Er vi egentlig nærmere Nord-Norgebanen?

Stortinget ber regjeringa om å starte arbeidet med Nord-Norgebanen. Men hva må egentlig avklares før skinnene begynner å legges?

Nordlandsbanen

NYE MULIGHETER: Tirsdag fikk et vedtak fra Frp, SV og Sp flertall på Stortinget. Det kan bety at Nord-Norgebanen blir realisert, men sikkert er det ikke.

Foto: Rune Fossum

Alle partiene på Stortinget er positive til jernbane i Nord-Norge. Men det er uenighet i hvordan de skal gå frem.

Tirsdag fikk et forslag fra Frp, SV og Sp flertall. De håper nå på fortgang i saken. Men er vi nærmere å få jernbane nordover fra Fauske?

1. Hva ble egentlig vedtatt onsdag?

Vanligvis må store samferdselsprosjekter inn i Nasjonal Transportplan (NTP) for å få penger.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF mener banen må utredes. Dersom utredningen sier at banen bør bygges, mener partiene at den eventuelt må inn i NTP.

Arbeiderpartiet mener også at jernbanen må utredes. Men de mener at utgangspunktet for utredningen må være at banen skal bygges, ikke om den skal bygges. Når analysen er ferdig, mener Ap at prosjektet må inn i NTP.

Frp, SV, og Senterpartiet mener Nord-Norgebanen er så viktig at prosjektet må utredes og realiseres utenfor nasjonal transportplan (NTP).

Forslaget deres var faktisk oppe på Stortinget i mai i fjor. De kunne fått flertall, dersom Ap hadde støttet dem. Noe de ikke gjorde.

Men tirsdag snudde Ap halvveis. De stemte både for sitt forslag, og for forslaget om å få Nord-Norgebanen realisert utenfor NTP.

Dermed fikk forslaget flertall på Stortinget. Men det betyr ikke at det bare er å sette i gang arbeidet.

Jernbanen må nå utredes og planlegges nok en gang før spaden kan settes i jorda.

Og spørsmålene er mange.

2. Hvor skal banen egentlig ligge?

Nord-Norgebanen har vært utredet flere ganger. Sist av Jernbanedirektoratet i 2019.

Planen er bane fra Fauske til Tromsø, via Narvik. Det foreslås også et sidesport fra Bjerkvik til Harstad.

Men det er ikke sikkert at banen eventuelt blir bygget fra Fauske til Tromsø i sin helhet.

Kart over Nord-Norgebanen fra utredningen til Jernbanedirektoratet, 2.desember 2019
Foto: Jernbanedirektoratet

SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier det er vanskelig å ta stilling til hvor arbeidet bør starte.

Fylkeslederen i Troms Ap, Nils-Ole Foshaug, mener det er naturlig å starte byggingen med strekningen mellom Narvik og Tromsø.

Da kan banen koble seg på det eksisterende jernbanenettet i Narvik, som går sørover via Sverige.

– Da er man i gang. Så kan man bygge den siste etappen fra Narvik til Fauske senere, sier Foshaug.

Men han møter litt motstand i eget parti.

– Vi kan ikke bygge en firefelts motorvei på toppen av en krøttersti, sier Åsunn Lyngedal i Nordland Ap.

Åsunn Lyngedal, Ap

TRENGER FAKTA: Åsunn Lyngedal i Nordland Ap mener det er mye fakta som må på bordet før byggingen av Nord-Norgebanen kan starte.

Foto: Oliver Rønning / NRK

Hun mener vi må starte med å forbedre både Ofotbanen og Nordlandsbanen.

– Begge disse er enkeltsporet. Vi må ha mer kapasitet der, enten ved å legge dobbeltspor eller ved å bygge flere møteplasser. I tillegg er Nordlandsbanen driftet på diesel.

Lyngedal understreker at hun ikke er imot en jernbane nordover fra Fauske.

– Men vi må ha en skikkelig jernbane å bygge videre på. Og da blir nok regninga for dette prosjektet høyere. Det er derfor vi mener vi trenger en skikkelig utredning for hvordan vi skal få dette til.

3. Trenger vi Nord-Norgebanen?

I forbindelse med Jernbanedirektoratets utredning i 2019 ble det gjort en mindre analyse av behovet for Nord-Norgebanen.

De konkluderer med at banen vil være positivt for samfunnet av flere grunner.

Jernbanen vil gi innsparte transport- og logistikkostnader for gods. I tillegg vil en del persontransport bli overført fra bil til tog. De regner med at banen vil stå for 500.000 personreiser i året ved full utbygging.

Jernbanen vil også føre til lavere CO₂-utslipp og færre trafikkulykker, ifølge rapporten.

I tillegg vil næringslivet ha behov for et utvidet transporttilbud i fremtiden. Direktoratet tror banen vil transportere 2,6 millioner tonn gods i året ved full utbygging. Ikke bare betyr det færre vogntog på nordnorske veier. Det betyr også rundt 700 millioner kroner i innsparte utgifter til logistikk årlig.

Jernbanedirektoratet understreker overfor NRK at analysen deres kun er på overordnet nivå.

En mer detaljert og grundig analyse av transportbehovene i Nord-Norge ble startet i 2019, i en såkalt konseptutvalgsutredning (KVU). Nord-Norgebanen er et av temaene her.

Det er denne utredningen regjeringen venter på. Men den skal etter planen være klar om to år.

