Gasslekkasjene i Østersjøen

Både før og etter eksplosjonene ved Nord Stream 1 og 2 har flere mistenkelige droner blitt observert ved norske petroleumsanlegg. Politiet tror dronene er sendt ut for å spre frykt.

Her får du svar på hva som har skjedd og hvordan ekspertene tolker situasjonen.

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark mener alle det er sabotasje, men vil ikke rette anklagene mot noen. Den finske statsministeren Sanna Marin sa på en pressekonferanse onsdag kveld at hun mener en statlig aktør må stå bak. 

Polens statsminister har omtalt hendelsen som en eskalering av krigen i Ukraina. 

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener Russland står bak gasslekkasjene i Østersjøen. Han mener Russland vil presse Vesten til å droppe våpenstøtten til Ukraina.

Cecilie Hellestveit er konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet. Hun sier det er svært sannsynlig, men vanskelig å bevise at det er Russland som står bak. Hun mener angrepene på gassrørene i Østersjøen er nøye planlagt for å skape mest mulig uenighet blant landene som støtter Ukraina.

Russland sier selv at det ikke er dem som er ansvarlig for lekkasjene, og peker derimot mot USA.

Statsviter og forsker ved Oslo Met, Jørn Holm-Hansen sier det er vanskelig å se at Tysklands allierte kan stå bak eksplosjonen, selv om de har vært noen av de skarpeste kritikerne av Nord Stream. 

– Dette er et typisk eksempel på angrep hvor det er vanskelig (men ikke nødvendigvis umulig) å bevise hvem som står bak. Hvis det er Russland som står bak, har Kreml oppnådd å tilspisse situasjonen ytterligere. Og det er i tråd med de siste dagers utvikling med delvis mobilisering og manipulerte folkesavstemninger i Donetsk, Luhansk, Zaporizjzjja og Kherson, sier Holm-Hansen. 

– Dette handler ikke om kablene som sådan. Dersom Russland har gjort dette, vil det være for å sende et signal til europeiske land og USA som bistår Ukraina med våpen og på andre måter, sier Tobias Sæther, forsker i Ukraina-prosjektet ved Stabsskolen, Forsvarets høyskole.

– Dette signalet er første og fremst et signal ment for å skape usikkerhet og gjøre at politikere fra disse landene tenker seg om to ganger før man støtter Ukraina videre, alternativt øker støtten, mener han. 

Danmarks statsminister gikk tidlig ut og sa at det ikke regnes som angrep etter artikkel 5 i Nato-traktaten. 

Artikkel 5 i Nato-traktaten garanterer at dersom ett av medlemslandene blir angrepet, går hele alliansen inn militært for å forsvare det.

Eksperter NRK har snakket med har noe ulikt syn på dette. 

– Når det ikke er klart hvem som har gjort det, eller hvem det er rettet mot, er det vanskelig å si at det utløser en rett til selvforsvar eller for eksempel Natos artikkel 5, sier forsker Cecilie Hellestveit. 

Hellestveit synes plasseringen av eksplosjonene virker nøye utvalgt, og at det kan være ment for å splitte land som kan ha ulik holdning til Russland. 

Fredag ettermiddag kom Nato med en uttalelse om ødeleggelsene, der de blant annet skriver:

– Ethvert bevisst angrep mot alliertes kritiske infrastruktur vil bli møtt med en samlet og bestemt respons.

96 prosent av gassen i de to rørledningene var den kraftige klimagassen metan. Det er gassen i de hvite boblene man ser stiger opp til havoverflaten.

Norsk institutt for luftforskning har anslått utslippet til minst 80.000 tonn. Det er mer enn fire ganger det norske nasjonale årlige metanutslippet fra olje- og gassindustrien.

Gassen utgjør ikke noen fare for folk. Selv om det er store utslipp på kort tid, utgjør det heller ikke mye i klimasammenheng.

Klimaforsker Bjørn Samset ved klimastiftelsen Cicero viser til at fra energiproduksjon og fra landbruk slipper verden ut nærmere 1 million tonn metan per dag.

Dette bildet er fra Ekofisk-feltet i Nordsjøen, der de i slutten av september observerte droner rundt installasjonen for første gang.

Ansatte ved olje- og gassinstallasjonene, samt sjøfolk generelt er bedt om å være ekstra årvåkne og rapportere tilbake om mistenkelig aktivitet på norsk sokkel. Fra mandag 3. oktober bistår Heimevernet med beredskapen på olje- og gassanlegg langs kysten. Norge har også takket ja til tysk, fransk og britisk tilstedeværelse på norsk sokkel for å styrke sikkerheten. 

– Norsk olje og gass er en strategisk viktig ressurs for Europa. I den konteksten vi er i nå, er et russisk angrep på norsk petroleumsinfrastruktur et realistisk scenario. Russland har vist at de har kapasitet til å gjennomføre et slikt angrep, sier Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Samtidig er det et stort skritt opp å gå fra å ta sine egne, ikke operative, rørledninger til å ta en reell gassforsyning mot et Nato-land i Europa. Så jeg tror ikke det skjer i morgen, men dette scenarioet må vi ta på alvor, legger han til. 

Statsminister Jonas Gahr Store sier at de har ingen indikasjoner om direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at Norge ikke har bedt Nato om bistand per nå, men utelukker ikke at det kan bli aktuelt. 

Oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole Geir Hågen Karlsen mener også trusselen er reell. 

– Vi har en storkrig i Europa akkurat nå. Norsk gassforsyning er sannsynligvis det største og strategisk viktigste sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, sier han. 

Undersøkelser der eksplosjonene har skjedd kan først starte når rørene er tømt for gass. Eksperter NRK har vært i kontakt med, tror ikke man vil finne bevis for at Russland står bak, men man kan komme nærmere svaret. 

Det er den siste tiden blitt sett uidentifiserte droner nær oljeplattformer i Nordsjøen. Politiet mener det er mistenkelig aktivitet.

– En av tingene vi jobber med i slike saker er å finne ut om dette kan være fremmed etterretning, sier stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt.

Norske myndigheter vil fortsette å følge med på situasjonen, samtidig som beredskapen på norsk sokkel styrkes. Sikkerheten på norsk sokkel og rundt kraftforsyningen er skjerpet. Britiske, franske og tyske fartøy skal være med å øke sikkerheten.

Tirsdag 4. oktober ble det kjent at en britisk fregatt nå skal beskytte gassledninger i Nordsjøen. Storbritannia skal også kjøpe inn to spesialistskip for å beskytte slike rørledninger, hvorav det første skal være i drift innen utgangen av neste år. 

En rekke land i Europa jobber nå for å øke sikkerheten rundt undersjøiske kabler og rørledninger etter at kraftige eksplosjoner satte Nord Stream-gassledningene i Østersjøen ut av spill i forrige uke

Fredag forrige uke sendte Sverige og Danmark brev til FN i forkant av møtet i sikkerhetsrådet samme kveld. Temaet på møtet var gasslekkasjene i Østersjøen, der Sverige og Danmark orientere landene om situasjonen. Her fortalte de blant annet at de er sikre på at det var en bevisst handling, og at lekkasjene skyldes bruk av flere hundre kilo sprengstoff.

Landene sier de vil etterforske hendelsen for å få full klarhet i hva som har skjedd. 

I Norge var det fredag 30. september et lukket møte i den utvidede utenriks- og forsvarsskomiteen. Også tidligere forrige uke var det et møte i komiteen, da i forbindelse med sabotasjen av en gassledning i Østersjøen.

Send inn dine spørsmål til ekspertene i NRK Svarer.