv økte utgifter?

Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et sett av virkemidler for å få redusert sykefraværet. Det har den mislyktes fundamentalt i, men årsakene er sammensatte og vanskelige å konkretisere. Når partene torsdag ettermiddag innleder forhandlingene om en ny avtale, kommer de ikke utenom å vurdere flere nye og omstridte virkemidler:

Hvem betaler?

  • Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har luftet tanken på å pålegge arbeidsgiverne å betale mer av den ansattes sykelønn, mot å gi lettelser på andre områder – som i arbeidsgiveravgiften. Tanken er at det skal lønne seg for arbeidsgiverne å holde sine ansatte friske.
  • NHO-sjef John G. Bernander er åpen for en omstrukturering av arbeidsgivernes betalingsmodell. For eksempel kan arbeidsgiverne gis en kortere periode med 100 prosent betaling av sykelønn, mot en lengre betalingsperiode med lavere andel.

Sykmeldinger

  • Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm åpner for en viss standardisering av sykmeldinger, men ønsker ikke en like rigid ordning som i Sverige. Partene synes åpne for å se på en veiledningsordning som kan gi legene en indikasjon på hvor mange sykedager en spesiell diagnose bør gi.
  • YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreslo torsdag morgen å kutte i sykelønnen. Men regjeringen har garantert arbeidstakerne full lønn under sykdom, og LO-leder Roar Flåthen vendte samme morgen tommelen bestemt ned for et slikt grep.

Inkludering og oppfølging

  • LO er opptatt av I-en i IA. Roar Flåthen mener at deler av arbeidslivet er lite inkluderende og at organiseringen av arbeidet bidrar til skape høyt sykefravær, som ved utstrakt bruk av deltid, ubekvemme vakter og turnusarbeid. Han peker også på useriøsitet i deler av varehandelen, restaurantnæringen og deler av bygg- og anleggsbransjen.
  • Det ligger en del oppfølgingsmekanismer i dagens IA-avtale. Disse vil partene sette under lupen for å se på hvordan de kan bedres og følges opp. Et problem er at arbeidsgiverne ikke oppfyller kravet til dialogmøter etter tolv uker og seks måneder.
  • Partene i arbeidslivet synes enige om at IA-avtalen har vært en suksess i visse sektorer, spesielt i deler av industrien. Hvis flere bedrifter blir IA-bedrifter, kan det i seg selv bidra til redusert sykefravær.

En ny IA-avtale skulle egentlig vært på plass ved årsskiftet, men nå er fristen utsatt i to måneder. En ekspertgruppe skal innen 3. februar jobbe fram en rapport med et vidtrekkende sett av virkemidler som arbeidsgruppen kan legge til grunn for de videre forhandlingene.

Tidligst 1. mars vil den nye avtalen tre i kraft.

SISTE NYTT

Siste meldinger