Flere kan få dyr revmatisme-medisin

Flere revmatisme-pasienter kan få et bedre liv via tilgang til kostbar medisin, som følge av et nytt norsk forskningsprosjekt. Gerd Jenny Aanerud løp for første gang på ti år dagen etter at hun begynte på medisinen.

Fotomontasje med Gerd Jenny Aanerud og Diakonhjemmet

Leddgikt-syke Gerd Jenny Aanerud har fått et helt nytt liv med det kostbare revmatisme-legemiddelet som forskere ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo nå skal teste en billigere variant av.

Foto: Montasje / NRK

Hele 300.000 nordmenn har fått stilt en revmatisk diagnose, ifølge Norsk Revmatikerforbund .

Én av dem er Gerd Jenny Aanerud, som har hatt leddgikt i over 30 år. Biomedisinen hun får hemmer betennelsesreaksjoner i kroppen som gir hovne, vonde ledd.

– Dagen etter at jeg hadde fått biologisk medisin for første gang, så løp jeg nedover korridoren. Og da hadde jeg ikke løpt på 10 år, forteller Aanerud til NRK.

100.000 kroner årlig per pasient

Gerd Jenny Aanerud har leddgikt

Gerd Jenny Aanerud har hatt svært god effekt av revmatisme-medisinen. Hun håper det norske forskningsprosjektet vil bidra til at legemiddelet blir billigere og mer tilgjengelig for revmatikere.

Foto: Katrin Hellesnes / NRK

Selv om biologiske legemidler kan gi pasienter med revmatisme et bedre liv, er prisen så høy at mange land ikke har råd.

Norge brukte i fjor 1,7 milliarder kroner på denne typen medisin. Medisiner til én pasient kan koste over 100.000 kroner pr år.

I dag har Aanerud 45 prosent stilling som lærer - mer enn hun har kunnet jobbe på mange år:

– Jeg jobber med voksenundervisning i en gammel bygning i Oslo, med mange trapper. Det går fint. Jeg kommer meg opp om morgenen, kommer meg ned trappene når jeg er ferdig. Så kjører jeg hjem, det er deilig! Det føles godt å kunne jobb og å være til nytte, forteller leddgiktrammede Aanerud.

Norge er det landet, eller blant de landene i verden som bruker mest av disse legemidlene.

– Så pasienter i Norge er heldig stilt i forhold til mange andre land i Europa, sier professor Tore Kvien, som leder revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Norsk prosjekt vekker oppsikt

Nå skal professor Kvien lede et forskningsprosjekt som vekker oppsikt.

– Vi håper å kunne vise at det å skifte fra et originallegemiddel til et biotilsvarende legemiddel er trygt og effektivt, og at man dermed kan spare samfunnet for store utgifter, sier Kvien.

Og kanskje enda viktigere:

– Når man da sparer kostnader, så øker man også tilgjengeligheten for legemidlene i land med dårligere samfunnsøkonomi. Det er særlig land i Øst-Europa, men det er også ulikheter i Vest-Europa, påpeker prosjektlederen.

I forskningsprosjektet deltar pasienter som bruker et av de dyre biomedisinene mot revmatisme. Deltakerne blir delt i to grupper. Halvparten skal bytte ut medisinen sin med en rimeligere biovariant, resten fortsetter med originalpreparatet.

Det norske revmatisme-prosjektet har fått mye oppmerksomhet utenfor landegrensene.

– Dels er det på grunn av forventingen om å kunne vise at det er trygt å skifte fra originallegemiddel til til en rimeligere variant, som da vil kunne spare kostnader i mange land, forklarer professoren.

– For lite forskning på revmatisme

Tone Granaas

Tone Granaas i Norsk Revmatikerforbund sier det er behov for langt mer forskning på revmatisme.

Foto: Grønn Hverdag

– Jeg var helt i ekstase, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, smiler Gerd Jenny Aanerud mens hun forteller NRK om sin oppstart med det dyre revmatisme-legemiddelet.

Generalsekretæren i Norsk Revmatikerforbund, Tone Granaas, er glad for at det nå blir forsket på en billigere variant av denne medisinen.

– Pasienter med muskel og skjelettlidelser og revmatisme er en lite prioritert pasientgruppe. Denne gruppa alene står for ca 40 prosent av sjukefraværet. Likevel brukes bare rundt 4-5 prosent av forskningsbudsjettet på forskning som kan gagne disse pasientene, sier hun.

– VIrker bare for én av tre

Det er imidlertid bare én av tre revmatikere som har garantert utbytte av den medisinen som norske forskere nå skal teste en billigere variant av , ifølge Revmatikerforbundet.

For en tredel av pasientene er effekten usikker og for den siste tredelen vet man at dette legemiddelet ikke utgjør noen medisinsk forskjell.

– Vi må ha forskning også på andre medikamentelle innsatser som er viktige for revmatikere. Slik forskning er det svært lite av i dag, sier generalsekretær Granaas.

Revmatisme-rammede Aanerud ser gjerne at biolegemidler blir tilgjengelig for flere. Hun vet så alt for godt hvordan livet er uten.

– Umulig å kneppe knapper, umulig å ta på seg sko. Det er veldig vondt å gå, og det er vondt å stå opp av senga. I det hele tatt, da er ikke dagen bra og du klarer ikke å jobbe, forteller hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger