Hopp til innhold

Når ryggen verker vet de at været blir dårlig

Høsten kan være fargesprakende vakker, men for noen oppleves den fargerike årstiden som turbulent og smertefull.

Kvinne som sitter på benk i skogen omgitt av høstløv

Når lufttrykket faller raskt er det ofte et tegn på at det er uvær i vente. Da kan man ofte høre folk si: Jeg kjenner det på gikta! Værsyk er et annet begrep, og dette er faktisk ikke tull.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Elsa Iversen Mo og Sigrid Steinnes

Sigrid Steinnes og Elsa Iversen Mo har kunnet varsle været nesten hele livet bare ved å kjenne på kroppen.

Foto: Norsk revmatikerforbund

Begrepet "å kjenne det på gikta" er allment kjent. Noen kjenner det mer enn andre, og verst er det noen dager før snøen kommer dalende.

Mange forbinder høsten med vissent løv som danser i stormen, varme drikker og ull innerst. Det gjør ikke Elsa Iversen Mo og Sigrid Steinnes fra Ørsta. Begge er veldig plaget av værsyke, og store deler av den kalde delen av året har de smerter som sprer seg over hele kroppen.

– Før lo mannen min av meg når jeg sa at jeg kjente at det kom et værskifte om et par dager. Da sto sola gjerne høyt på himmelen, men hver eneste gang klarte jeg å spå været, forteller Elsa.

Nå stoler mannen hennes mer på henne enn værmeldingene.

Værsyke, som kan virke som en fjern myte, finnes i aller høyeste grad. Noen mennesker kjenner endringer i lufttrykket ved at de får smerter i kroppen. Dette er gjerne folk med skjelett- eller leddproblemer, som kan være forårsaket av gamle skader eller revmatisme.

Lever med smertene

Kvinne sitter på benk i skogen med høstløv rundt seg

Vanligvis merker ikke friske folk trykkforandringer, og det har derfor blitt spekulert i om det er betennelse eller hevelser i leddene som påvirkes av trykket.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Både Elsa og Sigrid er revmatikere, og har lært seg å leve med den smertefulle måten å melde været på. Begge forteller om veldig tunge og trasige dager. Hodet følger ikke med, og det er vanskelig å i det hele tatt bevege kroppen.

– Tre dager før et værskifte blir jeg voldsomt stiv i hoftene og ryggen.

Det er torsdag, og Elsa har tatt turen til Norsk Revmatikerforbunds kontor i Ørsta. Hun har en spesielt dårlig dag, men klarte å samle krefter nok til å møte andre likesinnede over en kopp kaffe og et kjeks eller to.

Vil ikke flytte til varmere strøk

Været i sunnmørskommunen er grått, slik som det ofte er, og det er ikke bare Elsas kropp som tyder på at været kommer til å bli enda surere. Men flytte vil hun ikke.

– Jeg reiser av og til til Spania for å få litt varme. Jeg kom nylig hjem fra en toukers ferie. Før jeg reiste ned slet jeg med store smerter, men da jeg kom meg ut i den behagelige temperaturen ble formen kjempefin, forteller Elsa.

Revmatisme er en samlebetegnelse for rundt 200 forskjellige sykdommer, som ofte omtales som muskel- og skjelettsykdommer.

Fra spøk til alvor

Sigrid Steinnes

Sigrid Steinnes verker veldig i leddene når været snur.

Foto: Norsk revmatikerforbund

Smertene strømmer ofte gjennom muskler, senefester, huden og lungene. Ingen av dem vet hvordan det virker, men det virker.

Sigrid forteller at hun ofte fryser veldig dagene før snøen kommer. Hun er på sitt 83. år, og har kjent på værsyken siden hun var ung. Også hennes familie brukte å spøke med at det eneste de kunne bruke henne til var å melde været.

– Jeg gikk veldig ofte med hendene i lomma fordi jeg frøs. De visste i alle fall hva salgs vær som var i vente da, sier hun med glimt i øyet.

Alle berørte av revmatisme

Hele 300 000 nordmenn har fått stilt en revmatisk diagnose og nesten hver eneste norske familie er berørt av denne plagen. Fylkessekretær for Norsk Revmatikerforbund i Møre og Romsdal, Karen Høydal, forteller at været ofte er avgjørende for hvordan dagen til en revmatiker blir.

– De fleste blir stive og dårlige allerede fra morgenen av, og trenger mye mer tid for å komme seg opp og ut enn andre, sier Høydal.

Karen Høydal i Norsk revmatikerforbund

Karen Høydal i Norsk Revmatikerforbund sier at fysisk aktivitet er avgjørende for å redusere revmatiske smerter.

Foto: Norsk revmatikerforbund

Det finnes et lokallag for forbundet i nesten hvert eneste tettsted i Norge. Der får likesinnede samles for å snakke, trene, svømme i varme basseng eller for å dra på turer sammen.

– Folk står på venteliste for å få være med på treningene i svømmehallen. Et basseng på 34 grader frister veldig når man er stiv og støl.

En folkesykdom

Mange opplever å være værsyk, men ikke alle klarer å oppdage hva slags sykdom de egentlig har. Man vet ikke egentlig hvorfor man kan kjenne variasjoner i trykket.

– Fysisk aktivitet og varme kan redusere smertene, sier Høydal, og legger til at vanlige reseptfrie smertestillende tabletter ofte hjelper.

American Academy of Orthopaedic Surgeons lurer på om det er nervene rundt leddene som er så sensitive for trykkfall.

Vanligvis merker ikke friske folk trykkforandringer, og det har derfor blitt spekulert i om det er betennelse eller hevelser i leddene som påvirkes av trykket.

Man bør prøve å holde seg i bevegelse om smertene ikke er altfor store. Særlig ved leddsmerter, fordi en rolig livsstil svekker musklene, og det kan forverre smertene.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL