Vaksinedebatten: – Fakta blir fiende i visse miljø, sier Fritt Ord-direktør

Debatten om vaksinering i helsevesenet vekker følelser hos mange. Det er sterke fronter, og i kommentarfeltene til saker om koronavaksinen fylles det fort opp med mye hat.

Denne uka innførte regjeringen strengere regler og FHI sa i en ny risikovurdering at de venter betydelig økning i smitte de neste ukene.

Herøy kommune har den siste tiden hatt et omfattende smitteutbrudd, og fredag i forrige ba kommunedirektøren uvaksinerte helsearbeidere om å ta koronavaksinen.

Etter dette har Trond Arne Aglen fått drapstrusler.

• Les også: Kommunedirektøren drapstrua etter at han kritiserte uvaksinerte helsearbeidarar

– Fakta blir fiende i visse miljø

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, sier at spørsmål om helse og identitet vekker sterke følelser, og vaksinedebatten er i et svært polarisert debattklima. Mistillit til skolemedisinen spiller også inn fra tilhengerne av alternativ medisin, mener han.

– Selv om det ikke er like utbredt i Norge som i en del andre land, så ser vi at det i vaksinedebatten er mye irrasjonell populisme og mange konspirasjonsteorier – samt dyrking av mistillit til forskerne, journalistene og myndighetene.

– Fakta blir rett og slett en fiende i visse miljøer. Det er viktig at vi ikke undertrykker den kritiske debatten, men rene feil og konspirasjonsteorier bør lukes unna i kommentarfeltene på sosiale medier, sier Åmås.

– Saken engasjerer fordi det er noe som står på spill

Kari Steen-Johnsen som er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning mener det er flere grunner til at vaksinedebatten blir så betent.

– Jeg tror det mest grunnleggende handler om at det er noe som står på spill. Det er store spørsmål om individets frihet, statens rett til å gripe inn og sårbare gruppers helse.

– Tidligere studier antyder at der hvor et spørsmål blir moralsk og man mener den andre parten mener noe som er umoralsk, så har debatten en tendens til å bli skarpere og mer ubehagelig.

– Hva kan man gjøre for at ytringer på begge sider skal komme frem uten at det fører til trusler og hat?

– Det gjør en forskjell at debatten modereres i kommentarfeltene. At noen påpeker regelbrudd og tonen til folk. Det er ikke slik at de som er hardest og krasse i debattene ikke ønsker moderering, for de syns heller ikke alltid at debattene fungerer så bra, sier Steen-Johnsen.

Hun legger til at moderering ikke kun er en rolle som media kan ta, men også vanlige folk kan i kommentarfeltene minne om å debattere saklig.

– I tillegg vil det å ikke dømme moralsk, men å heller forsøke å forstå den andre siden kunne gjøre en forskjell i debattonen, sier hun.

Har politianmeldt saka

Kommunedirektør Trond Arne Aglen har denne uka politianmeldt truslene han har fått. I etterkant av saken som ble publisert i helga har flere vist han støtte.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger. Mange er rystet og ser utfordringene som vi har. Jeg har ikke vært så mye på sosiale medier, der er det nok litt begge deler, men de meldingene jeg har fått har vært støttende.

Jourhavende i Møre og Romsdal politidistrikt Jan Roar Gidske bekrefter at de har mottatt anmeldelsen og sier de skal begynne å se på saken.

Politiet ønsker ikke å kommentere saka noe utover det, men politimester Ingar Bøen sier til NRK at han ser alvorlig på slike trusler.