Norge tjener nærmere én milliard på filminnspillinger – kunne vært doblet

Filmproduksjoner på norsk jord er god butikk, men summen kunne vært mye høyere om filmsøknader ikke ble avslått og kulturdepartementet satset mer på støtteordningen, mener NHO.

Esai Morales og Tom Cruise på et tog på Marstein i Romsdalen. Trente kampscener her.

KAMPSCENER: Denne uken trente skuespillerne Esai Morales og Tom Cruise kampscener. Det skjedde på et tog på den nedlagte jernbanestasjon «Marstein stasjon» i Rauma kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Arnt Morten Olsen

For å lokke til seg store utenlandske filmaktører, frister land med penger, eller en såkalt refusjonsordning – der de får igjen en del av pengene de har brukt på filminnspillingen.

– Takket være filminsentivordningen er nettopp denne produksjonen her i Norge, sa kulturminister Abid Raja da han besøkte Tom Cruise på Åndalsnes i forrige uke.

Gjennom ordningen får hver produksjon igjen 25 prosent av det de har brukt.

Innspillingen av «Mission: Impossible 7» vil med stor sannsynlighet, ifølge opplysninger og Norsk filminstitutt (NFI), legge igjen 200 millioner kroner i Norge. NFI har dermed gjennom denne ordningen tilbudt produksjonen inntil 50 millioner kroner i refusjon.

Tom Cruise hoppet fra Helsetkopen.

KAN SE HAN IGJEN: Tom Cruise sa til Abid Raja at han vurderte å komme tilbake til Norge for å filme. Da kan andre filmer bli nedprioritert, siden de legger igjen mest penger.

Foto: Geir Olsen / NTB/Scanpix

Innspillinger for én milliard har fått avslag

Refusjonsrammen som utdeles på filmprosjekter i Norge er i 2020 på 68 millioner kroner. Når «Mission: Impossible 7» får 50 millioner, er det kun 18 millioner igjen til andre produksjoner. Derfor får mange avslag.

– Interessen er vesentlig større enn den potten som vi har tilgjengelig, og da er vi nødt til å gjøre en utvelgelse av prosjekter som kvalifiserer for ordningen, sier produksjonsrådgiver i NFI, Tina Beate Goa Fagerheim.

Siden 2016 har insentivordningen tiltrukket produksjoner til Norge på totalt 1,1 milliard kroner gjennom å tilby en refusjonsramme.

Hvis ordningen ikke hadde hatt et avgrenset budsjett, kunne filmaktiviteten i Norge vært nesten dobbelt så stor:

Til sammen har Norge gått glipp av filminnspillinger til en verdi på over én milliard kroner, viser tall fra NFI.

For det er flere kvalifiserte søkere som har fått avslag. I 2019 søkte for eksempel sesong to av «Frozen Planet» fra BBC om en refusjonsramme. De tapte konkurransen og store deler av potten gikk til innspillingen av James Bond:

FROZEN PLANET

KUNNE SPILT I NORGE: Frozen Planet 2 var godt kvalifisert og søkte om en refusjonsramme i 2019, men fikk avslag på grunn av at James Bond tok store deler av potten. Her fra sesong 1.

Foto: Jason Roberts / Ap

– Uten insentivordning, ingen filming

Når de store internasjonale filmene ønsker å komme til Norge, blir det mindre igjen til de andre prosjektene som vil benytte seg av ordningen.

Om de som får avslag fortsatt velger å filme i Norge er ikke sikkert, men ifølge NFI har mange produsenter og strømmetjenester en policy der de kun velger å gå til land som tilbyr insentivordning.

– Det vil si at et avslag fra den norske insentivordningen kan gjøre at filmprodusentene velger å nedprioritere å filme i Norge, sier Fagerheim.

Og det kan stemme – for i 2016 hevdet produsenten for netflix-filmen «Downsizing» at produsenter ikke ser på landet hvis det ikke har en insentivordning. Det opplyser også Per Henry Borch, linjeprodusent i selskapet True North Norway, som står for «Mission: Impossible»-innspillingen.

– Uten insentivordning, ingen filming, sier han.

James Bond - No time to die (B25) skjermbilde fra traileren på youtube. Her fra innspillingen i Nittedal.

FRA JAMES BOND: I 2019 var James Bond i Norge og spilte inn scener i Nittedal og på Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal. Her i Nittedal. Innspillingen la igjen 60,2 millioner i Norge.

Foto: SKJERMBILDE TRAILER YOUTUBE

Sammenlignet med andre land, er potten til Norge liten. På Island er det for eksempel åpent for alle til å søke uansett budsjett. De har også en fri søknadsfrist, viser en oversikt fra «GII».

Det er det ikke i Norge. Hvis noen ønsker å filme i Norge i 2021, går søknadsfristen ut i november 2020.

Det kan også ha ført til at færre får muligheten til å filme her, sier Fagerheim.

– Det blir en mindre fleksibilitet i ordningen når vi må ha en årlig søknadsfrist. Vi står i fare for å miste noen av de store internasjonale produksjonene som ordningen faktisk er tiltenkt å tiltrekke, sier hun.

Produksjonsrådgiver i Norsk filminstitutt, Tina Beate Goa Fagerheim.

STOR INTERESSE: Produksjonsrådgiver i Norsk filminstitutt, Tina Beate Goa Fagerheim, sier potten er for liten sammenlignet med den interessen de opplever.

Foto: Ida Meyn / NFI

– Altfor lite penger

Norske bedrifter tjener godt på at store Hollywood-filmer kommer hit til landet.

– Nå har vi en unik mulighet til å skape en stor industri i Norge, sier seniorrådgiver i NHO Møre og Romsdal, Pål Bakke.

Bakke frykter produsenter heller vil reise til land som Island fordi de har en bedre ordning.

– Insentivordningen er veldig bra for å dra store produksjoner hit, men det er altfor lite penger. Dette er vel investerte penger av myndighetene – når vi hører hvor mye penger de legger igjen i samfunnet ellers.

Kulturdepartementet fordeler pengene, men det mener Bakke at kanskje burde endres.

– Kanskje filmindustri er så stort at det er næringspolitikk i stedet, og at næringsdepartementet bør ta over forvaltningen, og spytte mye mer penger inn slik at vi kan lokke til oss flere store filmproduksjoner, sier han.

Pål Bakke

VIL ENDRE ORDNINGEN: Pål Bakke i NHO mener det er for lite penger som filmaktørene får tilbakebetalt.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Vil se nærmere på det

Siden 2016 har potten økt fra 45 millioner til 68 millioner kroner.

I 2019 sa kulturdepartementet at de vurderte å øke filminsentivordningen, men det skjedde ikke. Budsjettet for ordningen ble satt til 68,36 millioner kroner i 2019 og 2020.

Summen som «Mission: impossible» legger igjen er et argument som kulturdepartementet vil se nærmere på når budsjettet kommer den 7. oktober, sier Raja.

– Det er mange grunner til å øke filminsentivordningen. Det er en av de tingene som vi kommer til å vurdere i forbindelse med budsjettet.

– Jeg kan ikke si noe om det før vi har lagt frem budsjettet, sier han.

Abid Raja og Tom Cruise på Åndalsnes i Rauma.

MØTTE TOM CRUISE: Abid Raja (t.v.) og Tom Cruise (t.h.) i forrige uke. Raja sier de skal se på insentivordningen når de får statsbudsjettet.

Foto: Kulturdepartementet