Fageksperter tror Nord-Norgebanen kan bli 40 milliarder billigere

Det er Byggeindustriens nettavis bygg.no som har snakket med anleggsingeniørene Anders Beitnes og Trond Johansen.

De to var selv med som fagspesialister i kostnadsanalysen til en utredning i Jernbanedirektoratet. De reagerer på konklusjonen om at Nord-Norge banen er beregnet til å koste 113 til 120 milliarder kroner.

De mener det er mulig å få til en pris på et sted mellom 80 og 90 milliarder kroner.

– Det utredninger av denne typen bør vise, er usikkerhetsspennet i reell utbyggingskostnad, der en har tatt hensyn til faktiske forhold og sannsynlige optimaliseringer, sier de to til Byggeindustrien.

De mener at erfaringstallene man brukte for å fastsette prisen stammer fra mer tettbygde og sentrale strøk, noe de mener vil gi en kunstig høy kostnad.

Bedre trase-optimaliseringer og mer realistiske kalkyler av tunnelpris mener de kan gjøre prisen langt lavere.

Alternative løsninger

Flere steder langs de to forslagene som er skissert av Jernbanedirektoratet går de to traseene tilnærmet parallelt.

Det er et av flere områder hvor man til sammen kan spare inn opp mot 40 milliarder kroner.

– Flere av strekningene i begge alternativene løper tilnærmet parallelt. Da hadde det vært lett å si at vi ikke har to, men ett alternativ på disse strekningene, sier Trond Johansen til NRK.

En annen utfordring han trekker frem, er kryssingen av Rombaksfjorden.

Her peker Johansen på at det ville vært bedre om de la opp til en kryssing ved Rombaksbrua, enn en kryssing som går tilnærmet parallelt med Hålogalandsbrua.

– En sånn jernbro finnes vel knapt noe sted i verden. Vi fant at å krysse ved Rombaksbrua ville bli billigere, i alle fall ikke dyrere.

Han peker også på at man burde ha vurdert om det er nødvendig å få jernbanen helt ned til sentrum av Tromsø.

– Merkelig at ikke disse tiltakene er nevnt

Om man hadde valgt å stoppe sporet før Tromsøya, tror han at det isolert sett vil medføre en besparelse på rundt 10 milliarder kroner.

Alt i alt tror han disse innsparingene ville ha resultert i en pris på et sted mellom 80–90 milliarder kroner.

– At disse tiltak ikke er nevnt i Jernbanedirektoratets hovedrapport finner vi litt merkelig, skriver de to i et innspill til Jernbanedirektoratet.

Johansen peker også på at det skjer fornying av teknologien fra år til år, og at også ny teknologi i forhold til tunnelboremaskiner vil kunne ytterligere redusere prisen.

– Her er det snakk om enkeltsporstunneler. Slik jeg ser det, er det flere av strekningene man kunne ha brukt slik teknologipå, ikke minst den som går inn mot Hellemobotn.

– 120 milliarder er mest sannsynlig

Jarle Vaage er seksjonsleder i Jernbanedirektoratet.

Han sier de i denne analysen har et standardavvik på 30 prosent.

Det åpner for at prisen kan variere både over og under det direktoratet har anslått.

– Når man estimerer i en veldig tidlig fase, teller man ikke nøyaktige volum av betong, antall bolter og antall master og så videre. Vi mener at per nå er den mest sannsynlige kostnaden 120 milliarder. Det kan bli betydelig billigere, men også

betydelige dyrere, sier han.

Jernbanedirektoratet har registrert innspillet fra de to anleggsingeniørene, men tror ikke deres anslag er mer sannsynlig enn det de har foreslått.

– Vi har ikke erfaringstall i dag som sier at man går mye ned i kostnader etter hvert som prosjektene blir mer modne. Det er snarere motsatt. Prosjektet har mange usikkerheter i tillegg til diskusjonen rundt tunnelene.

Neste fase kan gi endring i pris

Likevel ser ikke Vaage bort fra at de kan ha et godt poeng, men det vil man ikke kunne finne ut før planleggingen fortsetter.

– Det kan hende de har rett, men det vet vi ikke før man eventuelt planlegger videre. De peker på noen momenter som er absolutt relevante, men så er det andre ting det er stor usikkerhet rundt.

– Får dette noe betydning for dere?

– Vi står ved den analysen som er gjort. Det må tilføyes at vi har ingen prestisje rundt dette, det er ikke noe poeng for oss at dette skal koste 120 milliarder, vi viser en sannsynlig kostnad basert på erfaringer og sannsynlighetsvurderinger med utgangspunkt i det oppdraget som ble gitt oss. Alle leter etter kostnadsreduksjoner i disse prosjektene, men vi har ikke faglig grunnlag nå for å endre estimatene våre. Nå skal det gjøres en konseptvalgutredning som vil gi mulighet til å utrede blant annet konseptvalg og alternative korridorer.