Hopp til innhold

Bonden fikk 850.000 kroner for å slakte verpehøner: Nå er det eggemangel før påske

I 2022 ble mange bønder betalt for å stoppe produksjonen av egg. Nå er butikkene desperate, og eggemangelen før påske er prekær.

Eggebonde Elin Olea Heggnes i Grane på Helgeland.

Elin Olea Heggnes skal snart begynne med eggproduksjon igjen.

Foto: Privat

Vanligvis er det 7500 eggleggende høner i fjøset på gården i Grane kommune på Helgeland. Nå er det null.

Men snart skal det klukke i fjøset på Nyrud.

– Jeg ønsker jo å drive med matproduksjon. Jeg mener at norsk mat er bra for oss.

Elin Olea Heggnes skal snart begynne med eggproduksjon igjen. Ikke ett sekund for tidlig. For det er eggkrise i Norge, og butikkene skriker etter egg.

Normalt produserer hønene på Nyrud gård 130 tonn egg i året.

Hvorfor sluttet hun da å produsere?

I 2022 skapte norsk overproduksjon av egg utfordringer. Det lå an til at hønene la 3000 tonn egg for mye.

Derfor ble 13 eggprodusenter del av en støtteordning. Produsentene fikk innvilget søknader om opptil 850.000 kroner fra Nortura for å ta en pause i eggproduksjonen.

Fjørfebøndene fikk betalt for å slakte hønene sine, for å bremse overproduksjonen med 2,8 millioner kilo egg i året.

– Det var helt reelt, og det var satt opp en plan for hvordan de skulle unngå overproduksjon. Derfor ble det sendt ut et tilbud til alle eggprodusenter med kompensasjon. Vi hadde en fjøs som var i behov for oppussing, så vi tok tilbudet.

Avisen Helgelendingen skrev om eggeprodusenten i Grane først.

Nyrud gård i Grane.

Nå er Elin Olea Heggnes straks klar for å ta inn nye 7000 kyllinger, som til slutt skal kunne produsere egg igjen.

Foto: Privat

Ble eggmangel

Men kanskje var grepet til Nortura litt for effektivt. Nå er det nemlig eggmangel i Norge, og det har det vært i rundt ett år.

– Vi jobber med å styre eggene til områder vi ser får mye påsketrafikk, og stor etterspørsel. Prøver å fordele eggene best mulig. Men det er en utfordrende situasjon, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Nordmenn elsker egg, og hver nordmann spiser i snitt over 200 egg hver i året.

Etter en periode med overskudd, har tomme eller halvtomme egghyller blitt dagligdags i norske matbutikker.

– Det er store lokale variasjoner, og det kommer jevnlig inn egg. Men det leveres ikke nok. Det er likevel ikke sånn at det ikke er egg, men det er mindre på markedet enn det etterspørselen skulle tilsi.

– Leverandørene leverer mindre enn det de i utgangspunktet skulle gjort, sier Søyland.

Les også Tine skal lage yoghurt med importert mjølk – får likevel behalde Nyt Norge-merke

Bonde Margrethe Moe i fjøset

Krevende situasjon

– Det er fortsatt en krevende leveringssituasjon for egg nasjonalt, sier Knut Lutnæs i Coop.

Seniorrådgiveren sier selskapet, med butikker som Obs!, Extra og Prix, får levert egg i løpet av påskeuka.

– Men sannsynligvis vil likevel mange kunder oppleve delvis tomme butikkhyller, sier han til NRK.

REMA 1000 opplever samme trenden som Norgesgruppen og Coop.

– Vi har fortsatt utfordringer med å forsyne våre butikker med nok egg, dessverre. Vi sørger for, så godt det lar seg gjøre, å ha en rettferdig fordeling slik at alle våre butikker i det langstrakte land, har egg, sier Line Aarnes, innkjøpsdirektør i REMA 1000.

