– Nord-Norgebanen kan ikke selges inn som et miljøprosjekt

Tirsdag ba flertallet på Stortinget regjeringen om å «sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen».

Men er det en god idé å bygge 370 km jernbane fra Fauske til Tromsø?

– Nei, mener samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), som mener vedtaket er uansvarlig.

Både SV og MDG og Venstre har framhevet miljøperspektivet med å realisere Nord-Norgebanen.

Men Anders Bjartnes, som er redaktør i Energi og Klima, er skeptisk til hvordan miljøregnskapet til Nord-Norgebanen vil bli seende ut.

I en kronikk lister han opp det enorme klimaavtrykket gigantutbyggingen vil gi.

Tar 40 år å bli klimavennlig

Da Jernbaneverket utredet bygging i 2019, ble det gjort en analyse av klimaeffekten det vil få å bygge togforbindelsen.

Når banen er i drift kan den ifølge denne utredningen spare 80-100.000 tonn CO₂ i året, men det vil ta 31–37 år før utslippene knyttet til bygging er «spart inn».

Klimagassutslippene fra jernbaneprosjekter har tre hovedkilder til utslipp. Fra trafikkfasen, byggefasen og fra drift og vedlikehold.

– Nord-Norgebanen vil kunne være ferdig om 20–30 år. I løpet av den perioden må vi ha tatt ned klimagassutslippene i transportsektoren i Nord-Norge på andre måter, sier Bjartnes til NRK.

Han setter spørsmålstegn ved om banen vil bli utgått på dato når den faktisk står ferdig.

– Vi må bruke hydrogen eller elektrisitet i veitransporten. Vi må få skipstrafikk og fly over på annet enn fossil energi. Da blir spørsmålet, er denne infrastrukturen egentlig utgått på dato når da banen eventuelt står ferdig.

I tillegg kommer naturinngrepene og spørsmål om reindrift og samiske rettigheter.

– Motstanden mot vindkraft kan raskt komme til å fortone seg som lett bris, tror han.

– Skulle gjerne teleportert maten

En som er for Nord-Norgebanen er Kriss Rokkan, nestleder i MDG.

Hun sier at dette er et viktig nasjonalt prosjekt som sikrer at sjømaten fra nord når de europeiske markedene med minst mulig klimagassutslipp.

– Dette blir viktig når EU sannsynligvis innfører en CO₂-toll på eksportvarer. Vi skulle gjerne ha kunnet teleportert varene til utlandet, men Nord-Norgebanen er en god løsning med den teknologien som vi har tilgjengelig i dag.

– Men bygging av jernbane betyr også et stort miljøavtrykk?

– Alle store samferdselsprosjekter bidrar til klimagassutslipp, dette prosjektet inkludert. Derfor er vi opptatt av at trasevalgene er så gode som mulig, og at blant annet anleggsmaskinene må være fossilfrie.

Hun sier også at brobaner er tiltak som kan få inngrepet i naturen og konflikten med reineierne blir mindre merkbart.

– Hadde det vært opp til meg personlig skulle jeg heller sett en hyperloop, men det er vel enda noen år til. Dette skal være en moderne jernbane som vil stå seg godt i den grønne fremtiden.

– Må konsultere reindriftsnæringa

Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom er glad over at det tirsdag ble flertall på Stortinget.

Men hun håper at det nå blir fortgang i prosjektet, og ikke bare nok en utredning.

– Ved et slikt vedtak kan vi få den reelle debatten om det er mulig å bygge Nord-Norgebanen uten å gå for mye på bekostning av natur og reindrift. Det er viktig med konsultasjoner med berørte, slik som reindrifta for eksempel, og hvordan vi kan unngå å ofre naturverdier, så langt det lar seg gjøre.

– Så Natur og Ungdom er ikke unisont positiv til å bygge Nord-Norgebanen?

– Vi må ha tallene og forslagene for hvor den banen skal gå før vi vet om dette er et offer vi er villige til å ta. Men det et enormt engasjement i Natur og Ungdom om at Nord-Norgebanen må planlegges, og at vi vil ta den helt reelle vurderinga.