– Jeg har lyst til å gjøre bestemor stolt

Å leve og arbeide som våre forfedre gjorde blir stadig mer populært. Viktig for å bevare setrene, mener daglig leder i Hanen.

Kursdeltakere på seterkurs synger en trall imens de kinner smør.

Kursdeltakere på seterkurset i Grøvudalen i Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark synger en trall imens de kinner smør.

– Hent et nytt melkespann, kommer det fra fjøset.

Klokka har så vidt blitt sju. Både unge og gamle løper rundt på setertunet. Hit og dit, mellom fjøs og eldhus.

Langt inne i Sunndalsfjella, på Inner Gammelsetra i Grøvudalen, må de være effektive skal de rekke alt.

Kyrne skal melkes. Melka skal separeres og bli til fløte og skummet melk. Brunosten skal kokes og smøret skal kinnes. Og turistene skal selvfølgelig få servert vaffel og rømmegrøt.

16 år gamle Margrete Røskar Brenna har kommet alene på seterkurs på Inner Gammelsetra i Grøvudalen.

Margrete Røskar Brenna stortrives på seterkurset i Grøvudalen.

Foto: Idun Aalbu Rasmussen / NRK

– Tenk hvis bestemor hadde sett dette. Hun hadde blitt så stolt, sier Margrete Røskar Brenna og rører i havregrøten inne i Eldhuset.

Melka hun har hatt i grøten har hun hentet fra kyrne i fjøset. 16-åringen er en av de yngste deltakerne på seterkurset som holdes på setra.

– Jeg kom hit alene, men det har gått veldig bra. Jeg er glad i hardt arbeid og så er jeg glad i å lage ting selv.

Så flirer hun litt før hun legger til:

– Jeg har lyst til å gjøre bestemor stolt.

Margrete Røskar Brenna og Tora Svisdahl-Gjørsvik lager frokost på Inner Gammelsetra i Grøvudalen.

Sammen med Tora Svisdahl-Gjørsvik lager Røskar Brenna frokost på Inner Gammelsetra i Grøvudalen.

Foto: Idun Aalbu Rasmussen / NRK

«Back to basic»

Inner Gammelsetra er en fullforedlingsseter, som betyr at alt av melk som kommer fra kua, må brukes på setra, forteller Eli Bæverfjord Rye, som er en av kursholderne på setra. De fleste av dem er under 30 år.

Sammen med tre kursdeltakere, står hun inne i separeringsrommet, som ligger vegg i vegg med fjøset. Der heller de fersk melk fra et spann oppi en separator. Helmelk blir så til fløte og skummet melk.

Alt må gjøres for hånd og for det meste uten strøm. Dette er ikke en ferie.

Eli Bæverfjord Rye har brukt de fleste av somrene sine her siden hun var 12.

30-åringen Eli Bæverfjord Rye har vært kursholder på setra siden hun tok kurset selv som 12-åring.

Foto: Idun Aalbu Rasmussen / NRK

– Det er lett å se for seg at man skal til fjells og ligge på setervollen og slappe av, men for oss som er her og jobber, så er det et «banka kjør» fra morgen til kveld. Vi er heldig hvis vi får sitte på rumpa ved måltid, sier Bæverfjord Rye.

Interessen for å være en del av det harde arbeidet har bare økt. De siste årene har kurset hatt venteliste.

– Her lever man litt enkelt, «back to basic», noe som har vært litt i vinden de siste 10 til 15 årene. Det har vi merket.

Melkeskummet pipler ut fra spannet som har blitt fylt med skummet melk. Kursdeltakerne ser muligheten for å få seg en «kaffisup».

– Ureist cappuccino, ler de.

Kursdeltakerne tar del i melking, separering og andre arbeidsoppgaver. Men de nyter også smakfulle øyeblikk innimellom.

– Viktig tradisjon å ta med seg

Samtidig som interessen for lokalprodusert mat har økt, har nordmenn også blitt mer interessert i stølskultur og stølsopplevelser, ifølge Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.

Med over 525 medlemsbedrifter er Hanen en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge.

Bernt Bucher-Johannessen

– Vi må ta godt vare på dem som er igjen, og støtte opp under dem, både reise og kjøpe produktene, men også legge til rette for at de kan driftsmessig fungere, sier Bernt Bucher-Johannessen.

Foto: Ketil Blom Haugstulen

Han tror det er fordi seterkulturen har vært en stor del av den norske historien, og mange ønsker derfor å lære om det.

– Det er det å oppsøke det autentiske og nære og det som en føler representerer noe verdimessig riktig, sier Bucher-Johannessen.

Å ta vare på de få stølene som er igjen, er viktig, mener han.

– Man går i fjellet og ser støler. Treffer du på en åpen støl og får ta del i smakene den kulturen representerer, er det både tilfredsstillende og moro, men det er også viktig å forstå at ting ikke bare uten videre har blitt sånn.