Regjeringen begrenser havneadgang for russiske fiskefartøy

De tre havnene der russiske fiskefartøy fra nå av kan gå til havn i er Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord.

– Den alvorlige utviklingen den siste tiden, gjør at regjeringen skjerper beredskapen ytterligere. Vi har fulgt nøye med på russisk aktivitet i norske farvann og norske havner for å unngå at Norge blir et transittland, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Målet er at alle skal kontrolleres hvis de ankommer disse tre havnene. Det skal bli vanskeligere å bruke fiskefartøy til ulovlige formål, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Hun sier at Tolletaten nå vil intensivere kontrollen av russiske fartøy, og at politiet vil intensivere sin aktivitet opp mot unntaket.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier samtidig at det er viktig at fiskerisamarbeidet med Russland fortsetter.

– Vi deler Barentshavet og fiskebestanden med Russland. Vi lever i en verden som trenger mer og mer bærekraftig mat, ikke minst fisk, sier han.

Omstridt unntak

Beredskapen på norsk sokkel er skyhøy etter gasslekkasjene i Østersjøen. Væpnede soldater fra Heimevernet beskytter norske olje- og gassanlegg.

Sterk mistanke har blitt rettet mot Russland for å stå bak angrepene på gassrørene.

Samtidig har både russiske fiskefartøy og forskningsskip kunnet seile gjennom norsk farvann uhindret.

NRK har tidligere skrevet om hvordan de russiske fartøyene har sluppet rutinekontroller.

Norge har hittil vært det eneste landet i Europa med unntak for russiske fiskefartøy.

Utenrikspolitisk talsperson i Høyre, Ine Eriksen Søreide, sier partiet har tidligere bedt regjeringen innføre et havneforbud og, i nyere tid, revurdere unntaket for russiske fiskefartøy.

Hun mener regjeringens innstramming er riktig og nødvendig, men at det kommer for sent.

– Risikoen for at fartøyene kan være utstyrt med militære kapasiteter eller kan brukes til å omgå sanksjonsregler og eksportkontrollregelverk, er betydelig.

– Av samme grunn har vi også bedt regjeringen revurdere tillatelsen som er gitt til «Akademik Sergey Vavilov» for å gjennomføre et forskningstokt.

– Endelig

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen mener det er på høy tid at kontrollen av russiske fiskefartøy skjerpes.

– Endelig. Å nekte dem adgang til norske havner er å nekte den trusselen de utgjør, både på etterretning, innsetting av agenter, og frakt av våpen. Endelig får vi kontroll på dette, i stedet for å ha hundrevis av fartøy som drar hvor de vil, når de vil, sier han.

Han mener riktignok det er et par forutsetninger for at tiltaket skal være effektivt:

– Det ene er at politiet og tolletaten får tilført tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre skikkelig kontroll i de tre havnene som forblir åpne. Så mener jeg også at det er behov for å ha losplikt for fartøy som skal inn og ut av Tromsø, der de passerer viktig infrastruktur.

Venstre og MDG vil stenge alle havnene

Venstre-leder Guri Melby sier regjeringen har uthult EUs sanksjoner i lang tid med unntaket rundt russiske fiskefartøy.

– Fremdeles er det mulig for Putin å tjene på fiskefartøyene sine, selv om regjeringen i dag gjør det litt vanskeligere. Men det blir interessant å følge med på hva dette vil bety i praksis.

– Hvis regjeringen faktisk mener at disse fiskefartøyene utgjør en sikkerhetsrisiko, så burde de fullføre resonnementet sitt og stenge havnene helt.

Stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson, mener regjeringen til dels løser sikkerhetsproblemet med innstrammingen, men ikke de økonomiske.

– Russland tjener milliarder på at russiske fiskefartøy får lande fisk i norske havner. Derfor er det uforståelig at regjeringen velger å fortsatt la tre havner være åpne for russiske fiskebåter.

– Hele poenget med handelssanksjonene er at de skal svi for Russland, også når de svir for oss, sier Hansson som mener Norge burde stenge alle havner for russiske fartøy.

Vil ha bedre kontroll

Statsrådene sier beslutningen er motivert av at Norge er i en mer sårbar situasjon nå.

– Hvilken informasjon har dere fått som gjør at dere tar den avgjørelsen nå?

– Vi har hele tiden vært klar over at lovlig aktivitet i Norge kan misbrukes til ulovlige formål. Det gjelder både dette unntaket og andre ting i Norge. Nå er det viktig å gjøre innstramminger. Vi ser blant annet at sanksjonene virker, og russerne får stadig vanskeligere tilgang til resten av Europa, noe som kan gjøre det mer attraktivt å utnytte norske havner.

Hun sier målet er å ha bedre kontroll på den aktiviteten som er.

Utenriksminister Huitfeldt sier Nord-Stream-sabotasjen er en av grunnene til tiltaket.

– Det er en del av en totalvurdering, hvor dette er et element som inngår.

Endrer kurs

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran skrev i går i en SMS til NRK at han ville holde fast på unntaket.

– For oss er det en grunnleggende norsk interesse å hegne om fiskerisamarbeidet. Folk som har levd ei stund vet verdien av bærekraftig forvaltning, og hva som skjer om fiskestammer overfiskes og kollapser. Da rammes kystsamfunnene i flere tiår.

Norge og Russland møtes om 11 dager for å forhandle neste års fiskeriavtale. Innstramminger for russiske fartøy vil kunne påvirke disse forhandlingene.

Anniken Huitfeldt tror derimot ikke tiltaket vil ha noen effekt.

– Det er det ingen grunn til. Vi er opptatt av å ivareta felles fiskeriforvaltning, sier hun.

– Bekymret

Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag sier det er vanskelig å spå hvilke konsekvenser en eventuell begrensning på russiske fartøy i norske havner vil ha.

– Vi har fremdeles ingen grunn til å ikke stole på at norske myndigheter gjør det beste for oss som nasjon, men vi er jo bekymret for hva en eventuell endring vil implisere og forkludre forvaltningssamarbeidet med Russland dersom noe slikt er på trappene.

Likevel sier han at samarbeidet mellom den norske og russiske fiskenæringen ikke kan understrekes nok.

– Hvis det i neste omgang fører til at det ikke er en felles forvaltning, og det skjer en beskatning som er unaturlig høy, så kan det få kjempestor betydning for norsk fiskeri både på sjø og land.