Syke forhandlinger

Forhandlinger om inkluderende arbeidsliv starter i ettermiddag.

Kommentar: Magnus Takvam
Foto: NRK

Den ferske arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm har virkelig ikke fått noen myk innkjøringsperiode.

Hun har ansvar for å få NAV-reformen i mål, lede forhandlingene om en ny avtale om Inkluderende arbeidsliv innen 1. mars - og ha oppsyn med alt som står igjen av pensjonsreformen som skal være klar 1. januar 2011.

Denne buketten av problemsaker henger, som de fleste vil se, også tett sammen.

Blindspor

Derfor er det et blindspor dersom man forsøker å gjøre den offentlige debatten om sykefravær til en øvelse i å finne èn årsak til veksten, å peke ut hvem som er hovedansvarlig eller å finne fram til en ”quick fix.”

Et stridstema har vært om sykefraværet virkelig har økt så mye at det er grunn til å slå alarm.

Statsministeren slo nemlig kraftig alarm under sin tale til LO-konferansen på Gol i november. Sykefraværet hadde økt med 10 prosent på ett år – uakseptabelt - kraftige virkemidler må til. Kritikerne meldte seg og fikk fram at veksten siden 2001 har vært beskjeden.

Hvem har rett? Som vanlig kan man lese statistikk slik det passer en best. Her er det egentlig nok å si at alle parter, arbeidsgivere og arbeidstakere har vært enige om at nivået har vært for høyt, og inngått avtaler med det som utgangspunkt.

Da IA-avtalen ble undertegnet i 2001 var det enighet om at ett av delmålene var å redusere sykefraværet med 20 prosent.

Dette er man langt unna å nå. Alt tyder på at partene fremdeles står fast på målet om 20 prosent reduksjon. Så vil forhandlingene fram til 1. mars vise om man klarer å bli enige om virkemidler som gjør dette mer realistisk enn før.

I øyeblikket tyder det meste på at det mer blir snakk om justeringer av den eksisterende IA-avtalen og ingen nye radikale grep.

Derfor har også Stoltenberg måttet gå noe tilbake på sine første uttalelser og presisert at det ikke er snakk om å kopiere svenske løsninger, eller at det er dårlige holdninger som er årsaken til sykefraværet.

Budsjettsprekk

I tillegg til at en ikke har klart å redusere sykefraværet med måltallet 20 prosent, er den direkte drivkraften for Sigbjørn Johnsen og Stoltenberg for å gjøre noe, at utgiftene til økt sykelønn fortrenger andre formål på statsbudsjettet krone for krone.

I motsetning til utgiftene til arbeidsløshet som blir ”vasket ” for konjunktursvingninger opp og ned. Finansdepartementet har regnet ut at en ville hatt 10 milliarder kroner ekstra å rutte med uten den siste veksten i sykelønn og uføretrygd.

I en periode der målet er å få bruken av oljepenger ned fra et rekordhøyt nivå til det normale i følge handlingsregelen, er dette sure penger å bevilge. I tillegg er virkningen av det å få ned unødvendig sykefravær naturligvis at man får flere hender i arbeid, og et økt av tilbud av arbeidskraft gir igjen vekstimpulser inn i økonomien.

Løsninger

Jeg sa i starten at det er lite fruktbart å gjøre debatten til en diskusjon om sykefraværet er for høyt eller ikke, så lenge alle er enige om målet. Hensikten er å unngå at arbeidstakere som kunne hatt mulighet til å utføre et meningsfullt arbeid, blir varige trygdemottakere via langtidssykemelding.

For å finne gode virkemidler mot økt sykefravær er det på den andre siden avgjørende å forstå årsakene bak. Her er debatten forvirrende og preget av enten eller-holdninger. Her innrømmer også regjeringens egne rapporter og ekspertene at en ikke vet nok.

Det er også uenighet mellom forskerne: Er holdninger avgjørende? Går sykefraværet opp i gode tider fordi flere melder seg på arbeidsmarkedet? Er økonomiske virkemidler effektive? Er legene for slepphendte med sykemeldinger?

Mye tyder på at det er et helt sett av delforklaringer. Forskere har for eksempel sett at yngre arbeidstakere har en tendens til å benytte trygdeordninger i større grad enn eldre.

Hypotesen er derfor at holdninger til sykefravær gradvis er under endring og at en bør sette inn andre tiltak overfor yngre enn eldre osv. Det er også klart at den aller siste veksten i sykefraværet har en viss sammenheng med finanskrisen og økt ledighet.

Siden veksten var ekstra høy i bygg- og anleggsnæringen, som opplevde en kraftig økning i ledigheten, er det en god hypotese at arbeidstakere og arbeidsgivere her i fellesskap oppmuntret til å bruke sykemeldinger som alternativ til permitteringer.

Det hadde begge parter økonomiske fordeler av, i hvert fall når sykemeldingene gikk utover de første 16 dagene som arbeidsgiver betaler.

Et siste eksempel: Mens diagnosen ”lettere psykiske lidelser” er den som har økt mest, sammen med muskel og skjelettlidelser, kunne en forvente at den psykiske helsa i befolkningen også hadde samme negative tendens.

Dette er likevel ikke mulig å finne i de siste analysene om dette som Folkehelsa har gjort. Er det da heller slik at det er det moderne arbeidslivet som stiller nye krav som utfordrer nettopp evnen til å takle konflikter og relasjoner på arbeidsplassen osv. Slik kunne en fortsette.

Politikk

Det betyr at en neppe finner fram til de endelige tiltakene i løpet av få uker. For å få en gunstig utvikling må en sette inn et helt batteri av virkemidler og ha en høy beredskap i forhold til problemet.

Siden alle politiske partier har lagt vekk forslaget om kutt i sykelønnen for arbeidstakere og ingen nye kostnader for arbeidsgivere, er det altså sannsynlig at avtalen vil bety å forsterke kjente virkemidler.

I tillegg stille strengere krav til legenes sykemeldingspraksis og få en vurdering av den enkeltes funksjonsdyktighet. Få flere bedrifter til å bli IA-bedrifter ved å gi dem spesialfordeler, som økt adgang til egenmeldinger og eksklusiv og rask tilgang til lege og sykehusbehandling via ordningen ”Raskere tilbake” .

Bruke den nye samleordningen med arbeidsavklaringspenger som NAV skal innføre 1. mars som tiltak for å få finansiere tilpassede arbeidsplasser i bedriftene . Den erstatter dagens system med spesielle midler rehabiliterings,attføring og midlertidig uførhet og slår dette sammen.

Med andre ord blir det å styrke NAV en hovedsak også.

Dersom de virkemidlene en blir enige om nå, viser seg å ha liten effekt i løpet av de neste årene, vil presset på å bruke pisk gjennom økonomiske virkemidler komme .

Så langt har forsiktige ymt fra Unge Høyre, Michael Tetzchner Fremskrittspartiets Ungdom og YS blitt kontant avvist. Inntil videre har LO vetorett i sykelønnssaken.