Hopp til innhold

Gasslekkasjene i Østersjøen

Dette er saken
Oppdateres
Hva har skjedd?

Norge har styrket beredskapen ved norske energianlegg. Det skjer etter en rekke mistenkelige droneobservasjoner, og eksplosjoner i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Flere land mener eksplosjonene er sabotasje.

Hvem står bak?

Flere forskere mener det er sannsynlig at Russland står bak eksplosjonene i Østersjøen, men sier det er vanskelig å bevise. De berørte landene vil ikke spekulere i hvem som står bak. Russland selv sier det ikke er dem, og peker i stedet mot USA.

Hvor?

Både før og etter eksplosjonene ved Nord Stream 1 og 2 har flere mistenkelige droner blitt observert ved norske petroleumsanlegg. Politiet tror dronene er sendt ut for å spre frykt.

Her får du svar på hva som har skjedd og hvordan ekspertene tolker situasjonen.

Dette har skjedd

Noen uker før gasslekkasjen

Equinor slår alarm om ukjente droner i Nordsjøen etter å ha meldt fra til politiet om droneaktivitet rundt minst tre plattformer i Nordsjøen, skriver nettstedet Aldri Mer den 15. september. Observasjonene skal ha blitt gjort på Gullfaks C-feltet, Snorre A-feltet og særleg Johan Sverdrup-plattformen.

I løpet av helgen 16. til 18. september blir en uidentifisert drone observert på olje- og gassfeltet Gina Krog. 

Totalt er det fram til nå rapportert om minst seks observasjoner av uidentifiserte droner innenfor sikkerhetssonen til norske plattformer på norsk sokkel, skriver Stavanger Aftenblad.

Mandag 26. september, 02.03

Rystelser på 1,8 på Richters skala blir registrert ved Nord Stream 2 sørøst for Bornholm, ifølge seismolog Björn Lund ved Uppsala universitet.

Natt til 26. september

Det blir oppdaget et stort trykkfall på Nord Stream 2. Selv om leveransene fra Russland er stoppet, er det gass som står under trykk i rørene.

Morgenen 26. september

Mandag oppdages det et stort område med bobler som kommer opp av havet utenfor Bornholm, og de mistenkte lekkasjene er bekreftet.

Morgenen 26. september

De danske sjøfartsmyndighetene varsler om en sikkerhetssone på 5 nautiske mil (9,25 kilometer) rundt lekkasjen. 

26. september kl. 19.04

Det blir registrert rystelser ved Simrishamn ved Nord Stream 1. Rystelsen var på 2,3 på Richters skala, ifølge Uppsala universitet. Det norske skoleskipet Christian Radich er tilfeldigvis rett ved og kjenner lukten av gass

Kvelden 26. september

Nå oppdages det også trykkfall på Nord Stream 1. Det kommer oppdaterte navigasjonsråd for båter og fly over et større område.

27. september 09.00

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er med på å åpne gassrørledningen Baltic Pipe i Polen. Rørledningen forsyner Polen og Danmark med gass fra Norge.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen sier han tror det er en sammenheng mellom det som trolig er sabotasje mot Nord Stream-rørledningene og åpningen av rørledningen Baltic Pipe.

– Hvis det er Russland som står bak, noe jeg ikke kan bekrefte, tror jeg ikke det er tilfeldig at det skjer samme dag som vi åpner en ny gassledning fra Norge til Polen, sier Karlsen.

Morgenen 27. september

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier på en pressekonferanse at det er vanskelig å tro at lekkasjene på Nord Stream- rørledningene er tilfeldige. - Sabotasje kan ikke utelukkes, sier hun.

Senere tirsdag sier alle de nordiske statsministerne at de tror dette er sabotasje.

Morgenen 27. september

Statsministerne i norden er forsiktige med å rette anklager mot noen, men Polens statsminister peker i en retning. 

– Vi vet ikke detaljene i det som har skjedd, men vi at det har skjedd en sabotasje, noe som sannsynligvis vil si et nytt steg i eskaleringen av krigen i Ukraina, sier Mateusz Morawiecki under åpningen av rørledningen Baltic Pipe.

Formiddagen 27. september

Presset mot regjeringen øker etter at olje- og energiminister Terje Aasland sa sikkerheten var selskapenes ansvar. Senere på dagen sier han til NRK at regjeringen, politiet, Forsvaret og operatørene på norsk sokkel har vært i tett kontakt.

– På bakgrunn av dette har regjeringen satt i verk tiltak for å skjerpe beredskapen knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Noe av bakgrunnen er rapporter om økt droneaktivitet, sier Aasland.

28. september kl. 11.45

Russland avviser anklagene om at Russland står bak lekkasjene i Nord Stream 1 og 2.

– Det er ganske forutsigbart og også forutsigelig dumt å gi en stemme til denne type narrativer, forutsigelig dumt og absurd, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov.

