Hopp til innhold

Slik fant de tiltaltes DNA på Kristin (12)

BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Først i fjor, 16 år etter at Kristin Juel Johannessen (12) ble drept, klarte rettsmedisinerne å finne spor etter en mann på neglene hennes. Sporene viste seg å tilhøre tiltalte Henning Hotvedt.

Mevåg

FANT TILTALTES DNA: Bente Mevåg, avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet, forteller at vendepunktet kom i juli i fjor, da rettsmedisinerne fant et mannlig DNA på Kristin Juel Johannessen. Det tilhørte tiltalte Henning Hotvedt.

Foto: Runa Victoria Engen

Gjennombruddet kom i juli i fjor.

Rettsmedisinerne hadde gjentatte ganger i løpet av årene etter at Kristin Juel Johannessen ble drept 5. august 1999 forsøkt å undersøke Kristins negler, men hadde bare klart å finne hennes DNA.

Kristin ble obdusert 6. august 1999, dagen etter at hun ble funnet kvalt og drept.

Under obduksjonen ble neglene hennes klippet av og sikret i lynlåsposer.

Fant bare Kristins DNA i 16 år

Rettsmedisinerne tok da et såkalt vattpinneavstryk – det vil si at de bruker en q-tips-lignende vattpinne og stryker over neglene for å sikre spor.

Vattpinnene ble undersøkt, men rettsmedisinerne fant ikke annet enn Kristins eget DNA.

Årene gikk, og i 2006 foretok rettsmedisinerne igjen et vattpinneavstryk av neglene. Vattpinnene ble igjen undersøkt, men nok en gang var det bare Kristins DNA man kunne finne.

I fjor hadde imidlertid utviklingen innen undersøkelser av biologisk materiale kommet så langt, at man kunne undersøke Kristins negler igjen med et nytt og mer sensitivt instrument.

Denne gangen var det ikke vattpinner som ble undersøkt, men selve neglene som ble undersøkt direkte. Tre av Kristins negler ble puttet i et rør og undersøkt.

En 39 år gammel mann er tiltalt for drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i 1999. Rettssaken startet tirsdag 16. august. Mannen nekter for å ha noe med drapet å gjøre.

TIDSLINJE: Drapet på Kristin Juel Johannessen i august 1999 har en lang historie hos norsk politi og rettsvesen. Denne tidslinjen tar for seg de viktigste hendelsene.

– Ga treff på Henning Hotvedt

Da kom vendepunktet.

Rettsmedisinerne fant spor av et mannlig DNA på neglene, i tillegg til Kristins DNA.

– Vi fikk et blandingsresultat, altså et resultat som ikke bare viste Kristins DNA, sier Bente Mevåg, leder ved avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet.

Rettsmedisinerne fant en fullverdig DNA-profil som de så at tilhørte en mann. Funnet ble oversendt til DNA-registeret.

Der ga det trreff. Da dukket navnet på mannen opp.

– DNA-et ga treff på Henning Hotvedt, sier Mevåg.

Hotvedt (39) er nå for andre gang tiltalt for drapet på Kristin (12).

Kristin Juel Johannessen

DREPT: Kristin Juel Johannessen ble drept 5. august 1999. 17 år etter er Henning Hotvedt, for andre gang, tiltalt for drapet.

Foto: Privat

Ingen spor etter andre

Hans DNA var sikret i forbindelse med en annen sak og lagt inn i DNA-registeret, hvor det har fått et unikt DNA-nummer.

– Det er ingen ukjente elementer i resultatet vi fikk da vi undersøkte Kristins negler i juli 2015. Det er ingenting som ikke enten gjenfinnes i Kristins DNA eller Henning Hotvedts DNA, sier Mevåg.

Rettsmedisinerne dobbeltsjekker resultatet ved å blande DNA fra Kristin med DNA fra Henning Hotvedt for å se om de får samme blandingsresultat som da de undersøkte Kristins negler.

Mannen som er tiltalt for drapet på Kristin Juel Johannessen, forklarer seg i retten

TILTALT: Henning Hotvedt har forklart seg om sine bevegelser drapsdagen. Han benekter å ha vært på åstedet.

Foto: Tegner: Marco Vaglieri / NRK

Det får de, opplyser Mevåg.

Mevåg opplyser i retten at når de har DNA fra en person, holder de det alltid som mulig at det kan være to personer med samme DNA. Hun understreker imidlertid at de da må være snakk om en identisk tvilling eller en bror.

– Vi forventer ikke å finne to personer i hele verden med samme DNA, dersom de ikke er i slekt, sier Mevåg.