4. Er Nord-Norgebanen bra for klimaet?

Ifølge utredningen fra 2019 vil Nord-Norgebanen redusere utslippene våre med rundt 100.000 tonn CO₂ i året etter hvert. Men det vil ta opp mot 37 år før utslippene knyttet til byggingen er «spart inn».

Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima, er skeptisk om det vil lønne seg å bygge banen med tanke på klimaet.

– Banen vil kunne være ferdig om 20–30 år. I løpet av den perioden må vi ha tatt ned klimagassutslippene i transportsektoren i Nord-Norge på andre måter, sier Bjartnes til NRK.

5. Hva vil jernbanen koste?

Analysene til Jernbanedirektoratet i 2019 sier at Nord-Norgebanen kommer til å koste totalt 133 milliarder kroner.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener tirsdagens vedtak er ansvarsløst. Blant annet fordi prosjektet mest sannsynlig kommer til å bli mye dyrere.

Han tror også at banen vil gå ut over andre store satsinger innen samferdsel.

– Skal vi få til en jernbane i Nord-Norge så må vi i realiteten stoppe arbeidet med InterCity, Trønderbanen eller banen på Vestlandet, sier Hareide.

Jernbanedirektoratet understreker overfor NRK at den prisen de presenterte i 2019 fort kan bli en helt annen. Beregningene de har er gjort på et overordnet nivå.

– Det kan tenkes at det finnes rimeligere traseer. Det kan også komme kostnader som ikke er avdekket. I tillegg kan generell kostnadsutvikling medføre endringer i byggekostnadene, skriver direktoratet i en e-post til NRK.

Til sammenligning er prislappen på den nye E18-strekningen på 17,3 km fra Lysaker til Drengsrud prissatt til 60 milliarder kroner.

I sin utredning konkludere de med at prosjektet ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Beregningene viser at samfunnet vil tape mellom 46 og 109 milliarder kroner på Nord-Norgebanen.

– Dette skyldes høye byggekostnader og relativt beskjedne transportvolumer, også når vi tar hensyn til veksten i havbruksnæringen, forklarer Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet.

Og det er flere som er skeptiske til hele prosjektet.

6. Vil banen ødelegge naturen?

– Motstanden mot vindkraft kan raskt komme til å fortone seg som lett bris, sier Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima.

I Jernbanedirektoratets utredning fra 2019 har de analysert hvordan Nord-Norgebanen vil påvirke naturen, miljøet og samiske interesser.

Konklusjonen er at banen vil påvirke alle disse delene av naturen i større eller mindre grad. Det er svært få områder langs toglinja som ikke har konfliktpotensial. Samtidig er det også svært få områder med meget høy konflikt.

Rapporten konkluderer videre med selve byggefasen vil bli mer konfliktfull enn den ferdige jernbanen.

Reineiere i Nord-Norge er også bekymret. Hvert år blir flere hundre rein påkjørt av toget mellom Steinkjer og Bodø. Dersom Nord-Norgebanen blir virkelig, frykter reineierne et enda større tap.

7. Hva vil Nord-Norgebanen gå på bekostning av?

Folk i Troms og Finnmark vil gjerne ha Nord-Norgebanen. Innbyggerne i Nordland er litt mer lunkne.

– Når befolkningen svarer at de er for banen, er de ikke stilt spørsmålet om hva de må ofre. Skal man gi så mange milliarder til et slik prosjekt, vil det gå ut over andre satsinger, sier Stein Sneve, politisk redaktør i Avisa Nordland.

Ifølge Sneve frykter folk i Narvik hvilke konsekvenser Nord-Norgebanen kan få for utbedring av Ofotbanen. Også effektiviseringen av Nordlandsbanen kan bli lidende.

– I Salten er man redd for at traseen vil gå for langt inn i landet. Og i Finnmark vil de i realiteten få lite nytte av banen, ettersom den stopper i Tromsø, sier Sneve.

Forsker ved NTNU, Morten Welde, mener prosjektet har lite nytte for samfunnet.

Stein Sneve, politisk kommentator i Avisa Nordland

NAIVT: Stein Sneve, politisk redaktør i Avisa Nordland, mener det er naivt å tro at regjeringen skal gi store summer til andre samferdselsprosjekter i Nord-Norge, dersom de går inn for å realisere Nord-Norgebanen.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Dette er sannsynligvis Norges mest ulønnsomme transportprosjekt noensinne. Det gir veldig lite nytte for samfunnet, og i tillegg gir det en rekke negative virkninger for urfolk, natur og klima, sier Welde.

Han mener det er viktigere å ruste opp både Europaveien og fylkesveinettet i Nord-Norge.

– I en situasjon hvor du vil få aldrende befolkning og reduserte oljeinntekter, syns jeg det er vanskelig å forstå at man kan gå inn for denne typen forfengelighetsprosjekt, sier Welde.

Erik Jenssen er journalist i Kyst og Fjord. Han tror ikke fiskerisamfunnene i nord jubler for en jernbane.

– I Vesterålen, Lofoten og Senja, som er fiskerisamfunn som genererer mye gods, så tror jeg ideen om å bruke 100–200 milliarder på et sånt samferdselsprosjekt har dårlig klangbunn, sier han.

Han viser til at de har erfart at de ikke får i pose og sekk, og at et slikt prosjekt vil gå ut over andre ting.

– Her ønsker man større oppmerksomhet rundt rassikring, kjørbare veier og et kortbanenett som ikke koster for mye, sier Jenssen.