Avviser feil i Kristin-saken

Forsvarer Brynjar Meling vil anke drapsdommen i Kristin-saken og få saken opp på nytt, noe han begrunner med blant annet saksbehandlingsfeil.

Feilen er ifølge Meling at Kristin-saken skulle ha begynt helt på nytt og gått i en tingrett, ikke lagmannsrett, da saken ble gjenopptatt.

Dette avviser imidlertid Gjenopptakelseskommisjonens leder, Helen Sæter.

Hun viser til at den siste dommen som ble avsagt i saken før den ble gjenopptatt, var at Hotvedt ble frifunnet i lagmannsretten i 2003.

– I denne saken var det en lagmannsrett som hadde avsagt den endelige dommen, som var en frifinnende dom, før gjenopptakelsen. Da er lovens klare ordning at saken skal opp for en domstol som er på samme nivå, som utpekes av Høyesteretts ankeutvalg, når den skal behandles på nytt, sier Helen Sæter til NRK.

Etter at saken ble gjenopptatt, og bevisførselen hadde foregått i tre uker i Borgarting lagmannsrett, ble Henning Hotvedt (40) torsdag dømt til 13 års fengsel for drapet på tolv år gamle Kristin Juel Johannessen.

• Tiltalt for drapet på Kristin (12): – Jeg regnet med å bli pågrepet

En uhyrlig og skremmende drapshandling, mente dommerne.

• Les alt om rettssaken etter drapet på Kristin Juel Johannessen

Hotvedt og forsvarerne gjorde det med en gang klart at dommen kommer til å bli anket.

Forsvarer Meling mener:

• Hotvedt i realiteten bare har fått muligheten til å bevise sin uskyld i én rettsinstans etter det nye DNA-beviset.
• At det er tingrettens dom fra 2001 som skulle ha vært gjenåpnet, og ikke lagmannsrettens dom, ettersom påtalemyndigheten frafalt tiltalen før saken begynte i lagmannsretten. Fordi tiltalen ble frafalt, ble det ingen vanlig rettssak i lagmannsretten den gangen, og frifinnelsen ble avgjort ved kontorforretning – hvor dommeren avgjør saken uten at partene har gjennomført noen bevisførsel i rettssalen.

Gjenopptakelseskommisjonen: – Loven er helt klar

Det var først i fjor ny og bedre analyseteknikk gjorde at rettsmedisinerne fant Hotvedts DNA på Kristins negler.

• Aktor: – Kristin identifiserte selv drapsmannen

Dermed var ikke dette beviset med i den første rettsrunden, som endte med frifinnelse, men var et av påtalemyndighetens viktigste bevis i ankesaken i Borgarting lagmannsrett nå.

– Skal et så viktig bevis som DNA-beviset prøves i to rettsinstanser?

– At dette er et tema som kan diskuteres, er jeg helt innforstått med, og vi var oppmerksomme på problemstillingen. Men for vår behandling av saken er loven helt klar. Vi har ikke rom for å ha noen egen oppfatning av hvor saken skulle gå, det følger uttrykkelig av loven hva vi skal gjøre med en sak som har endelig dom fra lagmannsretten, sier Sæter.

I straffeprosessloven §400 heter det:

«Er det avsagt dom i flere instanser, regnes den domstol som i siste instans har prøvd den side av dommen som angrepet rettes mot, for å ha avsagt dommen.»

Kontorforretning uten betydning

– Hvis loven er så tydelig, hvorfor har du forståelse for at dette kan diskuteres?

– Nettopp en situasjon som i denne saken, hvor det er tilkommet et nytt bevis som lagmannsretten som avsa den frifinnende dommen, ikke kjente til, gir selvfølgelig grunn til å diskutere om det er riktig at saken gikk direkte til lagmannsretten igjen, sier Sæter.

Hun er likevel helt klar på at det var lagmannsrettens dom fra 2003 som skulle gjenopptas, og at det da følger av loven at det er i en lagmannsrett saken skal behandles på nytt.

– Man kan ha sin oppfatning av om loven passer, men det betyr ikke at vi kan avvike fra den, sier Sæter.

– Hvilken betydning har det at saken i lagmannsretten i 2003 ble avgjort ved kontorforretning?

– En endelig dom er en endelig dom uansett. Den står uavhengig av om den ble avgjort ved kontorforretning.

Sæter sier også at det ikke har noen betydning at det var et nytt, viktig bevis som var kommet inn i saken, og som kunne gjøre at en tidligere frikjent person kunne bli dømt.

Det tilsier ifølge loven ikke at man må «rykke tilbake til start» i tingretten.

– Når kommisjonen gjenåpner en fellende eller frifinnende lagmannsrettsdom, skal kommisjonen sende sin avgjørelse til Høyesterett, som peker ut en sideordnet domstol til å behandle saken på nytt. Loven gir ikke kommisjonen noe valg i så måte, uavhengig av begrunnelsen for gjenåpningen, sier Sæter.

Ankeutvalget: Kan ikke peke ut en tingrett

Høyesteretts kontor opplyser til NRK at ankeutvalget skulle peke ut hvilken lagmannsrett saken skulle behandles i, og at det ifølge regelverket ikke var et mulig alternativ å sende saken til en tingrett:

«Når Gjenopptakelseskommisjonens beslutning går ut på gjenåpning av en dom fra lagmannsretten, kan det ikke pekes ut en tingrett til å behandle saken,» heter det fra Høyesteretts kontor.

Dermed mener både Gjenopptakelseskommisjonen og Høyesterett at loven er fulgt i Kristin-saken.

Spørsmålet er om forsvarer kan argumentere for at hensynet til at man skal sikres en rettferdig rettergang, er så viktig at det til tross for regelverket skulle ha vært tingrettens fellende dom fra 2001 som skulle ha vært gjenåpnet, for å sikre at tiltalte fikk prøvd skyldspørsmålet i to rettsinstanser når saken kom opp på nytt.

– Om det var tingrettens dom som skulle ha vært gjenåpnet og ikke lagmannsrettens dom, er noe som kan prøves i en anke til Høyesterett, opplyser Høyesteretts kontor.