Ny rapport: – Nord-Norgebanen kan koste 120 milliarder kroner

En jernbane fra Fauske til Tromsø blir en lang, kompleks og kostbar utbygging, ifølge nye vurderinger fra Jernbanedirektoratet. – Det har et stort konfliktpotensial.

Tunnelutgang ved Trengslet i Sørfold

STARTET BYGGING UNDER KRIGEN: Til venstre vises en påbegynt tunnelutgang ved Trengslet i Sørfold. Jernbanen skulle gå på bru over fjorden under, men tyskerne fikk aldri laget brua ferdig før krigen var over i 1945.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

I dag offentliggjorde Jernbanedirektoratet en ny analyse av en jernbane mellom Fauske, via Narvik og opp til Tromsø.

Bestillingen fra Samferdselsdepartementet er et kostnadsestimat og en samfunnsøkonomisk analyse av Nord-Norgebanen.

– Det viktigste vi har funnet er at det er et stort potensial for å få overført gods fra vei til bane. Også en del persontransport fra fly og vei til bane, sier seniorrådgiver Hanne Juul i Jernbanedirektoratet.

Arbeidet de nå har satt i gang er en fortsettelse fra utredningene som er gjort tidligere. En i 1992 og en i 2011. Det var der selve traseene ble bestemt, og det skal altså ikke gjøres nye vurderinger om hvor banen vil gå.

Traseen hadde da en tunnelandel på 58 prosent.

Nærmere 120 milliarder kroner

I den nye planen er tunnelandelen er redusert til 45 prosent. Estimatene for Nord-Norgebanen tyder på at det vil bli dyrt.

– Det blir en kostbar, lang og kompleks utbygging. Estimatene så langt viser at det kan koste mellom 113 og 120 milliarder kroner, sier Juul.

Hanne Juul

Seniorrådgiver i Jernbanedirektoratet, Hanne Juul.

Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRK

Når de har gjort disse beregningene, har de lagt til grunn at det blir en elektrifisert bane.

Ikke samfunnsøkonomisk lønnsom

En slik bane vil imidlertid ikke bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Beregningene viser et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner.

Juul understreker likevel at dette er grove estimater, med stor grad av usikkerhet. Det er også for tidlig å si hvor lang tid det vil ta før banen står klar, og hva slags teknologi som vil brukes.

Svein Arnt Uhre, leder i Aksjonsgruppe for Nord-Norgebanen, skjønner ikke helt hvordan kostnadene har økt såpass siden 2011.

– Vi var kjent med at dette kom til å bli dyrt, men vi syns tallet har blitt veldig høyt. I 2011 var det snakk om 40–60 milliarder. Det har økt veldig uten at vi har en forklaring på det.

Uhre sier at de nå skal organisere en underskriftskampanje for å støtte arbeidet. Han mener at selv en jernbane til 120 milliarder kroner er verdt det når man ser på positive effekter – som færre vogntog på veiene.

Men hvor mye er 120 milliarder kroner, egentlig? Et kjapt googlesøk gir diverse resultater som man kan sammenligne med:

Vil ramme samisk kultur og reindrift

Det er en forventning om økt produksjon av fisk og turisme som ligger til grunn for ønsket om å gjøre nye vurderinger.

Harstad er sentral i fiskerinæringen og det er derfor også gjort vurderinger av en sidearm fra Bjerkvik til Harstad.

Men en slik jernbane vil ikke bare koste i kroner og øre.

Juul sier til NRK at Nord-Norgebanen helt klart vil få konsekvenser for landskapet.

– Vi har vurdert konfliktpotensialet langs hele traseen, og det er stort. Det er få områder vi ser at det ikke blir konflikter.

Det de blant annet har funnet ut er at banen vil gå gjennom en del områder der det er store utfordringer knytta til samisk kultur og reindrift.

– Må man regne med at reindriftere må slutte med det?

– Det kan jeg ikke ta stilling til, svarer Juul.

På Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø er Bane Nor i ferd med å gjerde inn jernbaneskinne for å unngå at tamrein blir påkjørt av tog.

Nordlandsbanen, rein påkjørt av tog, Kvalfors bruk

Et blodig togspor kan også bli realiteten på Nord-Norgebanen. Jernbanesporene vil gå gjennom mange områder hvor det er reindrift.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Ikke klimavennlig først

Å bygge en jernbane vil potensielt kunne føre til at veiene blir mindre belastet av vogntog og biler. Det samme gjelder for antallet flypassasjerer, noe som er positivt for klimaet.

Men klimagassutslippet vil ikke gå ned med det første.

Utregninger gjort på byggefasen og trafikkfasen viser at CO₂-utslipp i byggefasen fører til at det tar 20–30 år før jernbanen blir klimanøytral.

Regjeringspartiene vil utrede Nordnorgebanen

Dette bildet fra 2017 viser hvordan Nord-Norgebanen i teorien kan se ut.

Illustrasjon: Morten Skandfer / Tromsø Venstre