Formiddagen 29. september

Lekkasje nummer fire bekreftes. Den ble først omtalt av Svenska Dagbladet onsdag kveld, og bekreftes av myndighetene torsdag. 

– Den var ikke kjent fra starten og er ikke synlig på radar siden den er mindre. Kystvakten så den da de kjørte med båt og fly i området. Jeg vet ikke nøyaktig når, men den var i alle fall kjent rundt lunsjtider tirsdag, sier Maria Boman ved den svenske Sjø- og flyredningssentralen til Aftonbladet.

28. september 18.00

Tillitsvalgte i Equinor og politikere på Vestlandet er uroet etter fremmed droneaktivitet ved norske anlegg.

Politiet har fått inn flere tips om ukjent droneaktivitet i løpet av 2022, og ber nå petroleumselskapet og publikum melde fra om mistenkelig droneaktivitet. 

30. september

Ny droneaktivitet har blitt observert i Nordsjøen, nærmere bestemt Ekofisk-området, forteller kommunikasjonssjef i Conoco Philips Elisabeth Fiveland. 

Administrerende direktør Steinar Våge i Conoco Philips opplyser til NRK at det for første gang at selskapet opplever droneaktivitet rundt deres installasjoner.

– Jeg vil ikke gå inn på distanse i forhold til installasjonene. Det ble observert, og vi rapporterte det til myndighetene.

 

3. oktober

Sikringsnivået i 19 norske havner heves.

På bakgrunn av økt trusselnivå har har Kystverket bestemt å heve sikringsnivået til nivå 2 på utvalgte havneanlegg. Direktoratet ber alle skip som skal innom 19 havner i Norge om å forberede seg.

Mandag morgen er Heimevernet på plass ved Kårstø i Tysvær i Rogaland. Carl Thomas Omnes (fremst) er korporal i innsatsstyrken.

6. oktober

Svensk politi sier åstedsundersøkelsene styrker mistanken om sabotasje. Russland reagerer på at de ikke får innsyn i etterforskningen, og sier det tyder på at Vesten har noe å skjule.

7. oktober

Ifølge Reuters har Norge sendt ut et skip for å undersøke gassrørledningen mellom Norge og Danmark på grunn av bekymring for sikkerheten. Verken Gassco eller Equinor ønsker å kommentere opplysningene overfor NRK.

Gassrørledningen Europipe II.

Dette sier ekspertene:

Er det sikkert at Russland står bak?

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark mener alle det er sabotasje, men vil ikke rette anklagene mot noen. Den finske statsministeren Sanna Marin sa på en pressekonferanse onsdag kveld at hun mener en statlig aktør må stå bak. 

Polens statsminister har omtalt hendelsen som en eskalering av krigen i Ukraina. 

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener Russland står bak gasslekkasjene i Østersjøen. Han mener Russland vil presse Vesten til å droppe våpenstøtten til Ukraina.

Cecilie Hellestveit er konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet. Hun sier det er svært sannsynlig, men vanskelig å bevise at det er Russland som står bak. Hun mener angrepene på gassrørene i Østersjøen er nøye planlagt for å skape mest mulig uenighet blant landene som støtter Ukraina.

 

Kan andre land stå bak?

Russland sier selv at det ikke er dem som er ansvarlig for lekkasjene, og peker derimot mot USA.

Statsviter og forsker ved Oslo Met, Jørn Holm-Hansen sier det er vanskelig å se at Tysklands allierte kan stå bak eksplosjonen, selv om de har vært noen av de skarpeste kritikerne av Nord Stream. 

– Dette er et typisk eksempel på angrep hvor det er vanskelig (men ikke nødvendigvis umulig) å bevise hvem som står bak. Hvis det er Russland som står bak, har Kreml oppnådd å tilspisse situasjonen ytterligere. Og det er i tråd med de siste dagers utvikling med delvis mobilisering og manipulerte folkesavstemninger i Donetsk, Luhansk, Zaporizjzjja og Kherson, sier Holm-Hansen. 

Hvorfor ødelegge rør ingen skal bruke til å sende gass?

– Dette handler ikke om kablene som sådan. Dersom Russland har gjort dette, vil det være for å sende et signal til europeiske land og USA som bistår Ukraina med våpen og på andre måter, sier Tobias Sæther, forsker i Ukraina-prosjektet ved Stabsskolen, Forsvarets høyskole.

– Dette signalet er første og fremst et signal ment for å skape usikkerhet og gjøre at politikere fra disse landene tenker seg om to ganger før man støtter Ukraina videre, alternativt øker støtten, mener han. 

Regnes eksplosjonene som et angrep?

Danmarks statsminister gikk tidlig ut og sa at det ikke regnes som angrep etter artikkel 5 i Nato-traktaten. 

Artikkel 5 i Nato-traktaten garanterer at dersom ett av medlemslandene blir angrepet, går hele alliansen inn militært for å forsvare det.

Eksperter NRK har snakket med har noe ulikt syn på dette. 

