Ilia (17) har dysleksi: – Har følt at grensene har blitt tråkka på

Kanskje du har følt på ubehaget?

Plutselig vet alle det. Ikke bare den læreren du snakket med, men en helt annen også.

– Plutselig skal alle være så bekymra for deg fordi du har hatt det tøft.

Det sier Ilia Vergara Nordland.

Hun er elev ved Bodin videregående skole i Bodø og har dysleksi. Men det ble funnet ut sent, forteller Nordland.

Da hadde hun allerede hatt det tøft på barneskolen. Nordland måtte nemlig lese like vanskelige bøker som de andre elevene.

Det høres kanskje ikke så ille ut, men for en med dysleksi kan det være svært utfordrende.

Nordland ante ikke hva lærere og helsesøster sa om henne, og fikk aldri være med å bestemme over egen skolehverdag.

Men det hadde hun egentlig rett på.

Barnekonvensjonen artikkel 12 sier nemlig at barn og ungdommer har rett til å vite hva som blir skrevet og sagt om dem.

Overrasket over egne rettigheter

Nå har mange av Ilias medelever engasjert seg i saken.

En av dem er Emma-Katrin Vanderloock Kleven.

– Alt som skrives ned om deg selv har du rett til å ha innsyn i. Alle saker som om handler deg har du rett til å vite om, sier hun og legger til.

– Lærere rundt deg kan ikke ta informasjon med videre uten at de har bedt om samtykke til dette. Du har rett til å bestemme over eget liv selv om du er et barn.

Nordland skyter inn:

– Mange tror barnekonvensjonen bare gjelder for barn på barneskolen.

Norge har fått refs av FN

Cathrine Ask forsker på dette. Hun jobber med en doktorgrad i Bodø gjennom et prosjekt i barne- og familieenheten. I hennes forskning kommer det frem at mange barn ikke får innsyn i saker om seg selv.

– Vi har ikke tradisjon på å lytte til barn, sier Ask.

– Målet er å få rutiner som gjør at barna blir involvert. Barnekonvensjonen er over 30 år, men det blir likevel ofte mer idé enn praksis.

– Men skjønner barn alltid sitt eget beste?

– Nei, men de har en kunnskap som vi trenger for å kunne vurdere deres beste. Det handler ikke om å la dem bestemme, men å samarbeide med barna, sier hun og legger til:

– Vi må tro at barna har en kjennskap til seg selv. Det er det vi må få fatt i.

Catrine Torbjørnsen Halås er førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet.

Hun forteller at FN evaluerer Norge om barnekonvensjonen. Der kommer det frem at Norge har forbedringspotensial.

– Barn- og unges medvirkning er et av punktene som blir trukket frem. Blant annet i medvirkning til utdanning.

Allerede fra barnet er 7 år gammelt skal de få informasjon og mulighet til å si sin mening om saker som omgår dem. Fra de er 12 år skal det legges stor vekt på det de sier.

– Når barn kjenner bedre til rettigheter vil de sette bedre grenser for seg selv med tanke på overgrep, og i forhold til å respektere andres rettigheter.

Skolen kan bli bedre på elevmedvirkning

I år gjennomførte lærerne tidenes lengste streik. Et av momentene i streiken var arbeidsmengden hos lærerne.

Har lærerne kapasitet til å ha med elevene inn i alle vurderinger som angår dem selv?

Anita Karlsen er leder for Utdanningsforbundet i Nordland. Hun sier ja.

– Det er ikke der vi føler at vi sliter med arbeidsmengden. Det er vurdering og måling for å dekke andre behov enn læring og utvikling, sier hun og legger til:

– Å prate med elevene er noe av det viktigste vi gjør.

Det er derfor elevene nå blant annet er med i kontaktmøte, og faglige samtaler som angår dem. Det er også bakgrunnen for elevrådet.

Men skolen kan likevel bli bedre til å involvere elevene, ifølge Karlsen.

– På et individnivå nivå tror jeg elevene er invitert til de foraene hvor vi snakker med foreldre om utfordringer.

– På systematisk nivå er det alltid mulig å bli bedre. Når det gjelder å medvirke i klasseromssituasjon og læringssituasjon og faglige planer kan vi sikkert bli enda bedre, og muligens bruke elevrådet annerledes på noen skoler.

– Det å gå inn i en dialog om hvordan de ønsker prosessene er aldri galt.

Avdelingsdirektør Atle Teksum i Utdanningsdirektoratet sier det er viktig at barn og unge blir hørt i saker som angår dem.

– Det er skoleeier som har ansvar for at barn og unge blir kjent med sine rettigheter. Vi har flere veiledere og ressurser som kan være en hjelp for skolene.

– Barn forstår mer enn mange tror

Men jentene ved Bodin videregående skole har tatt saken i egne hender. De vil lage et tilpasset foredrag som kan brukes i undervisning til skolene om elevenes rettigheter.

– Jeg har selv følt at grensene har blitt litt tråkka på. Å ha dysleksi er noe mange holder tett til brystet, sier Nordland.

Hvis hun hadde fått være med å bestemme, tror hun opplevelsen av å gå på skole hadde vært annerledes.

– Det hadde gjort at jeg ikke syntes dysleksi var så tabubelagt. Det synes jeg ikke lenger, men nå er jeg også ti år eldre.

Hun legger til:

– Barn og unge forstår mye mer enn mange voksne tror. Derfor er det viktig at barn får vite hvilke rettigheter de har om innsyn i egen sak.

LES OGSÅ: