312 anløp av russiske fiskebåter i Norge: – Kontrollene er et spill for galleriet

Hopp til innhold

– Jeg tenker at det kan være en del informasjon staten Norge går glipp av, som vi burde ha klart å hente inn.

Det sier politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta. Kirkenes ligger bare noen mil ifra grensa til Russland, og russiske trålere legger fortsatt jevnlig til kai her.

Etter at NRK avslørte at 50 russiske sivile fartøy kan ha drevet med spionasje i Norge, har flere stilt spørsmål ved om regjeringen har god nok kontroll.

Selv om de fleste driver lovlig fiske, mener Hætta at dagens kontroller ikke er god nok til få med seg alt som kan foregå om bord.

– Er det, slik du ser det, mulig å avdekke etterretning eller spionasje med dagens kontrollregime?

– Jeg tenker at man ikke klarer det i stor nok grad.

– Vi kunne hatt bedre ordninger. Nå er det sånn at Tollvesenet har varekontroll, politiet har personkontroll. Det burde ha vært ha vært litt mer kontroll på utstyr, blant annet om bord, sier Hætta.

De som vurderer trusler mot Norge advart mot at russiske myndigheter er villig til å gå mye lengre for å skaffe informasjon, og er bekymret for både spionasje og sabotasje.

Resten av Europa har stengt de russiske fiskefartøyene ute. Det europeiske havneforbudet er en del av sanksjonene mot Russland, etter at de gikk til fullskala krig mot Ukraina.

Men i Norge har det kun vært en liten nedgang fra tidligere år. NRK har undersøkt AIS-sporene fra hele den russiske flåten, før og etter havneforbudet.

Det viser at havneforbudet ikke har ført til særlig store endringer i trafikken langs kysten.

Her har det så langt i år vært 312 anløp av russiske båter. Etter 6. oktober 2022 kan de fortsatt legge til kai i Tromsø, Båtsfjord, Kirkenes fordi regjeringen har gitt dem et unntak.

En forutsetning for unntaket skulle være at samtlige russiske fartøy blir grundig og fysisk kontrollert.

– Det skal bli vanskeligere å bruke fiskefartøy til ulovlige formål, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) den 6. oktober i fjor.

Men hva er det egentlig regjeringa har bestilt?

Verken Tolletaten eller politiet vil gå ut med presist antall på hvor mange fysiske kontroller de er eller har vært på.

Utenriksdepartementet skriver i en e-post at 96 prosent av de russiske båtene ble undersøkt før jul, og nå skal samtlige bli fysisk kontrollert.

Men det er kun Tolletaten som har fått i oppdrag å øke de fysiske kontrollene og sjekke samtlige russiske fiskefartøy.

Deres jobb er å hindre smugling av varer.

Tollerne fikk oppdraget fra regjeringen i oktober i fjor. Det skjedde like etter at myndighetene hadde strammet inn antall havner de russiske fiskefartøyene fikk lov å komme til.

Deres hovedjobb er å hindre smugling. De skal blant annet sjekke at mannskapet på båtene ikke tar med seg for mye sigaretter eller alkohol.

De skal også kontrollere at de ikke bryter forbudet om å ta med ulovlige varer fra Norge til Russland. Det kan være våpen, sprengstoff, teknologi eller utstyr som kan bli brukt i krigen mot Ukraina.

– Vårt utgangspunkt er å kontrollere varestrømmene, det vil si varer som lastes om bord eller tas med fra utlandet til Norge og om bord i disse fartøyene, sier tolldirektør Øystein Børmer.

Med andre ord, Tolletaten kontrollerer gods.

Dette gjør tollerne én gang på hvert av skipene, like før avgang fra Tromsø, Båtsfjord eller Kirkenes.

Da kan de russiske fartøyene ha ligget til kai i her i mange dager eller uker allerede, viser en kartlegging NRK har gjort.

Tolletaten har ikke som oppdrag å avdekke om de russiske fartøyene fungerer som nyttige, flytende plattformer for etterretning.

Om de ser noe uvanlig, har Tolletaten riktig nok muligheter til å dele tips videre, forteller Børmer.

– Og det gjør vi fra tid til annen, forteller Børmer.

I tillegg har kystvakten, Kystverket, fiskeridirektoratet og politiet mulighet til å kontrollere de russiske skipene.

Men det er Børmers folk som har fått hovedansvaret.

Hovedlærer i etterretning ved Forsvaret høgskole, Tom Røseth, mener det er tilnærmet umulig å avdekke etterretning med dagens havnekontroll.

– Kontrollene bør ikke være lik på alle skip. Den må reflektere aktiviteten til skipet og personellet når de er i havn. Etterretning er fordekt aktivitet. Om da en liten sensor er skjult, kamuflert, eller det faktisk er en menneskelig aktør som står for etterretninga, er det jo nærmest umulig å sjekke det med en slik kontroll.

Han mener kontrollene kan virke forebyggende, men at de må få mer støtte fra andre for å være i stand til å avdekke skjulte aktiviteter og installasjoner.

Flere politikere mener risikoen ved å fortsatt slippe russiske fartøy til kai nå, er for høy.

Alfred Bjørlo (Venstre)
– Det viser at det regjeringen har gjort ikke virker. Det er i stor grad spill for galleriet. En har unnlatt å stenge de havnene der all den vesentlige delen av russisk trafikk inn til Norge foregår. Det gir et litt sånn falskt skinn av kontroll, for tolletaten har ikke som sin kompetanse eller oppgave å drive med kontroller av om russerne driver etterretningsinnsamling i Norge. Dermed har vi praksis ikke kontroll. Norge burde følge sanksjonene til resten av Europa. De har stengt ute alle russiske skip som en del av sine sanksjoner etter at Russland gikk til fullskala angrepskrig mot Ukraina i februar i fjor.
Bjørnar Moxnes (Rødt)
– Det her virker jo overhodet ikke tilstrekkelig. Hvis du skal sjekke hva de har med seg disse fartøyene, så må du jo kunne gå ombord og undersøke, men det er jo ingen kontroll i dag. Du må ha mannskap og båter som raskt kan visitere, og det hadde vi jo tidligere med sjøheimevernet, som utførte på både bording og visitasjon langs kysten og som raskt kan gjenopprettes, hvis Stortinget og regjeringen går inn for det. Og situasjonen som NRK nå avdekker, viser jo at behovet for å ha flere øyne og ører langs kysten er stort, og det er ingen grunn til å la kysten ligge åpen på den måte.
Ine Eriksen Søreide (Høyre)
– Høyre har hele tiden stilt klare forventninger om at samtlige russiske fartøy som er unntatt fra havneforbudet og anløper norske havner blir gjenstand for reell og grundig kontroll fra norske myndigheter. Kontrollen må omfatte sanksjons- og eksportkontrollregelverket, men også kontroll knyttet til faren for at fartøyene kan være utstyrt med kapasiteter for blant annet etterretning og sabotasje. Vi krever at regjeringen gjør en løpende risikovurdering av om risikoen ved å opprettholde det særnorske unntaket fra havneforbudet, overstiger grunnene til å ha det. Disse konkrete vurderingene er det regjeringens ansvar å gjøre, blant annet i samråd med norske etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter.

Ukrainas regjering ba Norge droppe unntaket for russiske trålere. Regjeringen svarte at unntaket fra havneforbudet er viktig, av hensyn til fiskebestanden.

Det er likevel de færreste av de russiske fiskefartøyene som kommer til kai i Norge for å levere fisk. Slik var det også før havneforbudet.

Kun fire av ti fartøy melder at de har fisk som skal på land. Seks av ti kommer av helt andre årsaker.

Kapteinene på skipene rapporter til blant annet Kystverket om hvorfor de er på veg mot land. Rapporter NRK har fått tilgang til, viser at den vanligste årsaken som oppgis er mannskapsbytte.

Andre årsaker som meldes inn er at fartøyet søker ly for dårlig vær, bunkring av drivstoff, hente forsyninger eller gjøre mindre reparasjoner.

Tom Røseth forklarer at etterretning Russland nå synes å gjøre mot Norge, er av en mer destruktiv og fiendtlig form.

Han mener den foregår både til havs, kystnære strøk og i havner. At de identifiserer mål og sårbarheter ved for eksempel forsvarsinstallasjoner, kritisk infrastruktur og fysiske personer.

