– Etter min mening er det så lite aktuelt at tiltaltes DNA kan ha smittet over på Kristins negler fra beslag fra ham, at dette fremstår som en oppkonstruert tvil, sier dommer Mette Trovik om DNA-beviset.
Hun understreker at hennes vurdering av bevisene bare er veiledende, og at juryen ikke er bundet av den.
Juryen har nå trukket seg tilbake for å avgjøre om Henning Hotvedt, som er tiltalt for drapet på Kristin Juel Johannessen, kjennes skyldig eller ikke.
Tiltaltes DNA på Kristins fingre
Kristin Juel Johannessen (12) ble funnet kvalt og drept 5. august 1999 på Mørk i Larvik.
Da hun ble obdusert dagen etter, ble neglene hennes klippet av og undersøkt med tanke på om man kunne finne spor etter en gjerningsmann.
I mange år fant rettsmedisinerne bare Kristins eget DNA på neglene, men i fjor kom vendepunktet med en ny og forbedret analyseteknikk.
Rettsmedisinerne fant spor av et mannlig DNA på neglene på Kristins venstre hånd, i tillegg til Kristins DNA.
DNA-funnet ble oversendt til DNA-registeret.
Der ga det treff, og navnet på mannen dukket opp: Henning Hotvedt.
– Det er uomtvistelig at det er Henning Hotvedts DNA som ble funnet på Kristins negler, sier Trovik til juryen.
– Uenigheten her gjelder om det er tvil knyttet til hvordan tiltaltes DNA kom på Kristins negler. Jeg vil si at det mest nærliggende å tro, er at DNA-et kom dit fordi den tiltalte var den siste som så Kristin i live, sier dommer Trovik.
Ser bort fra smitte fra annen gjerningsmann
Etter dommerens mening er det lite sannsynlig at tiltaltes DNA havnet på Kristins negler på en annen måte enn gjennom direkte kontakt.
– Bente Mevåg ved Folkehelseinstituttet utelukket at en annen gjerningsmann under drapet kan ha hatt DNA fra Hotvedt på seg og avsatt det på Kristin, uten at han også avsatte sitt eget DNA. Vi kan konstatere at det ikke er spor av en annen gjerningsmann. I tillegg til Kristins DNA, er det bare funnet tiltaltes DNA, sier Trovik.
– Jeg kan vanskelig se dette annerledes enn at vi kan se bort fra at tiltaltes DNA har kommet dit gjennom en annen gjerningsmann, legger hun til.
KRISTINS NEGLER: I disse posene er neglene som ble klippet av Kristin Juel Johannessens fingre under obduksjonen, oppbevart. På neglene fra venstre hånd har rettsmedisinerne funnet hudceller som tilhører tiltalte Henning Hotvedt.
Foto: Runa Victoria Engen / NRKDommeren: – Fremstår som vel hypotetisk
Henning Hotvedt (40) har hele tiden nektet for å ha noe med drapet på Kristin å gjøre. Han har sagt at han aldri har møtt henne, og han har benektet å ha vært på åstedet på drapsdagen.
Han har forklart at han kjørte på den aktuelle veien i juni 1999, og at hans DNA kan ha havnet på Kristins fingre etter at han spyttet og tisset langs veien.
– Mevåg utelukket at spytt som stammet fra juni, var en kilde for DNA-smitte i august. Hun utelukket også at Kristin kan ha fått tiltaltes DNA på seg ved at hun tilfeldigvis satte sine venstre fingre akkurat der hvor tiltalte hadde spyttet langs veien to måneder tidligere. Så denne muligheten fremstår som vel hypotetisk, sier Trovik.
– Tilnærmet umulig å flytte DNA-et
Både vedkommende som obduserte Kristin dagen etter drapet, og politiet har vitnet om hvordan Kristins negler er blitt oppbevart i de 17 årene som er gått siden drapet.
– Vi har hørt hvordan Kristins negler ble emballert på åstedet, og vi har hørt hvordan obdusenten klippet av Kristins negler slik at de gikk rett ned i en lynlåspose. Vi har hørt at neglene hele tiden har vært oppbevart i denne posen, og i flere lage med emballasje, sier Trovik.
TILTALT: Henning Hotvedt sier at han aldri har møtt Kristin Juel Johannessen og benekter å ha vært ved åstedet på drapsdagen.
Foto: Tegner: Marco Vaglieri / NRKHun minner juryen videre på at da Kristins negler ble funnet frem og undersøkt igjen i fjor, lå de innpakket på samme måte. Neglene, som lå pakket inn i fem lag emballasje, skal ha ligget i en eske som kun inneholdt beslag fra Kristin.
– Etter min mening er det så lite aktuelt med smitte fra beslag fra tiltalte at dette fremstår som en oppkonstruert tvil, sier Trovik.
I forrige uke mente dommeren at tiltaltes forsvarer Brynjar Meling antydet at politiet kunne ha plantet bevis mot tiltalte i sin iver etter å få noen dømt for Kristin-drapet.
– Det har forsvarer full rett til å antyde. Innenfor krimserier og ulike podcaster er planting av bevis ofte et tema. Men uavhengig av hvilken tillit dere har til politiet, vil jeg si at det å flytte DNA fra et beslag fra tiltalte og til neglene til Kristin, slik de lå oppbevart i lynlåsposen, var tilnærmet umulig, sier dommeren til juryen i dag.
Tiltalte pekt ut i fotokonfrontasjon: – Et viktig bevis
Trovik vektlegger også vitnemålet til kvinnen som observerte en mistenkelig mann, den såkalte «Lågendalsmannen», på drapsdagen.
«LÅGENDALSMANNEN»: Politiet offentliggjorde denne tegningen og etterlyste den såkalte «Lågendalsmannen» kort tid etter at Kristin ble drept.
Foto: Holm, Morten / NTB scanpixKvinnen (nå 64) syklet hjem fra jobb til hjemmet i Kvelde i Larvik fra klokken 17.05 til 18-tiden den dagen Kristin Juel Johannessen ble drept, 5. august 1999.
Påtalemyndigheten mener Kristin ble drept mellom klokken 18.30 og 21.
I løpet av hjemturen ble kvinnen passert av en mann på moped til sammen ni ganger, og hun har beskrevet situasjonen som ekkel.
Kvinnen la merke til fargen på mopeden, som hun har beskrevet som gul og blå/lilla. Påtalemyndigheten har i retten lagt frem bilder av tiltaltes crossmoped, som hadde gult sete og blå/lilla ramme. Kvinnen har også forklart at den første bokstaven i registreringsnummeret var L. Aktoratet har vist at registreringsnummeret på tiltates moped begynte på L.
Kvinnen har også pekt ut tiltalte som den hun mener er «Lågendalsmannen», i to ulike fotokonfrontasjoner.
– Etter min mening er dette er viktig bevis, sier Trovik.