– Når det ikke er klart hvem som har gjort det, eller hvem det er rettet mot, er det vanskelig å si at det utløser en rett til selvforsvar eller for eksempel Natos artikkel 5, sier forsker Cecilie Hellestveit. 

Hellestveit synes plasseringen av eksplosjonene virker nøye utvalgt, og at det kan være ment for å splitte land som kan ha ulik holdning til Russland. 

Fredag ettermiddag kom Nato med en uttalelse om ødeleggelsene, der de blant annet skriver:

– Ethvert bevisst angrep mot alliertes kritiske infrastruktur vil bli møtt med en samlet og bestemt respons.

Hvor farlig er utslippene?

96 prosent av gassen i de to rørledningene var den kraftige klimagassen metan. Det er gassen i de hvite boblene man ser stiger opp til havoverflaten.

Norsk institutt for luftforskning har anslått utslippet til minst 80.000 tonn. Det er mer enn fire ganger det norske nasjonale årlige metanutslippet fra olje- og gassindustrien.

Gassen utgjør ikke noen fare for folk. Selv om det er store utslipp på kort tid, utgjør det heller ikke mye i klimasammenheng.

Klimaforsker Bjørn Samset ved klimastiftelsen Cicero viser til at fra energiproduksjon og fra landbruk slipper verden ut nærmere 1 million tonn metan per dag.

 

Er Norge truet?

Dette bildet er fra Ekofisk-feltet i Nordsjøen, der de i slutten av september observerte droner rundt installasjonen for første gang.

Ansatte ved olje- og gassinstallasjonene, samt sjøfolk generelt er bedt om å være ekstra årvåkne og rapportere tilbake om mistenkelig aktivitet på norsk sokkel. Fra mandag 3. oktober bistår Heimevernet med beredskapen på olje- og gassanlegg langs kysten. Norge har også takket ja til tysk, fransk og britisk tilstedeværelse på norsk sokkel for å styrke sikkerheten. 

– Norsk olje og gass er en strategisk viktig ressurs for Europa. I den konteksten vi er i nå, er et russisk angrep på norsk petroleumsinfrastruktur et realistisk scenario. Russland har vist at de har kapasitet til å gjennomføre et slikt angrep, sier Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Samtidig er det et stort skritt opp å gå fra å ta sine egne, ikke operative, rørledninger til å ta en reell gassforsyning mot et Nato-land i Europa. Så jeg tror ikke det skjer i morgen, men dette scenarioet må vi ta på alvor, legger han til. 

Statsminister Jonas Gahr Store sier at de har ingen indikasjoner om direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at Norge ikke har bedt Nato om bistand per nå, men utelukker ikke at det kan bli aktuelt. 

Oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole Geir Hågen Karlsen mener også trusselen er reell

– Vi har en storkrig i Europa akkurat nå. Norsk gassforsyning er sannsynligvis det største og strategisk viktigste sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, sier han. 

Hva skjer nå?

Undersøkelser der eksplosjonene har skjedd kan først starte når rørene er tømt for gass. Eksperter NRK har vært i kontakt med, tror ikke man vil finne bevis for at Russland står bak, men man kan komme nærmere svaret. 

Det er den siste tiden blitt sett uidentifiserte droner nær oljeplattformer i Nordsjøen. Politiet mener det er mistenkelig aktivitet.

– En av tingene vi jobber med i slike saker er å finne ut om dette kan være fremmed etterretning, sier stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt.

Norske myndigheter vil fortsette å følge med på situasjonen, samtidig som beredskapen på norsk sokkel styrkes. Sikkerheten på norsk sokkel og rundt kraftforsyningen er skjerpet. Britiske, franske og tyske fartøy skal være med å øke sikkerheten.

Tirsdag 4. oktober ble det kjent at en britisk fregatt nå skal beskytte gassledninger i Nordsjøen. Storbritannia skal også kjøpe inn to spesialistskip for å beskytte slike rørledninger, hvorav det første skal være i drift innen utgangen av neste år. 

En rekke land i Europa jobber nå for å øke sikkerheten rundt undersjøiske kabler og rørledninger etter at kraftige eksplosjoner satte Nord Stream-gassledningene i Østersjøen ut av spill i forrige uke

Fredag forrige uke sendte Sverige og Danmark brev til FN i forkant av møtet i sikkerhetsrådet samme kveld. Temaet på møtet var gasslekkasjene i Østersjøen, der Sverige og Danmark orientere landene om situasjonen. Her fortalte de blant annet at de er sikre på at det var en bevisst handling, og at lekkasjene skyldes bruk av flere hundre kilo sprengstoff.

Landene sier de vil etterforske hendelsen for å få full klarhet i hva som har skjedd. 

I Norge var det fredag 30. september et lukket møte i den utvidede utenriks- og forsvarsskomiteen. Også tidligere forrige uke var det et møte i komiteen, da i forbindelse med sabotasjen av en gassledning i Østersjøen.

 

 

 

Lurer du på mer?

Send inn dine spørsmål til ekspertene i NRK Svarer.