– De kartlegger vårt totalforsvar og hvordan Norge vil håndtere krise og krig. Det er rett og slett for å lettere kunne innta Norge i en krigssituasjon. Russland samler informasjon for å være beredt på et scenario hvor de havner i konfrontasjon med Nato, sier Røseth.

De fleste rederi NRK har kontaktet om hvorvidt de utfører etterretningsoppdrag, har ikke svart. Russlands største fiskeriselskap Norebo har svart at de følger alle lover og regler, og at påstander om etterretning er usannheter som fører til politisk paranoia.

Den russiske ambassadøren har svart at alle russiske sjøfolk har rett til å navigere i norske farvann.

– Forsøkene på å blåse opp russofobi på grunn av sjøfolks opprinnelse, lukter av etnisk diskriminering, skrev Tejmuraz Ramisjivili.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark tror verken folk eller politikere forstår alvoret.

Hun viser til at Russland i fjor endret sin marine doktrine.

I den står det at sivile fartøy og mannskap kan bli brukt til militære formål.

–  Jeg tenker jo at hverken befolkningen eller de som utvikler regler har tatt innover seg at det har skjedd en endring og at kanskje vi burde gjøre noe med reglene våre også.

Dette svarer regjeringen

Dette svarer pressetalsperson Guri Solberg på vegne av utenriksminister Anniken Huitfeldt:

– Behovet for å videreføre en bærekraftig forvaltning av fiskebestanden i Barentshavet med Russland, var bakgrunn for at regjeringen valgte å gjøre unntak fra havneforbudet for russiske fiskefartøy. Dette innebærer at russiske fiskefartøy fortsatt kan lande fisk, bytte mannskap og proviantere i tre norske havner.

– For å unngå at Norge blir brukt som transittland for varer og teknologi til Russland, begrenset vi i oktober 2022 adgangen fra alle norske havner til havnene i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Samtidig ble det innført strengere kontroller av Tolletaten og politiet i de tre havnene. I oktober – desember ble 96 prosent av båtene fysisk kontrollert. Siden er det innført tiltak for å sørge for at alle russiske skip blir fysisk kontrollert under anløp i de tre havnene.

Hun viser til Justisdepartementet for imøtegåelse av kritikk på mangler ved kontrollene.

Dette svarer pressekontakt Andreas Bondevik i Justisdepartementet:

– Myndighetene følger nøye med på russisk aktivitet i norske farvann og i norske havner. Det gjør vi for å unngå at Norge blir en frihavn, eller at mulighetene til å lande fisk misbrukes til annen type aktivitet. Så godt som alle russiske fiskefartøy som anløper de tre åpne havnene blir kontrollert. Hensikten med kontrollen er primært å unngå at Norge blir et transittland for å frakte varer ulovlig til Russland. Dersom det i tillegg avdekkes andre ulovlige forhold vil det rapporteres til politiet eller PST.

– Det er PST som har oppgaven med å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge. PST har et godt samarbeid med en rekke myndighetsaktører, herunder Tolletaten.

– PST har, sammen med E-tjenesten, kontinuerlig fokus på etterretningsvirksomhet i og mot Norge. Samtidig kan det være krevende å oppdage ulovlig etterretningsvirksomhet der aktøren forsøker å skjule sine aktiviteter og hensikter. Det gjelder også når disse eksempelvis benytter sivile fartøyer og mannskaper til sitt virke.

Dette svarer forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp):

– Nedleggelsen av Sjøheimevernet ble vedtatt av Stortinget i 2016 og oppgavene ble overført til andre. Den maritime overvåkingskapasiteten av våre havområder har blitt betydelig styrket senere år. Regjeringen jobber med å styrke Forsvaret.

Han skriver videre at forsvarssjefens fagmilitære råd vil være et viktig innspill til hvordan de skal utvikle Forsvaret framover. Forsvarssjefen har ikke nevnt Sjøheimevernet i sitt råd.

Hei!

Vi har det siste året samarbeidet med kolleger i Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle for å kartlegge spionasje i Norden.

Vi har tidligere navngitt fire av 20 russiske etterretningsagenter som har jobbet i Norge. Vi har også skrevet saken om den russiske agenten som ble tatt på fersken av PST da han møtte en norsk kilde i en park i Oslo.

Vet du om andre forhold eller hendelser vi burde se nærmere på, så kan du sende oss en e-post, eller du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – ved å trykke her.