Ungdom som Vilde (14) gjør forsker bekymret for fremtiden til organisert idrett i Norge

– Nå skal vi trene mage og skulderpress, sier Vilde Nilsson (14).

Hun har akkurat latt beina og tricepsene fått kjøre seg på Family Sports Club i Bodø.

For noen år siden drev hun aktivt som danser.

Nå trener hun et par ganger i uka på treningssenteret i stedet, enten med pappa eller venner. 

– Det er veldig fint å kunne bestemme selv når jeg skal trene og hva jeg skal trene, sier Nilsson. 

Hun er én av mange ungdommer som gjør akkurat dette, tar steget bort fra den organiserte idretten og inn på treningssentrene.

Denne tendensen har doktorgradsstipendiat Mads Skauge ved Nord Universitet sett på. Han er bekymret på vegne av den organiserte idretten i Norge.

– De henger ikke med i tiden og klarer ikke å tilpasse seg det ungdom ønsker seg, sier han.

I sin forskning har han blant annet sett på treningsvanene til ungdom i Norge. Og det viser seg at ungdommen liker å være aktiv. Åtte av ti trener ukentlig.

Men noe skjer i løpet av ungdomsårene.

Forskning fra Oslo Met viser at nærmere seks av ti av de som har vært med i ungdomsidrett, har sluttet før de er kommet i 17–18-årsalderen.

Det samme viser forskningen til Mads Skauge.

Hans funn viser at organisert idrett mister omtrent halvparten av sine medlemmer mellom 13 og 18 år. Særlig gjelder dette i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Samtidig dobler treningssentrene medlemsmassen sin i denne aldersgruppen.

De tre de største treningssenterkjedene i Norge, Evo, Sats og Family Sports Club, merker alle en økning blant sine yngste medlemmer.

Alle kjedene melder også om at det er styrketrening som er i fokus for de fleste av de yngre medlemmene.

Family Sports Club har innført en ordning der barn ned til 13 år kan få et kurs for hvordan man trener riktig på et treningssenter, den såkalte Studiolappen.

Vilde følger med i speilet når hun trener. For å forsikre seg om at hun gjør øvelsene riktig.

– Studiolappen lærte oss blant annet hvordan vi skal utføre øvelsene og hvordan sette opp et treningsprogram. Så jeg følte meg tryggere da vi begynte å trene.

– På grunn av Studiolappen-konseptet har vi over mange år hatt en høy andel medlemmer under 16 år. Etter pandemien ser vi at denne gruppen søker seg til treningssentrene våre som aldri før. Per nå er det en overvekt av gutter, men vi ser en tydelig økning blant jentene i den senere tid, sier Geir Barmsnes i Family Sports Club.

Mads Skauge mener det er flere årsaker til at ungdommen velger treningssenteret foran organisert idrett.

Ungdommen er mer opptatt av utseende

– Jeg tror det handler om samfunnstrender. Ungdom blir mer opptatt av egen helse og utseende, i stedet for konkurranse. Slik sett passer treningssentrene bedre for ungdommens motiver, sier han.

– Og så handler det mye om at de ønsker å trene når de vil og hva de vil. Ungdomsidretten krever gjerne fast oppmøte til faste tider mange ganger i uken. Ungdom ønsker mer fleksibilitet.

Skauge tror også at denne utviklingen bare vil fortsette.

– Min hypotese er at veksten på treingssentrene kommer til å fortsette, og at de unge kommer til å slutte med organisert idrett tidligere.

– Er du bekymret på vegne av organisert idrett?

– Ja, men da først og fremst fordi de ser ut til å bomme på sine mål. De ønsker å organisere flest mulig. Og jo flere de får med i organisert idrett, desto bedre er det for dem med tanke på økonomisk støtte fra staten.

– Hva kan konsekvensen bli for idretten, tror du?

– Organisert idrett kan primært bli et tilbud for barn og konkurransemotivert ungdom. Det vil blant annet få konsekvenser når det gjelder statsstøtte, sier forskeren.

Ifølge tallene til Norges idrettsforbund (NIF), har medlemstallene for aldersgruppen 13 til 19 år holdt seg stabilt de siste årene. Men i 2020 gikk de ned.

NIF: – Spente på utviklingen

Rådgiver i NIF, Linda Jacobsen, sier at det er naturlig at ikke all ungdom fortsetter med organisert idrett gjennom tenårene.

– Det er en kompleks gruppe, der det skjer mye både i idretten, men også kroppslig og i livet generelt.

Jacobsen forteller at pandemien fikk negativ effekt på medlemstallene for ungdom i 2020.

– Og vi er veldig spente på de endelige tallene fra 2021. Vi må ta høyde for frafall i aldersgruppen 13–19 år også i 2021 som følge av koronapandemien. Vi har fortsatt forbedringspotensial i det å tilpasse oss og skape aktivitetstilbud som ungdom ønsker, har lyst til å ta del i og fortsette med – gjerne livet ut.

Jacobsen mener organisert idrett gir noen viktige sosiale elementer, som treningsstudio og individuell trening ikke gir.

– Det gir et sosialt samlingspunkt som ofte har faste treningstider. Dette skaper en form for forpliktelse, både for en selv og for gruppa du er en del av. Og det gir sosial tilhørighet. I tillegg er det mulig å delta i konkurranser der du kan utvikle og teste deg selv individuelt eller sammen med laget du trener med, sier hun.

Mads Skauge ved Nord universitet er delvis enig i at ungdommen kan gå glipp av viktige erfaringer når de dropper ut av organisert idrett.

– Organisert idrett hevder å produsere tillit og nettverk mellom folk man ikke kjenner. Det skjer ikke i like stor gard på treningssentrene, sier Skauge og fortsetter:

– Hvis idrettslagene faktisk har en slik sosial funksjon, kan treningssentrenes vekst blant ungdom på bekostning av organisert idrett også være et samfunnsproblem.

Der er Tuva Spiten i Sats litt uenig.

– Et treningssenter kan også by fellesskap. Det er en fin arena hvor vi ser at ungdom møtes og trener sammen, uten konkurranseaspektet. På treningssenter kan man trene med venner og bekjente uavhengig av hvilken idrett de liker. Det er også en større grad av fleksibilitet, sammenlignet med organisert idrett, sier hun.

Vilde Nilsson i Bodø er i alle fall glad for at hun kan trene på treningssenteret.

– Det blir kanskje litt vel konkurransepreget i den organiserte idretten for noen. På et treningssenter kan du føle på mestring på en litt annen måte. Og så konkurrerer du med deg selv, sier hun.

– Det viktigste er vel at vi lærer å være aktive også i ung alder, og at vi har flere muligheter til det.