Mener oversmitte er lite sannsynlig

Hotvedt har selv hele tiden nektet for å ha noe med drapet å gjøre, og han har benektet å ha vært på åstedet på drapsdagen.

Han har ment at hans DNA må ha smittet over på Kristins negler på en annen måte enn at han har vært i direkte kontakt med tolvåringen.

Hotvedt har forklart at hans umiddelbare reaksjon da han ble forelagt DNA-funnet i fjor, var at han tenkte at Kristin måtte ha fått hans DNA på seg gjennom en spyttklyse eller ved at han hadde urinert på en vei i det aktuelle området om lag to måneder før drapet.

Det anser Mevåg som svært lite sannsynlig.

– Urin er ikke en god kilde, ettersom det er relativt få celler som fordeles i et stort volum. Spytt er en god kilde, men her er tiden avgjørende. Etter min oppfatning er det ikke en mulighet at DNA fra hans spytt kan ha smittet over etter to måneder, sier Mevåg.

Hun mener at tiltaltes DNA på Kristin enten må stamme direkte fra Henning Hotvedt selv, eller ved at han har vært på åstedet ved drapstidspunktet, noe han selv har benektet.

Mevåg påpeker at det skal mye til for at DNA som stammer fra hudceller, slik tilfellet er i denne saken, skal overføres fra en person til en annen.

– Hudceller med DNA avsettes ikke lett, sier hun.

– Skal man flytte celler, må det være to personer som har kontakt, og det må være relativt mange celler for å klare å flytte en ren profil.

I Kristin-saken har rettsmedisinerne funnet en fullverdig DNA-profil fra tiltalte på Kristins negler.

Ifølge Mevåg må det være betydelig kontakt mellom to personer for at DNA skal smitte over via hudceller, et strøk over huden holder ikke.

Aktor Alf Martin Evensen ville vite om Mevåg anser det som sannsynlig at Henning Hotvedts DNA kan ha havnet på Kristin via en tredje, ukjent person – altså ved at Hotvedt har avsatt hudceller på en person, som så har brakt dem videre over på Kristins negler.

– Da ville vi forvente å finne også den tredje personens DNA på Kristin. I tillegg må overføringen fra tredjepersonen til Kristin ha skjedd innen svært kort tid etter at tredjepersonen hadde vært i kontakt med Hotvedt, sier Mevåg.

– Undersøkes helt isolert

Mevåg mener teorien med oversmitte via beslag er svært lite sannsynlig. Hun redegjør for en grundig prosess når de undersøker spormateriale.

– Når spormaterialet, prøvene politiet har sikret i en etterforskning, kommer inn til oss, isoleres de og kjøres i et løp i helt egne lokaler og med egne analyser, sier Mevåg.

– Sporprøvene fra Kristin Juel Johannessen blir behandlet helt separat og uavhengig av de prøvene som måtte komme inn fra mulige mistenkte eller referansepersoner. Det gjør vi for at det ikke skal være mulig med oversmitte, sier hun.

Hun forteller at rettsmedisinerne aldri undersøker mer enn én sak om gangen, og at de aldri skal ha mer enn ett spor oppe om gangen.

– Vi undersøker ett spor og rydder bort, vasker og gjør rent før vi kan ta opp neste spor, sier Mevåg.

Hun opplyser også at de var ferdige med å undersøke Kristins negler i august 1999, mens de fikk inn første beslag fra Hotvedt i september 1999.

Hovedspor

De nye DNA-funnene på Kristins fingernegler er hovedårsaken til at 39-åringen igjen er tiltalt for drapet på Kristin Juel Johannessen (12). 5. august 1999.

Neglene ble sikret av rettsmedisinerne da Kristin ble obdusert 6. august 1999, dagen etter at hun ble drept. Da gjorde ikke politiet funn, men en ny og bedre analyseteknikk gjorde at de i fjor fant DNA som hører til Henning Hotvedt på neglene som var på Kristins venstre hånd.

Da sakkyndig og rettsmedisiner Per-Hoff Olsen vitnet i forrige uke, fortalte han retten om da Kristin ble obdusert.

– På den tiden sikret vi neglene ved å fysisk klippe dem av. Jeg brukte en ren saks og klippet først av neglene på den ene hånden, rett over en lynlåspose, slik at neglene falt rett ned i den uten å bli berørt. Så ble posen lukket og merket med hvilken hånd neglene kom fra, samt navn, dato og saksnummer. Det samme ble så gjort med den andre hånden, med en annen, ren saks, sa Hoff-Olsen.

Så ble neglene ifølge rettsmedisineren sendt rett til oppbevaring,

Posene som ble brukt til oppbevaring i 1999, skal ha fremstått som intakt da nye DNA-analyser ble gjort i 2015.

AKTUELT NÅ