Aarnes forteller at kjeden i tillegg jobber med å skaffe ekstra egg.

– Vi har kontakt med flere lokale leverandører i hele landet som kan supplere. Vi ønsker selvfølgelig alltid å kunne tilby våre kunder produktene de ønsker seg og har behov for.

Tomt for egg på Kiwi

I hyllene på Kiwi i Bodø var det denne uken tomt for egg.

Foto: Tipser

– Forutsetter at folk ikke kjøper mer enn normalt

Nortura er eid av bøndene, og har ansvar for markedsregulering av egg i Norge.

Ifølge Nortura, skyldes den økte etterspørselen blant anna at det norske markedet blir preget av forhold i utlandet.

Større sykdomsutbrudd i Europa, har sammen med svak kronekurs, gjort at flere aktører kjøper mer norske egg enn normalt. I tillegg har salget økt noe i dagligvaremarkedet, sier Marthine Haugen Petersen, senior kommunikasjonsrådgiver i Nortura.

Ifølge prognosene til Nortura for 2024, er det ventet at man i Norge vil produsere 1200 tonn egg for lite sett i sammenheng med etterspørselen.

Petersen sier at Nortura prioriterer alle tilgjengelige egg som skal spises i de tre ukene før, og i påskeuken, til dagligvare. Nortura leverer like mye egg, og kanskje til og med litt mer, til dagligvarekjedene i år enn til påska i fjor, sier hun.

Så, i utgangspunktet skal det være nok egg til alle, men det forutsetter at folk ikke begynner å kjøpe mer egg enn de normalt ville gjort i påsken.

Les også Mangler du egg? Her er noen gode erstattere

Vafler

– Kan kjøpe andre varianter

Speilegg til frokost. Omelett til middag. Eggerøre til kvelds.

– Hadde folk kjøpt så mye egg som de trengte, ikke mer, ville vi hatt mer egg i hyllene, sier Kine Søyland i Norgesgruppen.

Søyland er tydelig på at butikkene har egg, og det vil komme egg inn. Norgesgruppen har butikkjeder som Kiwi, Meny og Spar. Petersen mener folk kanskje må være litt åpne for variasjon.

– Kanskje man må komme tilbake litt senere på dagen, eller dra til en anna butikk. Eller kanskje må man kjøpe en anna variant av egg enn man er vant til.

Ifølge kommunikasjonssjefen i Norgesgruppen, har mange trolig allerede sikret seg egg inn mot påske.

– Har du kjøpt inn egg selv?

– Jeg har kjøpt egg, ja, men det er fordi jeg allerede er på påskeferie. Fredag kveld hadde butikken vi handlet på masse egg. Og det er poenget, her er det lokale variasjoner.

Les også Nå må bønder «lufte» kyrne mye oftere: – Dårlig dyrevelferd for kyrne med gjørme opp til knærne

Trond Klausen må kanskje bygge om fjøset

Håper på bedre vilkår

Nå er altså Elin Olea Heggnes straks klar for å ta inn nye 7000 kyllinger, som til slutt skal kunne produsere egg igjen.

130 tonn i året lar seg høre for en eggfattig nasjon.

Hun håper likevel at eggkrisen kan gjøre at vilkårene for eggprodusentene kan bedres i tiden fremover.

– Jeg håper at økonomien til bøndene ser lysere ut i fremtiden, sånn at vi faktisk vil produsere mat. Jeg gleder meg til å starte opp igjen, men det er ikke penger til å ta ut lønn, for eksempel.

– Hvorfor gjør du det da?

Fordi jeg ønsker å drive gården som har gått i generasjoner videre. Hele familien jobber på dugnad og lever på at mannen i huset har inntekt utenfor gården. Og vi har veldig god hjelp av gamlemor og gamlefar.

Det er ingen bønder som blir rik på å drive gård i dag, og det må politisk vilje til for å verdsette norskprodusert mat i dette landet.