Kronikk

Syk debatt om sykelønn

Skal vi få gjort noe med sykefraværet, må vi føre en åpen og ærlig debatt.

Heidi Nordby Lunde på NHOs årskonferanse 9. januar 2018.

Det høye sykefraværet er et problem, og vi kommer ikke nærmere en løsning ved å komme med krigserklæringer eller tillegge hverandre meninger vi vet den andre ikke har, skriver stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde. Her på talerstolen under NHOs årskonferanse tidligere i år.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Å tolke diskusjoner om sykefravær og sykelønn som en mistenkeliggjøring av syke eller en krigserklæring mot velferdsstaten, slik Arbeiderpartiet og LO har gjort denne uken, er å hindre en åpen og fordomsfri debatt om sammenhenger og løsninger.

Vi burde heller stått sammen om en krigserklæring mot et høyt sykefravær og løsninger som skyver folk ut av arbeidslivet. Eventuelt stått sammen om ikke å polarisere debatter med krigserklæringer eller tillegge hverandre meninger vi vet den andre ikke har.

I Politisk Kvarter på NRK denne uken uttalte Arbeiderpartiets Arild Grande at undertegnede ønsker å velte byrden ved sykdom over på dem som har det tøft i arbeidslivet fordi jeg trekker opp en debatt om innretningen av den norske sykelønnsordningen. Han sa videre at dette er forslag Arbeiderpartiet skal gjøre alt for å bekjempe.

Vi burde stått sammen om en krigserklæring mot et høyt sykefravær.

Nordmenn har bedre helse og lever lenger enn folk i mange andre land. Norge har verdens best regulerte arbeidsmarked og et trygt arbeidsliv. Likevel har vi nesten dobbelt så høyt sykefravær som nabolandet. Selv om ingen partier går inn for endringer i sykelønnen nå, ei heller Høyre, mener jeg det bør være rom for å diskutere både innretning og omfang.

Det er for eksempel mulig å endre på delingen mellom arbeidsgiver og staten, endre på lengden på hvor lenge vi har rett på full lønn for å være syk, innføre en eller flere karensdager, innføre ordninger som beskytter kronikere, og også diskutere kompensasjonsgrad. Er vi ikke villige til å diskutere ulike løsninger, vil vi heller ikke komme frem til bedre løsninger.

Det er helse i arbeid, og det er ikke gitt at du blir mer frisk av å gå alene hjemme enn å delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Derfor er det så viktig med ordninger som ikke skyver folk ut av arbeidslivet. Det er virkelig da vi velter byrden ved sykdom over på dem som har det tøft i arbeidslivet.

Skulle jeg tillagt Arbeiderpartiet de samme meninger som de tillegger meg, så kunne jeg ikke tolket dem annerledes enn at de skal gjøre alt for å bekjempe forslag som fremmer bedre inkludering, fordi de heller ønsker å stå bak en førti år gammel sykelønnsordning som de ikke vil debattere.

Selv ikke jeg tror at en endring i sykelønnsordningen er hele svaret.

I Sverige innførte Moderaterna, det svenske høyrepartiet, en karensdag og reduserte kompensasjonen fra 100 prosent til 80 prosent fra dag to, noe Socialdemokraterna har valgt ikke å reversere. Selv om jeg ikke har foreslått det samme, kaller LO det en krigserklæring at jeg i det hele tatt viser til at dette er dagens politikk under en sosialdemokratisk regjering i Sverige.

Det er mange gode grunner til ikke å kutte i sykepenger, slik også statsminister Erna Solberg har gjort rede for. Men det er bedre å diskutere dette, fremfor å legge debatten død. Syke og uføre skal selvsagt ha trygghet for inntekt og livsopphold, men jeg mener det prinsipielt bør være forskjell på lønna du får for å jobbe – og inntekten du har når du ikke gjør det.

Det er mulig mine løsninger er feil, men løsninger som fører til at vi har dobbelt så høyt sykefravær som land det er naturlig å sammenligne oss med, kan umulig være riktig. Det er ikke mykere eller mer menneskelig politikk å holde på ordninger som skyver folk ut av arbeidslivet.

Det er viktig med ordninger som ikke skyver folk ut av arbeidslivet.

Selv ikke jeg tror at en endring i sykelønnsordningen, uavhengig av hvilken modell man måtte velge, er hele svaret. Vi har eksempler på både kommunale og private virksomheter som har halvert sykefraværet gjennom god ledelse og bedre organisering. Med mindre god ledelse betyr å tvinge syke til å jobbe, så må jo det bety at ikke alt sykefravær skyldes sykdom som gjør at man ikke kan møte på jobb.

Viften av tiltak for å få ned verdens høyeste sykefravær i et land som har et av verdens best regulerte arbeidsmarked og tilbud om helsetjenester til alle, må med andre ord være så bred som mulig.

Det burde debatten om tiltakene være også.