– Vi advarte mot det, og fikk dessverre rett

Mandag er Heimevernet på plass ved flere norske landanlegg. Den siste uken har beredskapen ved norske olje- og gassanlegg blitt høynet etter den antatte sabotasjen mot gassrørledningene Nord Stream i Østersjøen. Behovet for Sjøheimevernet har dermed blitt dratt opp igjen.

– For å si det veldig enkelt, vi fikk rett. Vi advarte mot det, og fikk dessverre rett, sier pensjonert kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen.

Han var leder av Sjøheimevernet og Sjøheimevernets Utdannings- og kompetansesenter, og mener det ble gjort en viktig jobb.

– Det var de som på en kostnadseffektiv og billig måte ivaretok Heimevernets behov på sjøsiden. Det nedlagte Sjøheimevernet var godt dimensjonert for å ivareta sjøsiden, og Norges sikkerhet burde prioriteres.

– Det er nå eller aldri

Sjøheimevernet kostet rundt 80 millioner kroner årlig å drifte, og Jacobsen håper politikerne nå reetablerer Sjøheimevernet.

– Rundt i samfunnet nå sitter det relativt frisk sjøheimevernkompetanse blant folk som ble dimittert eller gikk inn i landheimevernet. Det er nå eller aldri hvis vi skal hanke disse inn, for å bygge opp Sjøheimevernet hurtig. Om noen år er den kompetanse forvitret, og da tar det flere år å få den i gang igjen.

Avdekke mulige trusler

Rødt har foreslått at Sjøheimevernet gjenopprettes når statsbudsjettet for 2023 skal behandles. Nedleggelsen av Sjøheimevernet i 2017 var svært omstridt både politisk og blant folk i Forsvaret.

– Vi trenger flere øyne, ører, og soldater langs kysten for å følge med og avdekke mulige trusler mot Norge. Med Sjøheimevernet hadde vi tilgjengelig 130 båter, dykkere og over 2000 soldater som passet på, og dette trenger vi i en tid med økende spenning, sier partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, til NRK.

Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sikret flertall for beslutningen da langtidsplanen for Forsvaret ble behandlet.

Moxnes legger til at de viktigste verdiene til Norge ligger langs kysten, slik som olje, gass, strøm og nettkabler.

– Jeg støtter helhjertet forslaget om å reetablere Sjøheimevernet og håper det ikke går politisk prestisje mellom Ap, Høyre og Frp, sier Svein Jarle Jacobsen.

Mener Heimevernet beskytter kysten godt

Oberstløytnant Palle Ydstebø er hovedlærer ved Krigsskolen, og mener Heimevernet er godt skikket til å beskytte olje- og gassanlegg.

– Ja, det er de. Det er denne typen sikringsoppdrag Heimevernet har hatt tidligere, blant annet i Tromsø i forbindelse med de amerikanske ubåtbesøkene i år.

– Hvor viktig hadde det vært å ha Sjøheimevernet nå?

– Det ville jo ha utfylt den rollen Heimevernet nå har til lands. Men der har du også Kystvakten og andre operatører som gjør en jobb.

– Kommer Heimevernets innsats til å utgjøre en stor forskjell for å avverge et angrep?

– Det vil den. De vil være til stede ganske tydelig, og med sin kombinasjon av lokalkunnskap og den måten de operer på, med politiet og andre aktører, vil det legge press på enhver som vil prøve seg på disse områdene.

Vil ikke bruke ressurser på Sjøheimevernet nå

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ønsker ikke å si noe konkret om Sjøheimevernet bør gjenopprettet, men sier regjeringen vil styrke og videreutvikle Heimevernet som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet.

Christian Tybring Gjedde, Frps fraksjonsleder i utenriks- og forsvarskomiteen, mener fokuset må være på Forsvaret og samarbeidet med NATO.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsmann i Høyre, mener at en gjeninnføring av Sjøheimevernet må være faglig begrunnet. Videre sier han at Rødts forslag ikke er den eneste løsningen for å styrke evnen til å beskytte kritisk infrastruktur på norsk sokkel. Eksempelvis vil Sjøheimevernet ikke kunne beskytte kabler langt til havs og på dypt vann, legger han til.

Les mer utfyllende svar under: